NORDRE AKER: – Vi skal bort fra en bestiller-utfører-modell, sier Wenche Hansen.
Hun er prosjektleder for et av de største omstillingsprosjektene i bydelen de siste årene.
Bakgrunnen for omstillingen er politiske føringer fra Oslo kommune sentralt. Bydelene skal over på en tillitsmodell, der flere beslutninger tas nærmere den enkelte brukeren av kommunens tjenester. Det langsiktige målet er å legge til rette for mer målrettede tjenester som skal gjøre at den enkelte, i samarbied med pårørende, kan mestre egen helse i hverdagen, der de bor: Alle innbyggere skal kunne leve selvstendige, aktive og trygge liv og kunne bo lengst mulig i eget hjem.
Hva er bestiller-utfører-modellen, som man nå skal bort fra?
Bestiller er plassert på avdelingsnivå i bydelen (søknadskontoret) og fatter vedtak om tjenestebehov, som så formidles til utfører (hjemmetjenesten). Klager fra brukerne skal rettes til bestiller. Det settes som forutsetning at bestiller av tjenestene definerer innholdet i og kvaliteten på de tjenestene som skal leveres. Utfører leverer tjenester i tråd med bestillingen.
Omstilling i hjemmetjenesten
Hjemmetjenesten skal nå jobbe på en ny måte, der de ansatte blir organisert i mindre, tverrfaglige grupper, kalt mestringslag. For brukerne av hjemmetjenesten skal det bety at de får færre mennesker å forholde seg til, samtidig som veien inn til bydelen blir kortere. Mestringslagene skal bestå av fagkompetanse med sykepleiere, helsefagarbeidere, hjemmehjelpere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Samtidig flyttes ressursene fra søknadskontoret ut i mestringslagene. Hvert lag ledes av en mestringssykepleier, for det er nettopp mestring som skal stå i fokus.
– Vi skal nå spørre den enkelte innbygger «hva er viktig for deg»? Bydelens tjenestapparat skal samskape med brukerne for å tilpasse tjenesten til den enkeltes behov og målsettinger der de er i livet nå. Målet er at den enkelte skal få være «sjef i eget liv», sier Wenche Hansen.
Hun legger til at brukerne nå skal bli mer involvert i arbeidet med planleggingen av hjelpen bydelen gir dem.
Wenche Merete Hansen, spesialkonsulent i Helse- og mestringsavdelingen. Her fra en annen anledning. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)
– Etterhvert som det blir flere eldre, må vi jobbe smartere og på en måte som gjør at den enkelte kan klare seg selv lenger, og at hver enkelt får mer tilpasset oppfølging. Dette er en måte for kommunen å rigge sine tjenester for fremtiden, sier Hansen.
Hun understreker at alle fortsatt skal få den hjelpen de trenger.
Færre brukere per lag
Det siste året har det vært jobbet systematisk og målrettet i bydelens tjenester for en kulturendring, og gjøre de ansatte klare for endringen som nå kommer.
Det skal opprettes ni mestringslag, og to av dem har jobbet i pilot siden januar. Erfaringene fra det første halvåret har bidratt til å justere ordningen som nå iverksettes fra og med mandag 17. september.
Der de ulike tjenestestedene satt hvert sitt sted, skal de nå jobbe sammen i team. Dermed er veien mellom fagpersonene kortere, og tjenstene til den enkelte bruker kan i større grad planlegges med alle behov for øyet.
For mestringslagene vil det også bli færre brukere per lag. De vil nå ha 60-70 brukere hver å forholde seg til, før var det dobbelt så mange.
For brukerne betyr dette også færre mennesker å forholde seg til.
– På dagtid vil det helt avgjort bli færre mennesker å forholde seg til. Men dette er turnusarbeid, og på kveld og i helger må lagene samarbeide mer, og vi er forsiktige med å love at det blir færre også da. På disse tidspunktene vil nok bildet være som tidligere, sier Hansen.
LES OGSÅ: Enkelt, men genialt? Tryggere eldreomsorg i denne sekken
Ett kontaktpunkt inn til bydelen
Det vil bli lettere for brukerne og de pårørende å komme i kontakt med mestringslaget. De vil få én kontakt inn til alle tjenestene. Det representerer en kontinuitet brukerne ikke har opplevd før, ifølge Hansen.
– Vi må være ærlige og si at dette er under utvikling, og at endringene vil skje gradvis. Men målet er at den enkelte skal mestre mer på egenhånd, og jobbe mer målrettet mot sine egne mål og ønsker – bli sjef i eget liv, sier prosjektlederen.
Bedre oversikt
– Vi fulgte godt opp den enkelte bruker også tidligere, men det var vanskeligere å få full oversikt når de ulike tjeneste satt forskjellige steder, sier Espen Falch Lillevold, enhetsleder lag 2 hjemmetjenesten Nordre Aker.
Han har vært med i piloten som har testet dette siden januar, sammen med enhetsleder Vibeke Hattestad, lag 1.
– Nå jobber alle fagpersonene tett sammen, og vi har merkbart mer oversikt over brukerne.
Etter et halvt år med pilot, er han og resten av teamet fornøyde med resultatene.
– Med bruker i sentrum, og «hva er viktig for deg?», skal vi jobbe mer tverrfaglig i mindre lag. Vi jobber for å komme tettere på brukerne, både de som er hjemme, på sykehus og helsehus og andre rehabiliteringsavdelinger. På denne måten kan en også jobbe med hva som er viktig for deg. Det blir også naturlig å snakke sammen og avklare forventinger. Felles enighet om mål, hvordan en skal komme dit og hva de ansatte skal gjøre, og hva bruker og pårørende kan ta ansvar for selv, sier han.
Mestringslagene skal i større grad jobbe med forventningsavklaring, slik at brukerne vet hva som er målsettingen, og hva de skal jobbe med for å komme dit. I motsetning til tidligere, der mange kanskje var mer passive mottakere av hjelp.
– Vi jobber mer med motivasjonen til brukerne. Vi har en bredere innfallsvinkel og ser mer enn før, da vi fokuserte mer på ett og ett ledd, sier fysioterapeut Susanne Kristiansen.
– Ogå så stiller vi større krav til brukerne. For noen kan det være krevende i begynnelsen, men når de ser resultatene og progresjonen, gir det motivasjon.
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!
