Nordre Aker Budstikke

Eivind Bogerud, en av nattevaktene på Linderudkollen, sjekker om alt er på stelle med snøkanonene. Foto: Kristin Tufte Haga

Nattevakten

Villsnøen kommer av seg selv, men snøkanonene må gjetes og pleies. Hver halvtime helst. Hele døgnet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 15.01.2021 kl 08:06

LINDERUDKOLLEN: Noen veldig få biler på parkeringsplassen, og freden har senket seg over det populære skianlegget i Linderudkollen.

Klokka nærmer seg 23.00, men fortsatt glir en og annen skiløper forbi.

Rennhuset på Linderudkollen, men også vaktbu for snøkanonene. Foto: Kristin Tufte Haga

I rennhuset sitter Espen Lindseth i Kjelsås-jakka. Han er dagens, eller snarere nattens, bakvakt. Eller produksjonsansvarlig om du vil.

Trygve Storås skal tre av, han har vært på kanonvakt fra 19.00, og snart kommer overlapperne.


– I kveld og i natt er det fem av snøkanonene som går. Det er ikke bare å sitte i rennhuset og se på film eller sove. Man må også gå rundt og sjekke. Helst hver halvtime. Plutselig endrer vinden seg litt, og så blåser all snøen i stedet rett ut i skogen og der det ikke er løypetrasé, forklarer Espen.

– Hvorfor stiller dere på natta som bakvakter, produksjonsansvarlig eller snøkanonvakter?

– Det er for ungene våre!

For fellesnevneren er selvsagt at barna til de frivillige voksne er ivrige på ski, og med i den lokale langrennsgruppa.

I rennhytta, ikke pizza og film, men på jobb, Espen og Trygve, sistnevnte klar for å tre av fra dagens vakt. Foto: Kristin Tufte Haga

Hva er en snøkanon?

Hva er egentlig en snøkanon? Vel, ifølge Wikipedia skal man bruke menneskeskapt snø, og ikke kunstsnø:

«En snøkanon er en maskin som brukes til å lage «kunstig» snø. Kunstig snø er egentlig feil uttrykk, et mer presist uttrykk er menneskelaget snø. Teknikken baserer seg på små vannpartikler og trykkluft som forstøver vannet som så fryser og blir til snøpartikler. Snøkanoner brukes ofte i skibakker for å forlenge skisesongen. Snøen som produseres skiller seg fra naturlig snø ved at det ikke formes krystaller, men heller små ispartikler.

Partiklene som en snøkanon produserer er ikke runde og fine som vanlig snø, men det er 2-3 spisse ispinner satt sammen. Dette skyldes at den snøen som kommer fra himmelen har lengre tid på seg til å samle flere vannmolekyler, enn den snøen som kommer fra snøkanonene.»

1950-tallet i USA

Men når var de første snøkanonene i bruk i Norge? For seks år siden omtalte Dagsavisen historien til snøkanonen. Blant annet står det:


«Et amerikanske skifirma tok patent på den første snøkanonen i 1954, og i USA begynte noen alpinanlegg å produsere snø på 1950-tallet. Her til lands var Ingierkollen slalåmsenter i Oppegård først ute med å produsere snø på midten av 1960-tallet. Senteret hevder de også var tidligst ute i Europa. Det skulle gå både ett og to tiår til før snøkanoner ble et vanlig syn i norske bakker.»

Jan Larsen, innom for å sjekke og ta en prat med produksjonsteamet. Foto: Kristin Tufte Haga

Gode forhold

Denne kvelden i Linderudkollen er det gode forhold. Minus fem og ikke mye vind.

– Det handler jo mye om temperatur dette. Er det ikke kaldt nok blir det lite og våt snø, legger Espen til.

Trygve har hatt et par vakter tidligere. I kveld var det en grei vakt. Nå drar han hjem. Blir det behov for det, så stiller han igjen i løpet av sesongen.


Alle kanonvaktene har vært på kurs, i regi av klubben. På dagtid er det Bymiljøetaten, som overtar kanonvakten. For de frivillige, langrennsfolka i Kjelsås, stiller de to til tre vakter hver sesong. I år var det en sen start.

– Været får vi jo ikke gjort noe med. Men vi har utnyttet alle kuldeperiodene, sier Espen.

Like før klokken 23.00 er det fortsatt skientusiaster på vei inn i skogen. Foto: Kristin Tufte Haga

Første nattevakt

Eivind Bogerud kommer inn i hytta litt før klokka 23.00. Han skal være på vakt frem til klokken 03.00, da kommer det annen avløser. I tillegg er også Bjørnar fra Bymiljøetaten også på plass i kveld, han skal gå runden og vise Eivind.

De bestemmer seg for å gå en sjekkrunde med en gang, og avisa henger på til de to første kanonene.

Mens vi går mot de innerste kanonene, slukkes lysene i løypeanlegget. Klokka 23.00 hver dag, kan følget fortelle. Fortsatt er det en og annen skiløper som legger innover. Får håpe de har med hodelykt.

– Jeg har ikke møtt folk her på ski midt på natta, men seks-syv om morgenen så er noen ute på ski, forteller Bjørnar, Bymiljøetatens nattevakt.

Der gikk lyset i løypene klokken 23.00, men lyset fra snøkanonene er der. Foto: Kristin Tufte Haga

De to første snøkanonene er helt i orden, den ene må kanskje justeres litt i forhold til vinden?

Å være snøkanonvakt er ikke noe jobb for pyser. Du skal i hvert fall ikke være mørkredd eller for å vasse rundt i snø.

– Det er alltid to og to på vakt om natta. Det kan jo skje ting, og da er det greit å ikke være her alene, sier Espen.

For noen år tilbake ble også kanonene utsatt for hærverk. Men det ble så langt med den ene gangen, og nå passer de godt på snøkanonene.

Det er ikke bare å sette på en snøkanon. Skifter vinden litt, så blåser plutselig all snøen bort fra traséen i stedet. Foto: Kristin Tufte Haga

Syv til ti personer hvert døgn

Pål Jensen er også en av ildsjelene i Kjelsås langrenn. Han kan understreke at dugnadsånden er det ikke noe å si på:

– Dugnadsånden er god i Kjelsås langrennsgruppe. Hvert døgn vi produserer er det syv til ti personer involvert, for å få dette til. Så langt i 2021 har vi hatt seks produksjonsdøgn (fram til torsdag i forrige uke, senere er det produsert mer, journ.anm.). På toppen av dette kommer Bymiljøetatens bidrag. Vi har nok en produksjonsuke med nok kulde og vann til igjen, før vi har nok snø til alle løypene tilknyttet skianlegget.

Pause

Onsdag denne uka kom også beskjeden om at det er pause i produksjonen:

«Ingen produksjon resten av dagen grunnet vind og flytting av kanoner. Planen videre er ytre del av Solemskogsløyfa og videre nedover blå løype til pumpehuset. Deretter vi vi snølegge skileiken ved kapteinsputten.»

Linderudkollen by night. Foto: Kristin Tufte Haga

Og moro å bidra der det trengs

Men hvordan gikk egentlig resten av nattevakta til Eivind Bogerud?

– Det gikk fint! De (journ. anm. kanonene) klarte seg selv. Det var litt justeringer fordi vinden skiftet litt. Avløseren kom klokka 03.00, jeg synes disse timene gikk veldig fort. Jeg er usikker på om det blir flere vakter i nærmeste fremtid, oppsummerer Eivind til avisa, dagen etter.

Og han sier som Espen og Trygve:

– Jeg gjør jo dette for barna mine, de går jo på ski i Kjelsås. Og så er det jo moro å bidra der det trengs!

Her kan du lese mer om skianlegget på Linderudkollen.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...