Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

«Ordene som forandrer alt»

Distriktssjef David Hemmingsen, Distriktskontor Oslo, Kreftforeningen. Foto: KREFTFORENINGEN

KOMMENTAR: – Noen kreftformer er det svært få som overlever. Nå må vi ta grep slik at flere får høre ordene: Du kommer til å overleve.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 09.03.2019 kl 08:06

I fjor fikk 276 personer i Oslo lungekreft. Per Otte er en av de. Fem år etter kreftdiagnosen er han i god form og lever et godt liv. Det er ingen selvfølge. Så få som to av ti overlever lungekreft.

Mange av disse pasientene får en svært tung beskjed: Sjansen for at vi kan redde livet ditt er minimal. Eller enda verre: Det er ingenting vi kan gjøre. Du vil få god, lindrende behandling.

Kreftbehandlingen har gjennomgått en enorm utvikling de siste tiårene. 7 av 10 overlever sin kreftsykdom. Men bak statistikken skjuler det seg store forskjeller. Lungekreft er bare én av mange kreftformer som har lav overlevelse. Bukspyttkjertelkreft, hjernekreft og eggstokkreft er andre eksempler.

Årsaken til den høye dødeligheten er kompleks. Ofte er det vanskelig å oppdage disse kreftformene fordi de har diffuse symptomer, og ikke kan kjennes som en kul utenpå kroppen. Når sykdommen oppdages har den ofte rukket å spre seg til vitale organer.

Noen av kreftformene er vanskelig å behandle. Dessuten har ikke alle diagnosene like store og etablerte forskningsmiljøer som flere andre kreftformer. Det gjør at de ikke hevder seg i konkurransen om forskningsmidler, og fremskrittene uteblir.

Kreftformer med lav overlevelse skriker etter et større løft. Nå må vi ta grep. Derfor skal pengene vi samler inn under årets innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft øremerkes kreftformer som få overlever. Behovet for mer kunnskap er stort. Og det er grunn til å tro at et felles krafttak vil bidra til at flere overlever i fremtiden.

Opparbeidelsen av solide forskningsmiljøer er grunnen til at vi i dag kan sende små kameraer gjennom menneskekroppen eller utføre kikhullsoperasjoner i stedet for å åpne opp hele magen.

Hele tiden, år etter år, blir vi overrasket over gjennombruddene som gjøres innenfor forskning. Det er slike wow-øyeblikk vi sikter mot. Kanskje vil det utvikles nye metoder for å oppdage kreftformer med lav overlevelse tidligere. Vi er utålmodige og fulle av pågangsmot.

Derfor håper jeg du tar godt imot bøssebærerne våre, eller støtter de på deres digitale innsamling på våre hjemmesider. De mange tusen frivillige i Oslo mobiliserer ikke bare for de vi har mistet, men for oss alle sammen. Slik at flere skal få oppleve den aller beste følelsen i livet: Beskjeden om at du får leve videre.

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.
David Hemmingsen, Distriktssjef Kreftforeningen, Distriktskontor Oslo.

LES OGSÅ: Med kreft i lunger, skjelett, lever og lymfer, var det lite håp for Per Otto, i 2014, her er han på jobb for Skiforeningen, i mars 2019.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...