Stjernestøvjakt på Rønningen Folkehøgskole

Stjernestøvjakt på Rønningen Foto: Sigmund Hov Moen

KOMMENTAR: Forskerfabrikkens kurset sine instruktører på Rønningen Folkehøgskole i helgen. På programmet sto leting etter mikrometeoritter og foredrag med forsker Jon Larsen, som har en litt uvanlig bakgrunn til naturvitenskapsmann å være.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 18.06.2018 kl 17:47

Rønningen folkehøgskole var i følge plakatene nede på Kjelsås, vert for «Forskerfabrikkens» kurs for sine instruktører helga 15.-17. juni.

Vi ble nysgjerrig og bestemte oss for finne ut hva som lå i det nokså ambisiøse navnet. Underveis opp bakkene fra Myrerjordet googler vi og finner ut at bedriften, for det er et AS, blant mye annet, også driver en sommerskole for barn. Helga 15.-17. juni var instruktørene på årets sommerskole samlet til kurs på Rønningen. Blant selskapets sponsorer er for øvrig store organisasjoner som Hydro, Tekna og Ferd.

Vi trodde nesten ikke vår egne øyne da vi rusla over skolegården og så grupper av folk som knegikk plener og bergnabber, utstyrt med merkelige redskaper. Hadde det klikka for dem i varmen? Eller var vi vitne til en jakt på sjeldne biller? Vi kommer i prat med et par av deltagerne og får straks høre hva som foregår.

Mikroskopering på Rønningen. Foto: Sigmund Hov Moen

Og vi skjønner at det bedriftsnavnet kanskje ikke er så påklistra. For det er forskning som bedrives denne lørdagen på den ærverdige folkehøgskolen, seriøs forskning!

Gruppene leter etter noe så sjeldent som stjernestøv; eller mikrometeoritter, som det heter på fint. Letemetoden er utvikla av en nordmann. Den er like enkel som genial. Ved hjelp av et par litt større tesillignende sikter som kan kjøpes på Clas Olsson, 3-4 gjennomsiktige plastposer, og en litt større magnet har Jon Larsen utkonkurrert sjølveste NASA i jakten på disse ørsmå partiklene.

Mikrometeoritt-3mm i diameter. Foto: Sigmund Hov Moen

Mikrometeoritter kommer fra verdensrommet; fra det såkalte asteroidebeltet mellom planetene Mars og Jupiter. Under kollisjonen med jordas atmosfære undergår, i utgangspunktet de langt større partiklene, ulike prosesser. Felles er de de blir varma voldsomt opp av friksjonsvarmen på veien. De fleste fordamper, men noen faller ned på bakken. Det er disse som det jaktes på Rønningen denne dagen.

Jon Larsen som i dag er forsker på Blindern, har en litt uvanlig bakgrunn til naturvitenskapsmann å være. De som er litt kjent i jazzens verden vil ha støtt på navnet hans i gruppa Hot Club de Norvege, landets fremste gruppe i den såkalte Django Reinhardt-sjangeren, stringswing. Og gjett hvem som gjør gitarsoloene i Lillebjørn Nilsens «Tanta til Beate».

Jon Larsen med et utvalg mikrometeoritter. Foto: Sigmund Hov Moen

Han er dessuten en begavet tegner og maler. Interessen for steiner av ulike slag har han hatt med seg fra barndommen. På grunn av sine epokegjørende funn når det gjelder mikrometeoritter er han nå også blitt gjesteforsker ved UIO.

Etter å ha hørt ham snakke for et fullsatt auditorium på Rønningen Folkehøgskole vet vi at han i tillegg er en meget god foreleser. Salen satt musestille og hørte ham fortelle om den 6-7 år lange kampen mot det vitenskapelige establishment. For det har ikke vært enkelt å slåss mot den akademiske verdens misunnelse forkledd som berettiget vitenskapelig skepsis.

Gjennomslaget kom i 2016. I dag er en av verdens mest respekterte forskere innen sitt felt. Om du er interessert, gå inn på facebookgruppa Project Stardust.

Så spørs det om flokken av instruktører fra alle kanter av landet har latt seg besjele av Jon Larsens entusiasme når de skal instruere unger i alle aldre til å utvikle fantasien på sommerskolene som begynner om noen dager.

LES OGSÅ: Forskerfabrikken ble tildelt Mensa-prisen

Interessert tilhørere på Rønningen. Foto: Sigmund Hov Moen

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...