Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Svar til Dagny G. Hovig i Plan- og bygningsetaten

Ja, vi kan være enige om at det i Grefsen Stasjonsby-saken er foretatt en rekke utredninger. Vi kan vel også være enige om at det er lite mening i dis...

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Ja, vi kan være enige om at det i Grefsen Stasjonsby-saken er foretatt en rekke utredninger. Vi kan vel også være enige om at det er lite mening i disse så lenge disse ikke sees i sammenheng med annen utvikling i området – og atpåtil er basert på gamle tall og optimistiske prognoser som allerede før byggestart viser seg å være feilslåtte. At Asplan Viak har kommet frem til at det i 2014 vil passere 3000 færre biler pr. døgn i Vitaminveien enn hva som påviselig passerer der i dag, burde indikere at utredningene ikke holder mål. Vi har mottatt anerkjennelse fra byutviklingskomiteen fordi vi har påpekt vesentlige mangler/misvisninger i utredningene. Det er hyggelig at tall vi har bragt på bordet blir tatt med i det videre arbeidet. Dette gir imidlertid ikke et fullverdig datagrunnlag eller nødvendigvis interessant nok informasjon.

Ett eksempel: Hvor interessant er det å få vite at Grefsen Stasjonsby kommer til å generere kun 1% mere trafikk på Ring 3 i forhold til eksisterende trafikk? Paradoksalt nok blir denne prosenten relativt sett mindre jo større trafikken allerede er på ringveien. Likeledes, hvor interessant er det å få vite at Grefsen Stasjonsby, isolert sett, kommer til å generere kun 40 meter kølengde i Hans Nilsen Hauges gate, når det ikke sees i sammenheng med ekisterende kø som allerede er på 2-300 meter? Kanskje det også er andre parametre er mere interessante å måle f.eks. tiden det tar å flytte seg fra a til b?

Det er derfor ikke mindre bekymringsfylt at PBE etter denne prosessen fortsatt hevder at saken er godt nok utredet. Det har også vist seg at det ikke er bare vi og 1500 andre beboere som mener det samme. Det mente flertallet i bystyret også.

Isolert sett utløser kanskje ikke Grefsen Stasjonsby et krav til konsekvensutredning. Men, det er vel lite mening i å ikke se på denne i sammenheng med andre tilstøtende prosjekter som f.eks. Sinsen Torg. Tilsammen omfatter disse 115 dekar og vil utløse en konsekvensutredning. I tillegg kan det være hensiktsmessig å inkludere Storo-lokket, nytt Storosenter, Nydalen og kanskje til og med Løren byen? Vi er klar over at det ligger kommuneplaner i bunn som viser at Storo er pekt ut som et område som PBE ønsker å fortette. Intensjonen med konsekvensutredning, gammel eller ny forskrift, er vel likevel å ha et verktøy for å kontrollere at utviklingen faktisk går i ønsket retning og eventuelt endre kursen/avbøte negativ utvikling i tide? Selv om logikken skulle tilsi at at det er miljøgevister å hente på å konsentere boliger på kollektivknutepunkt som Storo er ikke vi så skråsikre på at så er tilfellet. Det er ikke usannsynlig at for stor konsentrasjon kan vippe over til det miljøuvennlige? Tilbudet med t-baneringen ligger der allerede i dag og har tilført flere kollektivreisende. Imidlertid velger 48% av de ansatte i Nydalen fortsatt bilen - og av sånt blir det kø og miljøutslipp.

Asplan Viaks trafikkundersøkelse viser hvor meningsløst det er å ikke betrakte helheten. Metodeverket har gitt lite anvendelig informasjon. Det samme er vurderingen av luftkvalitet – ettersom den er basert på de samme trafikktallene.

Hva med å legge ring 3 i tunnel?

Ja, det foreligger utredninger om støy langs ring 3. Det erkjennes at området allerede i dag er ett av Oslos mest trafikkerte områder med Ringveien og Gjøvikbanen – og at støyverdiene på 70 dB overgår de tillate grenseverdiene for nybygg. Konsekvensen er at PBE godkjenner arkitektoniske løsninger som BI sitt hybelhus. Denne er utformet som en 90 meter lang mur mot ringveien hvor ideen er å bruke bygningskroppen som støyskjerm for å kunne holde seg innenfor de tillatte grenseverdiene. I Grefsen Stasjonsbys planforslag finner vi identisk tankegang. – Og ja vi er bekymret da vår erfaring med BI sitt hybelhus genererer "sværet plagsom" rekylstøy – og vi kjenner oss ikke igjen i konklusjonen om at endringen i støyverdiene skulle bli "knapt merkbar" . I tillegg er denne muren estetisk sett lite å være stolt av.

Paradoksalt nok er det samme selskap, Brekke og Strand akustikk, som har stått for støyberegningene for Grefsen Stasjonsby. Når konklusjonen blir den samme – tillater vi oss å stusse. Men det er kanskje ulemper som dere mener at vi må tåle?

Kanskje er man nødt til å foreta et totalt skifte og løse byens utfordringer fra en helt annen vinkel? Om man hadde lagt ring 3 i tunnel, hadde vi sluppet Sovjet blokker. Rekylstøy og støyskjerming hadde ikke vært et tema. Hadde man halvert prosjektet til 450 leiligheter hadde kanskje dette kommet innenfor områdets tålegrense hva angår trafikkavvikling osv. Samtidig hadde utbygger fortsatt hatt god utnyttelsesgrad.

Conny Mossefin

Grefsenbeboer

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...