Jordmoryrket:

«I Norge er fødsel som regel en glede. Men det har ikke alltid vært slik»

JORDMOR: Jordmor Bippi Troviks spesialfelt er hjemmefødsler. Her er hun avbildet i forbindelse med et intervju i Nordre Aker Budstikke i 2013. Les intervjuet her! Foto: ANITA BAKK HENRIKSEN (ARKIVFOTO)

Finnes det et mer unikt yrke enn jordmoryrke, hvor man følger mennesker igjennom kanskje noe av det største de opplever i livet, nemlig det å gå gravid, føde et barn og bli foreldre?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 27.05.2015 kl 16:43

I denne fagartikkelen skal jeg ta for meg jordmoryrket i et historisk perspektiv og jeg vil presentere hva en jordmors arbeidoppgaver hovedsaklig består av. Tilslutt vil jeg fortelle om jordmoryrket i Norge i dag. Men først en definisjon av hva en jordmor er.

Hva er en jordmor?

En jordmor utfører svangerskapskontroller, oppfølgning i barseltiden, hjelper til under fødselen og tar vare på det nyfødte barnet og mor.

Begrepet «jordmor» oppsto fordi fødselen tidligere foregikk på jordgulvet. Da ble fødselshjelperen kalt «jordmor». I dag er jordmoren en helseprofesjon. Jordmødre har en grunnutdannelse som sykepleier. I tilegg har de en toårig spesialutdannelse innen jordmorfaget.

Fra gammelt av var dette et rent kvinneyrke, men i 1973 ble jordmoryrket åpent for begge kjønn. I dag er det likevel en klar overvekt av kvinner i dette yrket. I Norsk Sykepleierforbund er det 1047 jordmødre hvorav fire er menn.

LES OGSÅ: Les om jordmor Bippi Trovik som forteller om yrket sitt. – Ingen dag er typisk for min del, sier hun.

Jordmoryrkets utvikling

I Norge er fødsel som regel en glede. Men det har ikke alltid vært slik. Før kunne graviditet og fødsel være ganske risikabelt. I verste fall kunne det koste både mor og barnet livet. Moren kunne bli syk under graviditeten, og selve fødselen kunne også være farlig. Barnet kunne f.eks ligge «feil» slik at det ikke kunne forløses. Og et stort problem var at det manglet kvalifisert helsepersonell.

Jordmoryrket var den første yrkesutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner. I 1539 ble det bestemt at presten skulle undervise jordmødrene. Det ble etablert egen jordmorskole i Norge i Christiania i 1818. Og senere i 1848 ble det etablert en jordmorskole i Bergen. Men det var fremdeles få jordmødre i Norge. Jordmorutdanningen var ettårig og krevde ingen forkunnskaper.

På 1920-tallet var det mest hjemmefødsler, fordi det var bare tre føde-institusjoner i landet (Oslo, Bergen og Trondheim).

Senere har antallet fødeinstitusjoner økt, og antallet hjemmefødsler har sunket mye. Spedbarnsdødeligheten har sunket drastisk, fordi vi har økt levestandard, bedre velferdsordninger for mor og barn, bedre fødselshjelp og medisinske fremskritt. Økt kunnskap hos foreldre bidrar også til reduksjon i spebarnsdødligheten. Norsk undersøkelse viser at foreldre redder 100 spedbarn hvert år fra krybbedød, ved å la dem sove på ryggen.

Ikke alle land har hatt muligheten til samme utvikling som de nordiske landene har. Enkelte afrikanske land og Pakistan og Afghanistan er eksempler på land som fremdeles er hardt rammet av høy mødredødelighet og spebarnsdødlighet, enten under graviditet eller fødsel.

Det dør 800 kvinner i sammenheng med fødsel hver dag på verdensbasis. Men i Norge døde det kun fire mødre i løpet av 2013. Siden år 1900 har spedbarnsdødligheten sunket dramatisk i Norge, og er i dag kun på 2,3 per 1000.

Selv om spedbarnsdødligheten er på vei ned globalt, er det fortsatt store forskjeller. Foreksempel et land som Sierra Leone hvor det dør 107,2 per 1000.

Jordmoryrket i Norge i dag

Mye har skjedd med jordmoryrket siden 1539. Som nevnt kreves en flerårig utdannelse for å kunne bli en jordmor.

De fleste jordmødre er ansatt ved fødeavdelinger på sykehus. Der har de i oppgave å følge og være til stedet for kvinner under svangerskapet, fødselen og barseltiden.

Men en jordmor kan også ha andre arbeidsoppgaver og kan være ansatt ved helsestasjoner eller private jordmorklinikker. Mange jordmødre har kompetanse innen kvinnehelse, andre kan undervise i prevensjonsveiledning for ungdommer og jordmødre kan også gi informasjon om svangerskap, fødsel, kosthold, livsstil og foreldrerollen til foreldre.

En jordmor kommer ofte tett inn på de menneskene man jobber med. Og det er en spesiell tid i livet for menneskene det gjelder. Jordmoren har en stor oppgave i det å skulle ta imot barnet deres. Derfor er det viktig å vise omsorg, være selvstendig, og like å omgås med andre mennesker.

Oppsumering

I denne fagartikkelen har jeg tatt for meg jordmoryrket, både historisk og hvordan yrket er i dag. Jeg har et ønske om å bli jordmor fordi det å ta i mot et helt nytt menneske virker utrolig spennende og meningsfullt. Men også fordi jeg liker å hjelpe folk og være til støtte i flotte, men kanskje dramatiske hendelser.

Les mer fra elevene på Morellbakken skole i Morellbakken Budstikke!

LES NYHETER FRA NORDRE AKER BUDSTIKKE HER!

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...