Det å ikke høre til i en eller annen flokk kan oppleves som litt trist, av noen.
Tilhørigheten til arbeidsliv kan være en viktig kilde til livskvalitet. Noen er dessverre for syke, jobber kanskje ikke, så de må finne sin tilhørighet til en annen flokk.
Hvis jeg får ensomme mennesker i terapi så arbeider vi alltid aktivt med å finne en flokk de kan få tilhørighet til og som de kan være med på å utvikle å ta vare på. Kanskje korps, kor, fluefiske, bibelgrupper, film, mannsgrupper, selvutviklingsgrupper, AA, volleyball, innebandy, fotball, treningsstudio, amatørteater og antakelig masse annet også som jeg ikke kommer på nå.
Jeg er opptatt av at mennesker som hører til en flokk, skal vite hvordan man tar vare på flokken sin. Det er også viktig for mennesker som søker en flokk, at man vet noe om hvordan man tar vare på en flokk. Jeg tror det er lettere å få tilhørighet til en flokk, når man vet hvordan man tar vare på den.
Noen er «lonere» , og trives med det. Personlig så er jeg litt «loner», men jeg liker å ha tilhørighet til flokken min. En «loner» med flokk.
Jeg liker å være for meg selv, men jeg har flere nære venner, jeg har familien min, og jeg har andre felleskap. Jeg liker å sitte å filosofere å skrive for meg selv, men det hadde antakelig ikke vært helt det samme hvis ingen hadde lest det jeg skriver?
Selv om jeg liker litt tid for meg selv, så hadde det ikke vært det samme hvis jeg aldri fikk besøk, kunne dra på besøk eller kunne ringe noen hvis jeg hadde lyst. «Loner» med flokk synes jeg høres riktig ut for den jeg er.
Dette er viktig for å ta vare på en flokk:
Tillit:
Er når man stoler på hverandre fordi man har erfart at man kan det. Baksnakking skaper ikke tillit. Ikke løgn eller det å ikke dra sin del av lasset heller.
Respekt:
Min frihet går ikke lenger enn dit min neste sin frihet begynner.
Mestring:
Det er viktig for alle mennesker som er med i en flokk at de opplever å mestre oppgaver som er i flokken. Det kan være jobboppgaver eller det kan være at man ytrer en mening om noe som har med flokken å gjøre, å få anerkjennelse for det. De fleste mennesker trenger bekreftelse på sin tilhørighet til flokken sin, en gang i ny og ne.
Bli sett:
«Jeg blir ikke sett av mine kolleger, jeg blir ikke sett av sjefen min, kona mi, barna mine, eller foreldrene mine...», forteller mennesker som er lei seg til meg, når de er i terapi.
Kommunikasjonsstil om at jeg er ok, du er ok, er bedre for miljøet i flokken enn kommunikasjonsstilen jeg er ok, du er ikke ok. Det samme gjelder for kommunikasjonsstilen, jeg er ikke ok, du er ok.
Avslutningsvis: Hvis du har tilhørighet til en flokk som gjør deg lei deg hele tiden, så går det an å vurdere om man skal bytte flokk. Men først så kan man si i fra:
«Når du gjør sånn, eller sier slik, da blir jeg lei meg.»
Si i fra, om det. Det kan være en positiv ting. Det å sette sine grenser kan også være bra.
Egil-Arne Skaun Knutsen (f. 1966) er psykolog, og tidligere bosatt i Nordre Aker. Han har tidligere yrkesbakgrunn fra Forsvaret og Statoil, og jobber også mot bedrifter. Skaun Knutsen er fast spaltist i Nordre Aker Budstikke. Du kan lese flere av hans tankevekkende innlegg her.
