Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

Sykehusstrukturen i Oslo:

«Nå må partiene være seg sitt ansvar bevisst»

HØYRE: James Stove Lorentzen og Erik K. Normann. Foto: Oslo kommune (Sturlason) / Karl A. Kjelstrup (NAB)

DEBATT: Vi forventer ikke at alle vil være enig i planene for nye sykehus, saken er altfor kompleks og den setter mange emosjoner i sving. Likevel, så er det et faktum at vi trenger nye bygg, vi trenger å organisere oss for fremtiden.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sykehusplassering engasjerer, og Oslo universitetssykehus (OUS) sine planer er intet unntak. Det fremmes en rekke kritiske kommentarer til de foreliggende planene og skeptikerne ønsker en ny utredning. Nå sist representert ved bydelspolitikere i Nordre Aker i et intervju i Nordre Aker Budstikke. Det fremkommer påstander og beskyldninger som vi ønsker å kommentere og forhåpentligvis få til en mer opplyst debatt. Mange på sykehusene ønsker nå at en avgjørelse tas og at vi får satt i gang arbeidet, nye omkamper med usikkert utfall er ikke hva de ansatte trenger nå.

Kapasitet

BU-politikerne mener det vil mangle sengeplasser, en påstand som kommer fra en konsulentrapport. Det viser seg imidlertid at rapporten er feil. Nye OUS vil øke antall somatiske senger fra 1551 til 1900. Antall senger for Psykisk helsevern øker fra 359 til 432. Akuttavdelingene både på Gaustad og Aker blir større enn dagens på Ullevål og den polikliniske kapasiteten øker.

Sykehuset på Gaustad blir et stort sykehus med ca 1100 senger. Det er allment ansett at for store sykehus gir stordriftsulemper. Det er derfor ingen god grunn til å utvide Gaustad ytterligere. Videre vekst i lokalsykehuskapasitet i Oslo, ut over det som nå planlegges, kan legges til Lovisenberg og Diakonhjemmet. De har begge areal, evne og vilje til å ekspandere. Når det gjelder de nasjonale og regionale oppgavene ser en for seg at ytterligere vekst om 10-15 år kan i økende grad tas på andre regionssykehus rundt i landet. En slik oppbygging av regional kompetanse innen flere medisinske områder skjer allerede i dag.

Det gjøres et stort poeng av at Helse Sør-Øst RHF (HSØ) planlegger en større overføring av pasienter til Oslo kommune. Dette skal skje gradvis over mange år og tallet 47.000 liggedøgn pr. år er målet for reduksjonen fram mot 2035. 47.000 liggedøgn er ikke en veldig stor overføring og som Oslo klart kan absorbere. Det tilsvarer ca. 130 sengeplasser. Det tallet må vi se opp imot dagens nærmere 500 helsehusplasser, 1000 omsorg+ og 4000 sykehjemsplasser. I 2035 vil disse tallene ha økt betraktelig. I tillegg økes behandlingen utenfor sykehus ved bl.a. bruk av velferdsteknologi (avstandsoppfølging og videokonsultasjoner) og hjemmebehandling fra sykehuset, en trend man ser over hele verden så dette er et ledd i en naturlig utvikling. Hjemmebehandling har f.eks. vært praktisert i over 10 år ved Barnesenteret på Ullevål, med svært gode resultater. Det er i mange sammenhenger letter å bli frisk hjemme enn på sykehus, bl.a. grunnet færre infeksjoner.

Helikoptertrafikk

Politikerne er bekymret for støy fra helikopter og trafikk. Da vil vi minne om at helikopter som flyr inn til Ullevål flyr over store boligområder i både nord og sør, til Gaustad derimot flyr de over marka og Universitetet, så mange færre eiendommer blir berørt.

Grøntområder

Enkelte politikere mener at viktige grøntområder vil gå tapt. Det er en underlig påstand. Sognsvannsbekken vil fortsatt flyte fritt, det eneste som skjer er at turgåere vil få et strekke på ca 100 som ligger rett ved en høy bygningsmasse. Deretter er det fritt frem i kilometer etter kilometer. Det kan umulig være et argument mot å bygge viktig infrastruktur i en storby. For øvrig er grøntområdene godt ivaretatt.

Illustrasjonene som ligger ved planene viser at de nye byggene i liten grad vil fremstå som dominerende sett fra distanse, ei heller i nærmiljøet. Det er hovedsakelig bilister på ring 3 og i noen hundremeter i Slemdalsveien som vil oppfatte byggene som dominerende.

Planene

Vi forventer ikke at alle vil være enig i planene for nye sykehus, saken er altfor kompleks og den setter mange emosjoner i sving. Likevel, så er det et faktum at vi trenger nye bygg, vi trenger å organisere oss for fremtiden, HSØ/OUS har utredet, hørt, endret, og lagt frem nye planer i mer enn 10 år. Nå er avgjørelsen tatt, finansieringen er på plass og konsekvensen av nye omkamper vil være forsinkelser og stor usikkerhet.


Nå må partiene være seg sitt ansvar bevisst og jobbe konstruktivt for å få gjennomført de foreliggende planene. Det har vært jobbet i flere tiår med å samle regions- og landsfunksjonene på ett sted, og Rikshospitalet/Gaustad er utpekt som det beste egnede området der det fra før ligger et svært moderne bygg. Å samle funksjonene er til det beste for pasientene slik at ikke må flyttes mellom sykehusene for behandling og for å sikre en framtidsrettet god helsetjeneste for såvel Oslos som landets befolkning.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...