ANNONSE
ANNONSE
Nordre Aker Budstikke

Et lite skritt for miljøet på en veldig stor byggeplass

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland debuterte som gravemaskinfører - i en elektrisk gravemaskin - i Gaustadbekkdalen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Statsbygg og Universitetet i Oslo leder an mot målet om fossilfrie byggeplasser, ved å ta i bruk en av verdens aller første elektriske gravemaskiner. Og den er laget i Norge.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 30.01.2020 kl 19:21

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

GAUSTADBEKKDALEN/BLINDERN: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) har ikledd seg blå hjelm, gul vest og vernesko, og klatrer ombord i en 25 tonn tung gravemaskin med grønne striper på den gule malingen – og bilde av et elektrisk støpsel. Og så utbryter hun:

– Denne ser jo ut som en helt vanlig gravemaskin!

Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Men det er den ikke. Dette er nemlig en av verdens første elektriske gravesmaskiner som er tatt i bruk på en byggeplass – på tomta til det som skal bli Norges største universitetsbygg, det nye Livsvitenskapsbygget på i Gaustadbekkdalen.

Og gravemaskinen, den er norsk. I alle fall det som gjør den elektrisk.

Peke nese?

I februar tok statsminister Erna Solberg (H) det første «gravetaket» i byggingen av Livsvitenskapsbygget, som blir det største sammenhengende universitetsbygget i Norge, og en spydspiss innen tverrfaglig forskning, utdanning og innovasjon i livsvitenskapene.

ANNONSE

Om det var for å peke nese til sjefen, som "bare" fikk kjøre vanlig gravemaskin, er vel lite trolig. Men kommunal- og moderniseringsministeren slo i alle fall et slag for Granvollenerklæringen, der regjeringen skriver at de i «samarbeid med bransjen, skal legge til rette for at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025».

Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Statsbygg, som statens byggherre, har et spesielt ansvar for at byggeplasser i offentlig regi går foran. Derfor har det statlige foretaket i forbindelse med Livsvitenskapsprosjektet oppfordret entreprenøren HENT AS til å undersøke mulighetene for å benytte elektrisk gravemaskin i prosjektet, og nå er den første på plass.

– At Statsbygg bruker sin posisjon, i samarbeid med UiO, til å gå foran og dra næringslivet med i en grønnere retning, er kjempeviktig, sier Mæland.

For skal man nå regjeringens ambisjon, har man ikke mer enn «tiden og veien».

– Vi har dårlig tid, så jo fortere jo bedre, legger kommunal- og moderniseringsministeren til.

Foto: Karl Andreas Kjelstrup

ANNONSE

Norskutviklet

Gravemaskinen er en prototype som er bygget på rammen til opprinnelig dieseldrevne Caterpillar 323F, er utviklet hos Firing og Thorsen og produsert hos Pon Equipment på Skedsmokorset.

Utviklingen av elektrisk drevne gravemaskiner er helt nytt. Prosjektet startet for to år siden da Pon Equipment bestemte seg for å bygge en "proof of concept"-maskin for å se om dette faktisk lot seg gjøre. Svarene prototypen ga, la grunnlaget for å bygge en serie på åtte maskiner. Disse maskinene er alle solgt til kunder, første kunde var Veidekke som tok over sin rett over nyttår, og er i bruk på veianlegget på E6 Kolomoen-Rudshøgda. Veidekke viste den fram på Storo i februar i år. En annen er å finne i Oslo sentrum.

Årsaken til at Pon Equipment som en Caterpillar-forhandler velger å gjøre dette selv, er fordi Norges miljøfokus skaper en etterspørsel på slikt utstyr fra premissgivere og oppdragsgivere, slik som for eksempel Statsbygg. Norge er også i særstilling på grunn av støtteprogram fra Enova.

Den elektriske gravemaskinen på 25 tonn egner seg godt for bruk i by og bynære strøk. Maskinen kan kjøre mellom 5 og 7 timer pr. lading og kan lades fra tom til full på under to timer. Maskinen er bygget slik at den eneste forskjellen sjåføren skal merke er redusert støy og vibrasjoner, samt en annen måte å fylle drivstoff på, ifølge produsenten.

ANNONSE

Laderen til gravemaskinen er innebygd, blir vi fortalt. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Gravemaskinen har innebygd lader, slik at alt som skal til er å "koble den på" strøm.

– Om vi legger strøm på byggeplassen tidlig eller sent i prosessen, har ikke så mye å si, forklarer Per Roger Johansen, prosjektdirektør i Statsbygg, til Nordre Aker Budstikke.

Dermed kan ladeinfrastrukturen etableres tidlig i prosessen, slik at elektriske anleggsmaskiner kan være i sving helt fra starten på et byggeprosjekt.

Prosjektdirektør Per Roger Johansen i Statsbygg, kommunalminister Monica Mæland og UiO-rektor Svein Stølen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Effekten

Åtte elektriske gravemaskiner på markedet – og én i Gaustadbekkdalen – kan virke litt lite i det store regnestykket.

ANNONSE

– Dette er én maskin, men vi ser at det er mange flere konvensjonelle anlegsmaskiner i sving på byggeplassen. Når er de elektriske i flertall?

– Det må nok noen andre svare på. Men Statsbygg kan legge føringer i våre anbud. På den måten kan vi sende sterke signaler om at bransjen må levere mer miljøvennlig. Det er ingen hemmelighet at anleggsbransjen står for store klimagass- og CO2-utslipp i dag, sier Johansen i Statsbygg.

Per Roger Johansen i Statsbygg og Monica Mæland. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Han håper enda en elektrisk gravemaskin vil være på plass på byggeplassen i Nordre Aker i løpet av året.

Og arbeidet med å videreutvikle teknologien for å elektrifisere byggeplassene er i gang på Skedsmokorset hos Pon Equipment. Caterpillar støtter det norske selskapet, og har varslet at de vil ta over produksjonen når den er utviklet videre.

Ifølge selskapet vil disse første åtte maskinene, gitt at de blir brukt i Oslo og erstatter konvensjonelle maskiner i samme størrelsen, gi en årlig reduksjon i CO2 på 420.000 kg. Det tilsvarer utslippet fra 28.500 turer på Ring 2 fra Sjølyst til Lodalen i en VW Golf.

– Dette må jo rulles ut til hele Norge og resten av verden, sier Mæland.

UiO i front

Livsvitenskapsbygget skal stå ferdig i 2024. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

I hvilken grad kan UiO som bestiller av bygget vært med på å legge føringer på arbeidet med det nye bygget?

– UiO liker å være i front, også når vi bygger nytt, sier rektor Svein Stølen.

At anleggsplassen får miljøfokus passer bra med bygget som skal stå klart her om fire-fem år. Universitetet i Oslo har hatt et sterkt ønske om at Livsvitenskapsbygget sertifiseres som et bærekraftig bygg i klassen BREEAM Excellent. Det er den nest høyeste utmerkelsen for hvor klimavennlig et bygg kan være.

Modell av Livsvitenskapsbygget i Gaustadbekkdalen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Livsvitenskapsbygget skal nemlig ha en energiløsning som gjenvinner energi lokalt og utnytter overskuddsenergi fra nabobygget IFI2 (Institutt for Informatikk - Ole-Johan Dahls hus). I tillegg skal det produseres elektrisitet fra solcelleparken på taket. Målet er å være et "nesten-nullenergi"-bygg.

Videre er målet å halvere klimagassutslipp i forhold til et standardbygg av samme størrelse. Dette innebærer valg av miljøvennlige materialer, effektive energiløsninger og tilrettelegging for bruk av både sykkel og kollektivtransport til bygget.

Fakta: Livsvitenskapsbygget

  • I 2013 fikk Statsbygg i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å starte arbeidet med et skisseprosjekt for "Nytt forsknings- og undervisningsbygg for Livsvitenskap, kjemi og farmasi" ved Universitetet i Oslo. I januar 2018, fikk Statsbygg det offisielle oppdragsbrevet for å bygge det nye Livsvitenskapsbygget. Byggestart var i februar i 2019.
  • Livsvitenskapsbygget blir et moderne undervisningsbygg. Det blir hele 66.700 kvadratmeter - noe som gjør det til Norges største enkeltstående universitetsbygg. Det blir daglig arbeidsplass for 1000 ansatte og 1600 studenter. Bygget skal stå ferdig i 2024.
  • Bygget skal legge til rette for at tverrfaglige forskningsmiljøer skal få samarbeide med helseforetak og næringsliv om å løse de store utfordringene innen helse og miljø i fremtiden.
  • Dette er et av Statsbyggs aller største prosjekter, i tillegg til andre store prosjekt som Campus Ås og det nye nasjonalmuseet på Vestbanen, som ferdigstilles i år.
  • Livsvitenskapsbygget blir et meget teknisk avansert bygg. I tillegg til kontorer, fellesarealer og arealer for undervisning skal det inn en rekke ulike laboratorier med ulike avtrekk for et stort antall ulike gasser.

Kilde: Statsbygg

Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE