«Sørkedalsbøndene støtter Maridalsbøndene»
Foto: Christian Fredrik Borg
MENINGER: Forpakterne i Maridalen må få mulighet til å kjøpe gårdene, men en salgsprosess kan ta lang tid. Derfor må forutsigbare forpakteravtaler på plass nå.
Publisert: 22.03.2021 kl 11:27
Oslo kommune eier og forpakter bort 9 av de 13 aktive gårdsbrukene i Maridalen. Kommunen kjøpte gårdene i perioden 1889-1923 av hensyn til drikkevannet. Gårdbrukerne overlot eierskapet til kommunen i den tro at familiene skulle få fortsette å drive gårdene.
Miljøpartiet de grønne i Oslo vil nå ha forpakteravtalene på anbud ved generasjonsskifte, ut fra argumentet om «rettferdig konkurranse». Det er et signal til dem som har tatt ansvar for gårdene om at innsatsen de har gjort ikke blir verdsatt. Og når ble MDG så opptatt av det frie markeds konkurranse?
Byrådet velger å se vekk fra det tungtveiende hensynet til bondefamilienes tilhørighet til gårdene de forpakter. I Sørkedalen fikk husmennene/leilendingene kjøpe gårdene av Nordmarksgodset på 1950-tallet til ut på 1980-tallet etter dom. Begrunnelsen var familienes tilhørighet til gårdene. Å se bort fra tilhørighet er direkte i strid med god forvaltningsskikk og norsk lovtradisjon.
Det er unikt for en hovedstad å ha to aktive jordbruksbygder få kilometer fra bysentrum. Vi som er bønder i Sørkedalen merker at byfolket er blitt mye mer positive til jordbruksdriften her. Vi er glade for å se at politikere fra de fleste partier nå støtter Maridalsbøndene og ser verdien av å ha tradisjonelle jordbruksmiljø i hovedstaden.
Samtidig har det sine små og store utfordringer å være bonde i en storby. For eksempel må vi ha høy toleranse for folk og hunder som går over nysådde jorder eller bugnende kornåkere. Et langt større problem er å kjempe mot aktører som er mye større og sterkere enn oss.
Dette har både Sørkedølene og Maridølene lang erfaring med. På 1970-tallet kjempet Maridalsbøndene mot kommunens planer om å rive de fleste boligene og gårdene. Rundt 1990 startet en langvarig kamp mot etablering av golfbane. Den endte med at Maridalen fikk status som landskapsvernområde i 2001.
Sørkedalen Bonde- og Småbrukarlag har brukt mye tid på å støtte husmenn/leilendinger i Sørkedalen og Nordmarka som ville kjøpe slektsgården fra Løvenskiold. Der familier har drevet gårdene opptil fire generasjoner og holdt hus, jord og skog vedlike i over 100 år.
I saksutredningen fra Oslo kommune står det at formålet med forpaktningskontraktene har vært å sikre Maridalsvannet som drikkevannskilde, samtidig som gårdene drives på en jordbruksmessig forsvarlig måte for å ivareta bygdekulturen og det opprinnelige kulturlandskapet i Maridalen.
Oslo skal være stolte over at bøndene i «Den fagre Maridal» har holdt kulturlandskapet vedlike - ikke straffe dem.
24. mars skal saken om forpakteravtalene i Maridalen opp i Bystyret. Sørkedalen Bonde- og Småbrukarlag forventer at Bystyret viser handlekraft og opprettholder tradisjonen med at forpakteravtalene videreføres til neste generasjon, så lenge kommunens krav om 3-årig agronomutdanning og egnethet er oppfylt. Forpaktningsavgift og øvrige bestemmelser i kontraktene må også bli mer forutsigbare, så en ikke risikerer å starte en ny mangeårig diskusjon hver gang de tiårige kontraktene utløper.
Videre støtter vi bøndene i Maridalen sitt ønske om å på sikt få mulighet til å kjøpe gårdene de forpakter – til edruelige priser. En stor utfordring er at prisene i Oslo er de høyeste i landet. Pris må baseres på landbrukstakst som er i tråd med konsesjonsloven, ikke markedspris.
Familiene har drevet gårdene til det beste for kommunen og innbyggerne i flere generasjoner. Det MDG og byråden nå utsetter disse familiene og gårdsbrukene for, er langt fra god forvaltning og ikke i tråd med ønsket om at Oslo skal være en grønn by.
