Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

«Veisalting i Norge sprer mikroplast fra Middelhavet»

Vinteren 2016/17 ble det brukt 9480 tonn salt, vinteren 2017/18 18.870 tonn salt, og vinteren 2018/19 26.303 tonn salt, på kommunale veier i Oslo kommune. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

KRONIKK: Undersøkelser viser at veisaltet som legges ut på norske veier i store mengder hvert år, også inneholder mikroplast, ifølge NIVA.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 26.10.2020 kl 08:47

Denne kronikken ble først publisert på Forskersonen på forskning.no. Teksten er signert Elisabeth Støhle Rødland, PHD-stipendiat, NIVA og NMBU (CERAD).

Hvert år legges det ut tusenvis av tonn salt på norske veier. Veisalt skal bidra til bedre kjøreforhold på de vinterglatte veiene, men bidrar også til saltskader på biler, planter og på ferskvann. Tidligere studier har vist at det er mikroplast i vanlig bordsalt, og med tanke på hvor mye veisalt som brukes hvert år i Norge så kan dette tenkes å være en potensielt stor kilde. Forskningen vår viser nå at det er mikroplast i veisaltet, men sammenlignet med andre kilder fra vei er det en veldig liten andel.

Veisaltet som spres ut på norske veier kan være en kilde til mikroplast. Foto: Elisabeth Støhle Rødland

Hva er veisalt?

I de fleste land brukes natriumklorid som veisalt. Natriumklorid er også kjent som bordsalt eller koksalt. Det kan utvinnes fra sjøvann, som sjøsalt, eller det kan utvinnes som fra saltgruver på land, som steinsalt. Steinsaltet er egentlig gammelt sjøvann fra salte innsjøer og sjøområder som har tørket inn og blitt dekket av sedimenter gjennom millioner av år.

På norske veier brukes det omtrent like store mengder av sjøsalt og steinsalt. I 2018 ble det brukt over 300.000 tonn veisalt på hovedveinettet, det vil si riks- og fylkesveier. Dette tilsvarer omtrent 5 tonn per kilometer vei, og er nok til å fylle 138 svømmebasseng med salt! I tillegg brukes veisalt både på mange kommunale veier og noen private veier. Hvor mye som brukes totalt i hele Norge er det ingen som har tall på. Til sammenligning brukes det årlig rundt 200.000 tonn veisalt på statlig vei i Sverige, altså 2 tonn per kilometer vei. I Danmark brukes det 55.000 tonn, som er i underkant av 1 tonn per kilometer vei.

Veisalt er ikke bare et nordisk fenomen, det brukes også store mengder i andre deler av verden som har røffe vinterforhold. En av storbrukerne er USA, som bruker svimlende 22 millioner tonn veisalt hvert år. Hvis vi ser på hvor mye veisalt som er brukt per kilometer vei, så bruker Norge og USA faktisk like mye salt! Så Norge er definitivt i verdenstoppen i saltforbruk.

Mikroplast i veisalt

I en nylig publisert studie har jeg og mine forskerkollegaer fra NIVA, NMBU (CERAD) og Statens vegvesen i Norge og University of Queensland i Australia undersøkt veisalt som brukes i Norge, Sverige og Danmark. Vi undersøkte tre typer sjøsalt fra Middelhavet, og en type steinsalt fra Tyskland, og alle prøvene inneholdt mikroplast. Vi fant ti ulike plasttyper, inkludert plasttyper som PET og PE, som begge finnes i flasker og matemballasje og er vanlig å finne ute i naturen. Et overraskende funn var at 86 prosent av den totale mengden mikroplast i prøvene kom fra svarte gummipartikler. Blant disse partiklene var det noen som lignet på bildekkpartikler, hvor form og fasong er kjent fra andre studier. Men de fleste av disse svarte partiklene lignet ikke på bildekkpartikler og vi var usikre på hva de kunne være. Felles for alle disse partiklene var at de hadde et høyt innhold av et stoff som kalles carbon black. Dette stoffet kan dannes ved ufullstendig forbrenning av fossilt drivstoff. Men det er også et viktig tilsetningsstoff i gummiprodukter, inkludert bildekk, og er med på å forsterke gummien.

Bildene viser funn av svarte ukjente gummipartikler fra alle fire saltproduksjonsstedene. A) Ben Gardene, Tunisia (sjøsalt) B) Torrvieja, Spania (sjøsalt) C) Zarziz, Tunisia (sjøsalt) og D) Bernburg, Tyskland (steinsalt). Foto: Elisabeth Støhle Rødland

For å finne ut hva disse ukjente svarte partiklene var brukte vi en analysemetode som kalles pyrolyse GC-MS. Dette innebærer at prøvene brennes med høy temperatur og brytes ned i små bestanddeler. Disse små bestanddelene viser da hva prøven inneholder. Ved hjelp av denne metoden kunne vi bekrefte at saltet inneholdt bildekkpartikler. Men de fleste svarte partiklene var laget av en annet materiale (PVC). PVC kommer trolig fra transportbeltene som benyttes på alle produksjonsstedene for å frakte saltet rundt. Slike belter er ofte laget av polyvinylklorid med carbon black forsterkninger. Vi kan ikke vite for sikkert hvor alle de ulike plasttypene kommer fra, men det er sannsynlig at sjøsaltet allerede inneholder mikroplast via forurenset sjøvann og at både sjøsalt og steinsalt tilføres mikroplast under produksjonen og transport.

Ord og uttrykk:

Veisalt: Hovedsakelig natriumklorid brukes i Norge. Veisalt brukes på veiene om vinteren av trafikksikkerhetshensyn. Dette kan være tørt salt, saltløsninger (blandet med vann) eller saltslurry (blandet med bare litt vann). Veisalt brukes gjerne rett før det skal fryse til på veien, nettopp for å unngå at det dannes is.

Natriumklorid: Kalles ofte for bordsalt eller koksalt, og er det samme saltet som vi finner igjen i sjøvann og i underjordiske saltgruver. Sjøsalt lages ved å fordampe bort vannet slik at man sitter igjen med saltet, mens steinsalt utvinnes ved å knuse salt fra saltgruver.

Carbon black: Er et stoff som brukes både som pigmenttilsetning for å gjøre noe veldig svart.

Pyrolyse GC-MS: Dette er en analysemetode hvor prøven i løpet av få sekunder kan varmes opp til over 600 grader. Alt i prøven brytes da ned til små deler. Ved å gjenkjenne disse delene kan vi finne ut hva prøven inneholdt.

PET: Plasttypen polyethylene terephtalate. Mest kjent som plasttypen du finner i drikkeflasker og matemballasje, men er også en stor bestanddel i syntetiske klær, samt andre produkter.

PE: Plasttypen polyethylene. Mest kjent som plasttypen du finner i handleposer, men benyttes også i drikkeflasker og matbokser, samt andre produkter.

PVC: Plasstypen polyvinylklorid. Denne typen plast kan finnes i både en hard type, som for eksempel benyttes til å lage plastrør, og i en fleksibel type, hvor den brukes til å lage ledninger, rullebånd og til og med regntøy. Det brukes også i en rekke andre produkter.

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Er veisalt en stor kilde til mikroplast?

Studiet viste at det var litt mindre mikroplast i steinsaltet sammenlignet med sjøsaltet, men forskjellene var veldig små. Basert på funnene fra dette studiet så er det regnet ut at 150 kilogram mikroplast slippes ut langs norske riks- og fylkesveier hvert år, kun fra veisalt. Noe av dette vil finne veien til ferskvann og sjø, særlig under snøsmeltingen. En del vil også trolig bli liggende igjen langs veiene. Hvilke prosesser som pågår og hvor mikroplasten fra veisalt tar veien, vet vi ennå lite om.

Til tross for sine 150 kilo per år, så er faktisk andelen mikroplast fra veisalt forsvinnende liten når vi sammenligner det med de andre kildene fra vei. Tatt i betraktning at bildekk bidrar med rundt 5000 tonn per år, veimaling med 100-300 tonn og asfalt tilsatt plast (polymer-modifisert asfalt) med 30 tonn per år, så utgjør veisaltet kun 0.003 prosent av det totale veibidraget til mikroplast i Norge. Vi gjorde samme beregning for Sverige og Danmark, hvor mikroplastutslippet fra veisalt utgjør henholdsvis 0.008 prosent og mellom 0.0004 og 0.0008 prosent av det totale veibidraget.

Veisalt, mikroplast – bør vi bry oss?

Dette studiet viser at det fortsatt er mye vi ikke vet om mikroplast. Spredningen av mikroplast er komplisert, og det er mange muligheter for at partikler både kommer fra land til sjø og havner tilbake på land. Selv om mengden mikroplast i veisalt ikke er så stor, så er vei samlet sett den største kilden til mikroplast fra land, hvor bildekk er den aller største bidragsyteren. Hvor mye mikroplast som finnes langs veiene våre og hvor mye som havner i elver og sjø, vet vi ennå ikke. Men forskere både fra NIVA og andre forskningsinstitusjoner i Norge jobber for å få mer data på dette, slik at de nødvendige tiltakene for å hindre spredning kan settes i stand.

Det er også viktig å rette fokus mot veisalt som miljøproblem, og det faktum at Norge er verdenstoppen i saltforbruk langs vei når man ser på mengder per kilometer. Til tross for lite mikroplast, så er fortsatt veisalting et stort miljøproblem og oppmerksomheten rundt veisalting bør økes betraktelig.

Les forskningen bak kronikken:

Rødland ES, Okoffo ED, Rauert C, Heier LS, Lind OC, Reid M, Thomas KV, Meland S. «Road de-icing salt: assessment of a potential new source and pathway of microplastics particles from roads». Science of the Total Environment, 2020. DOI: 10.1016/j.scitotenv.2020.139352

Studien er finansiert av NIVA og danske, svenske og norske veimyndigheter gjennom NordFoU-programmet REducing Highway Runoff Pollution (REHIRUP).

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål. NIVAs hovedkontor ligger i Forskningsparken i Oslo. Vi har også fire regionavdelinger i Grimstad, Bergen, Hamar og København, samt en fullskala forskningsstasjon i Oslofjorden.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...