Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Gladnyhet til alle eplehageutbyggere:

«Snauhogst får få eller ingen konsekvenser»

EKSEMPEL PÅ SNAUHOGST: Ingen spor etter trær her. Innfelt trær som ble felt. Foto: AKERSPOSTEN

KOMMENTAR: En stund trodde man trevernet i småhusplanen hadde betydning, men enkelte eplehageutbyggere vet hva som lønner seg.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

En stund så trodde man at trevernet i småhusplanen skulle beskytte de gamle trærne i eplehagene rundt i byen. Trevernet kom i forbindelse med revisjonen av småhusplanen i 2013, etter at flere tomter i småhusområdene ble renset for trær før byggesøknad ble sendt Plan- og bygningsetaten.

En av de mer kjente eplehageutbyggerne sa til Akersposten i 2010: – Hele byggeprosjektet kan gå i vasken på grunn av trær. Hvis man fritt kan felle trærne på en eiendom, er det bare å gjøre det. Det er ingen bestemmelser eller lovhjemmel som kan hindre dette. Det lønner seg å felle trærne så raskt som mulig, og fortsatte: – Det var snakk om stygge gamle grantrær, som tok masse lys. Hva slags verneverdi har det?

Det var jo klar tale, men falt i dårlig jord i byråd og bystyre etter hvert som praksisen grep om seg. Fra 2013 måtte man altså søke om å felle trær med omkrets 90 cm eller mer, målt en meter over bakken.

Det gikk en stund før utbyggere tok sjansen på å fortsette tradisjonen med å snauhogge tomtene før byggesøknad. Men de mest innovative eplehageutbyggerne har igjen tatt sjansen på snauhogst, for å se hvilke konsekvenser dette får. Samtidig bedyrer at de ikke hadde lest småhusplanen godt nok før snauhogsten. Straffen for å ta ned store trær er så liten og ynkelig at nå er det egentlig fritt fram igjen.

I småhusplanen står også: «Nye tiltak skal plasseres slik at større trær bevares. Med større trær menes trær med stammeomkrets over 90 centimeter, målt 1 meter over terreng. Det skal avsettes plass på eiendommen i plan og dybde til utvikling av rotsystem og krone. Treets rotsone regnes som største omkrets for treets krone. Tiltak eller byggegroper innenfor denne sonen tillates ikke.»

I verste fall må du kanskje replante noen trær omtrent der hvor de mer enn 100 år gamle trærne sto. Ingen gidder å etterse om de nye byggene kommer i konflikt med rotsonen til de felte trærne. De smarteste utbyggerne har naturligvis brukt stubbefreser og så lagt på jord og vips, hvor var det det treet nøyaktig sto? Du risikerer naturligvis et overtredelsesgebyr fra 10.000 kroner og oppover for fellingen, avhengig av omfanget, men hva gjør vel det når du kan få på plass et bygg som du kan selge for noen titalls millioner. Det er snakk om områder hvor boliger kan gå for opp mot 100.000 kroner per m2.

Når du så selger boligene, kan du fortelle det nye sameiet at det kan lønne seg å ta de nye trærne før de blir for store. De har i prinsippet ingen beskyttelse. Det var vel ikke intensjonen med den reviderte småhusplanen? Det er snakk om verdifull kulturhistorie i småhusområdene som forsvinner og snakket om å bevare biologisk mangfold blir nettopp bare snakk, når konsekvensene for «lovbryterne» blir små.

Noen har tatt til orde for at det bør replantes med store trær, noe som svir for lommeboken. «– Vi kan gi overtredelsesgebyr og pålegg om retting, altså replanting av trær på omtrent samme størrelse. I ytterste konsekvens kan vi politianmelde flere», sa etatsdirektør Ellen S. de Vibe i 2016.

I stedet kommer det noen stusselige kvister som en arborist skal etterse et par år, som man håper skal oppnå samme størrelse som de originale trærne om hundre år. Og som man sier, om hundre år er allting glemt og disse kvistene som kan vokse seg store nok til å skygge for sol eller utsikt, er garantert fjernet for lengst.

En beboer i vårt område forteller om et tre som ble gjenplantet på samme sted som et større tre som var ulovlig felt. Etter kort tid var treet flyttet 10-15 meter til siden. Hva gjør vel det? Kanskje ingenting. Fremtidig utsikt var sikret og ingen hadde vondt av det. Arboristen som hadde ansvaret for treet, konstaterte bare at det unge treet fortsatt var helt og friskt, så da så.

Apropos arborister. De har en selvstendig plikt til å sjekke om treet eller trærne de skal felle er tillatt felt. Eller som Fylkesmannen sier: «At det kan foreligge restriksjoner i reguleringsplaner som gjelder trær og vegetasjon kan etter vår vurdering ikke være ukjent for en arborist. I alle tilfeller må det kunne forventes at et profesjonelt foretak avklarer og sjekker gjeldende reguleringsplan for en eiendom, når de påtar seg et oppdrag. Det å ikke gjennomføre en slik kontroll vil etter vårt syn kvalifisere som uaktsom opptreden i seg selv.»

Det betyr at tomteeier skal kunne fremlegge en tillatelse fra Plan- og bygningsetaten om at tiltaket er søkt og godkjent. Men hvem bryr seg? Noen vil ikke risikere å miste kontrakter med for eksempel en utbygger for en slik bagatell. PBE kommer aldri til å sjekke hvem som har begått selve handlingen.

Plan- og bygningsetaten skriver i forbindelse med en klagesak: «I angjeldende sak ble det felt trær på tomten før søknad om byggetiltak ble innsendt. Etaten anser det som uhensiktsmessig å kreve søknad om dispensasjon for trær som allerede er felt. Dog er det i denne saken stilt krav om re-planting av trær.»

I en annen klagesak skriver PBE: «Deler av ulovligheten er opphørt». Etaten hadde gitt rammetillatelse for bygging på tomten og skriver: «Vår godkjenning av tiltakenes plassering, medfører at seks av trærne tillates felt (Altså de som allerede er felt – journ.anm.) Det vil si at deler av pålegget er etterkommet. Pålegget gjelder nå at de resterende trærne som er vist på utomhusplan E-60 som må plantes på nytt, i tråd med vilkårene gitt i pålegget.»

Etaten avslutter med: «Tvangsmulkten reduseres. Siden deler av ulovligheten er rettet, reduserer vi samtidig tvangsmulkten med en tredjedel, til 20.000 kr.»

Det betyr altså at utbygger ikke har gjort noe galt i forbindelse med at seks av trærne ble ulovlig felt, fordi han har fått rammetillatelse for det området trærne sto i etterkant. Dermed er ulovligheten rettet. Det er jo en litt artig vri. Det betyr altså, snauhogg tomten og se hvor mye av det som blir ulovlig. Resten er det bare å gjenplante og eventuelt fjerne om noen år.

Hurra for vernet. Dette er en flott praksis som alle eplehageutbyggere kan kopiere, men husk samtidig å si at du ikke ante at det var slike restriksjoner i småhusplanen. Oppsummert. Ikke bli overrasket om du våkner en morgen og oppdager at det ikke er et fuglekvitter å høre fra nabotomten. Men det er lov å bli litt lei seg.

Dette innlegget ble først publisert i Akersposten, lokalavisen for bydelene Vestre Aker og Ullern.

DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til meninger@nab.no!

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...