SOGNSVANN: Utenfor er det fem blå, og tørt og kaldt vintervær. Det er en enorm kontrast til forholdene i den helt nye utholdenhetsavdelingen i treningssenteret i kjelleren på Olympiatoppen ved Sognsvann.

Kaldt utenfor Olympiatoppen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Tokyo på Sognsvann

Landslagsroerne Erik Solbakken og Birgit Skarstein sitter i romaskiner i et rom som simulerer klimaet utøverne kommer til å møte under OL og Paralympics i Tokyo i 2020: 35 varmegrader og en luftfuktighet på 70 prosent.

– Dette er en milæpæl, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø.

Den nye utholdenhetsavdelingen, med blant annet stormølle til sykkel og rulleski, og eget "klimakammer", ble åpnet med brask og bram fredag 18. januar.

Toppidrettssjef Tore Øvrebø. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– …og et stort løft for oss, legger toppidretsjefen til. Det er en del av Olympiatoppens strategiske plan for å styrke Toppidrettssenteret, ved inngangen til Nordmarka, som en møteplass for landets toppidrettsutøvere.

– Hallen på parkeringsplassen har gjort mye for teknikk- og motorikktrening. Dette rommet blir et stort løft for utholdenhetsutøvere, sier Øvrebø.

Hallen sto ferdig i 2017.

Små marginer – kan dette hjelpe?

Olympiatoppens Else.Marthe Sørlie Lybekk. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

I toppidretten er det små marginer som avgjør. I OL i Rio var det 0,4 prosent tidsforskjell som skilte mellom medalje og ikke medalje, ifølge Else-Marthe Sørlie Lybekk, fagsjef prestasjon ved Olympiatoppen.

I den nye utholdenhetsavdelingen kan man simulere temperatur og luftfuktighet med hvilket som helst sted i verden. Dermed kan toppidrettsutøverne trene under identiske forhold som det de møter der de skal konkurrere.

Inne i klimakammeret er roerne Erik Solbakken og Birgit Skarstein blitt både svette og varme.

– Dette er veldig nyttig, og det har god effekt, sier Solbakken, knapt anpusten. Roerne testet tilsvarende trening før VM, forteller han.

Birgit Skarstein og Erik Solbakken i Tokyo-temperatur på Olympiatoppen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Det blir lettere å venne seg til forholdene man møter, og man kan dra til mesterskapene ferdig akklimatisert, legger han til.

Edvald Boasson Hagen

Det var Edvald Boasson Hagen som fikk æren av å klippe det røde båndet, som seg hør og bør. Syklisten, som selv bor i Nordre Aker, er flittig bruker av Toppidrettssenteret. Selv om han sykler mye ute, gjerne i Maridalen, er det som regel ikke de mest ekstreme forholdene han utsettes for. Men det kan bli riktig så varmt under Tour de France om sommeren.

Edvald Boasson Hagen fikk klippe snoren. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Og under VM i Qatar var det varmt, og så får vi jo Tokyo. Det er bra å kunne trene under tilnærmet like forhold som du møter i konkurranse, sier Boasson Hagen.

Qatar-tilvenningen ble gjort på en litt mindre "storslått" måte – blant annet ved hjelp av badekar for å øke luftfuktigheten, forteller han.

– Nå slipper vi sånne provisoriske løsninger, sier syklisten,

Prestasjonen faller

Olympiatoppens Ida Svendsen viste at OL og Paralympics i Tokyo kan bli det varmeste mesterskapet på lenge. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Ida Svendsen, fagkonsulent utholdenhet, vet mye om hvordan kroppen reagerer under ekstreme forhold. Allerede når temperaturen oversitger 20 grader faller også prestasjonen vår. Da starter nemlig kroppen å kjøle seg ned for å holde kroppstemperaturen stabil på 37 grader. Den sender mer blod ut i huden for nedkjøling, og det blir mindre igjen til musklene, forklarer hun. I tillegg svetter vi mer, noe som øker risikoen for dehydrering og kramper.

– Under sykkel-VM i Qatar i 2017 ble noen av deltakerne målt med en kjernetemeperatur på 41,5 grader. 40 grader er grensen for hypertermi, noe som kan være livstruende. Nå får vi mulighet til å monitorere hver enekelt utøver og se hvordan de reagerer, og tilpasse oppladingen spesifikt til de forholdene de skal konkurrere under, sier Svendsen.

Edvald Boasson Hagen på stormølla. Her kan han sykle i tilpasset klima. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Også iskaldt 

Men det er ikke bare kroppens og prestasjonsivåets respons på høye og klamme temperaturer som kan gjenskapes i klimarommet. Her kan man like godt trene i 15 minus, med bitende vind på 10 meter i sekundet.

Det er det britiske Sporting Edge som har bygget klimarommet. Selv om treningsarealene er åpne og oversiktlige, ligger det mye avansert teknikk i etasjen over, forklarer David Vincent i Sporting Edge.

Britene har bygget 15 slike kamre, bare i England, og har levert løsningene til Sør Afrika, Qatar, Dubai, USA, Taiwan, Australia og Luxembourg. Og så står også svenskene i kø, forteller Vincent.

Ekstreme forhold inne i klimarommet. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Høydehustrøbbel

Selskapet, som har spesialisert seg på slike rom, måtte likevel gjøre noen spesialtilpasninger for Olympiatoppen. Vanligvis er disse kamrene også høydehus, men slik høydetrening er forbudt i Norge, som eneste land i verden.

Simulerer Tokyo: 35 varmegrader og luftfuktighet på 70 prosent. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Marginene i toppidrett er små, og denne treningen kan avgjøre om Norge vinner medaljer etter ei. Etterspørselen etter slike løsninger er stor fra mange land, sier Vincent, og legger til at trening i varme har andre gode effekter enn bare den prestasjonsmessige.

– Det hjelper også på restitusjon, og stress, sier han.

I Norge er det ingen andre treningssentre som kan skilte med noe som dette.

– Ventilasjonen er avgjørende. Roere puster flere hundre liter luft per minutt. Det blir mye Co2 – og er som å få en bil inn i rommet. Dette ventilasjonssystemet vi har her er skreddersydd, og firmaet som monterte det hadde ikke sett maken til det, sier Else-Marthe Sørlie Lybekk.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

Millioner tilbake til idretten