– Ulvenes triste skjebnetimer

Arnodd Håpnes. Foto: NATURVERNFORBUNDET

KOMMENTAR: – Naturvernforbundet er opprørt over denne absurde og svært triste nedskytingen. Ulvene som nå jaktes og skytes av jegere med firehjulstrekkere, moderne kommunikasjon og manngarder, har knapt nok tatt en eneste sau eller tamrein de siste årene.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 03.01.2018 kl 17:15

Akkurat nå er enda flere ulver fra to forskjellige ulvefamilier i Hedmark skutt. Vi er vitne til en massiv nedskyting av ulv i norsk natur. Nedskytingen har historiske dimensjoner, og minner om rovdyrbekjempelsen som ble igangsatt på feilaktig kunnskapsgrunnlag for 150 år siden. Naturvernforbundet er opprørt over denne absurde og svært triste nedskytingen av en art som er på utryddelsens rand. Ulven har vært fredet i over 40 år og er definert som kritisk truet (CR) på Norsk rødliste for arter.

Vi har en Klima- og miljøminister som godkjenner at 42 ulver av en knøttliten bestand på 51-56 helnorske dyr skal skytes. Siste året har vi allerede skutt 18. Vidar Helgesen har lett med lys og lykt for å gi seg selv ryggdekning for masseslakt av vår aller mest trua dyreart. Alt for å tekkes en liten gruppe med sterke ulvemotstandere.

Ulvene som nå jaktes og skytes av omkring 150 jegere med firehjulstrekkere, moderne kommunikasjon og manngarder har knapt nok tatt en eneste sau eller tamrein de siste årene. Derfor er ikke jakta skadeforebyggende for å kunne redde sau eller tamrein fra å bli drept av ulv.

Ulvene skytes bare fordi noen få krever at arten nærmest skal fjernes fra naturen. Og derfor må Helgesen vise til hvor mange ulver som lever i Sverige for å godtgjøre at Norge skal skyte 42 dyr. Dette er en praksis som ikke finnes i noen annen artsforvaltning verken i Norge eller i andre land.

Det er rett og slett IKKE sånn man forvalter arter! Vinterens massive nedskyting kan gi ulvebestanden en svært kritisk knekk og vi er i framtiden helt avhengige av at det kommer mange nye svenske ulver som etablerer seg i Norge. Hva om Sverige hadde gjort som oss og skutt nesten 90 % av alle helsvenske ulver? Hva hadde da skjedd med den totale sør-skandinaviske bestanden?

Med fjellrev gjør vi det stikk motsatte, bruker millioner av kroner årlig på å forsøke å redde arten. Vi avler den opp i fangenskap, setter den ut i norske fjellområder, støttefôrer den med pellets, lager kunstige hi og skyter rødrever som kan spise fjellrevunger.

Fjellreven er, som ulven, kritisk truet i Norge, men de står ikke på den internasjonale rødlisten fordi artene har gode bestander andre steder i verden. Likevel har norske myndigheter som mål å bygge opp levedyktig fjellrevbestand i Norge fordi vi har et selvstendig ansvar for arten. Myndighetenes forvaltningsmål for ulven er å skyte ned bestanden dramatisk og langt under det fagfolk definerer som levedyktig nivå i samsvar med norsk lov.

Det er et trist kapittel i norsk naturforvaltnings historie som politikere, myndigheter og jegere nå er i ferd med å gjennomføre. Det handler ikke om å redde sauer fra å bli tatt av rovdyr. Det handler om å tilfredsstille en liten pressgruppe av svært sterke krefter, som ønsker å så godt som utrydde en art fra norsk natur. Fordi ulvene spiser elg, slik at det blir noen færre elger å skyte neste år. På tross av at vi har en ekstremt og kunstig høy elgbestand, så høy at den faktisk truer deler av det biologiske mangfoldet i norske skoger!

Ulvesona, der ulvene skal få lov til å stifte familie og yngle, utgjør 5 % av vårt landareal. I 95 % av landet vårt blir som regel alle ulver skutt så snart de setter poten sin utenfor ulvesona. Inntil nå, fordi nå skytes også to av familiene som lever delvis inne i ulvesona.

Det er en skammelig nedskyting av Norges mest truede pattedyr som foregår i snøtunge Hedmarkskoger, der alle dyr og fugler har mer enn nok med å overleve en streng vinter. Nå jages dyrene i dypsnøen, noen skytes og ulvefamiliene splittes opp. Stress og ekstremt energiforbruk utmatter dyrene.

Vi er fattige som ikke kan tolerere noen titalls ulver i naturen. Selvsagt må enkeltulver som gjør stor, akutt skade på sau og tamrein kunne skytes og det gjøres. Og selvsagt skal samfunnet hjelpe sauebønder og tamreineiere til å holde dyra sine i live.

Det er gjort investeringer for mange millioner kroner til rovdyrsikre gjerder og andre tiltak i ulvesona. Det hindrer de mange tusen sauene der mot å bli tatt av ulv. Likevel skal ulvene nå skytes, og dette er en svært trist naturpolitikk som forhåpentligvis nå har nådd sitt bunn-nivå.

Ulven hører til i vår natur. Den har vært her i årtusener og selv etter en intens periode med utryddingspolitikk har vi de siste tiårene sakte fått reetablert både ulven og fjellreven. Dette artsmangfoldet bidrar til å gjøre naturen mer intakt og velfungerende og beriker oss med opplevelser.

Arnodd Håpnes, (Kjelsås) fagleder og biolog, Naturvernforbundet


LES OGSÅ: Se video: Er det Bambi på glattisen? Neida, her sklir elgen på rumpa over Maridalsveien

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...