Nå vet vi hva slags fugl dette er

Fuglen på Nordberg var en gullfasan. Den lever ikke vilt i Norge, men tåler nordisk klima godt.

Har du tips til saken? Send tips!

Sjeldent besøk hos Nordberg Tennisklubb i helgen. Vi ante ikke hva slags fugl det var, men det gjorde leserne.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 30.08.2016 kl 15:43

NORDBERG: – Hvis den lever fritt i Norge, så blir jeg litt sjokkert, sa en av de unge tennisspillerne på Nordberg, da denne fuglen kom spankulerende på lørdag.

LES BAKGRUNNEN HER: Sjelden kar på besøk: – Hvis den lever fritt i Norge blir jeg sjokkert

Og det gjør den ikke. Da verken tennisspillerne eller redaksjonen i lokalavisen visste råd, spurte vi leserne. Og svar fikk vi.

– Ligner en gullfasan synes jeg. Tror ikke de lever fritt i Norge nei. Finnes der mon en fugleoppdretter i nærheten av Oslo? skriver Morten.

Og Rune bekrefter:

– Ja, dette er en rømt gullfasan. Den er vanlig blant fugleentusiaster, men er god til å stikke av i et uoppmerksomt øyeblikk.

Flere andre lesere kom til den samme konklusjonen, både på Nordre Aker Budstikkes Facebook-sider, og i kommentarfeltet i artikkelen.

Her kan du se videoen Nordberg Tennis la ut på sine nettsider:
(Artikkelen fortsetter under videoen)

Fra Kina, men lever i Storbritannia

Ifølge Wikipedia er gullfasan en fjellfugl fra sentral-Kina. Den ble imidlertid innført til Storbritannia, og hekker nå fritt i områdene Galloway sørvest i Skottland og East Anglia øst i England.

Arten trives særlig godt i yngre plantefelt av bartrær. Fuglen holder seg skjult og er ikke lett å oppdage. Den kan fly, men foretrekker å gå eller løpe på bakken, noe videoen fra Nordberg Tennisklubb viser.

Gullfasan forekommer ganske vanlig i fangenskap, så eksemplaret på Nordberg har trolig rømt hjemmefra. Hvor «hjem» er, og om den er tilbake nå, vites riktignok ikke. Den lot seg nemlig ikke fange på tennisbanen.

På nettstedet Prydfugler.no leser vi at hannen er 90-105 centimeter lang, der stjerten står for en tredjedel. Det er ikke bare utseende som tiltaler ved gullfasanen. Den er en livlig fasan og spiller gjerne fra tidlig vår, i perioden mars til juni.

Finnes i ulike mutasjoner

Slik kan gullfasanen også se ut. Foto: Jmhullot - Own work, CC BY 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=40373609

Eksemplaret fra tennisbanen er ikke like fargesprakende som dem vi finner bilde av på internett. Prydfugler.no har en mulig forklaring:

– Desverre er mange gullfasaner blitt krysset med diamantfasanen, mulige kjennetegn er føtter som ikke er helt gule, men gulgrå. Gullfasanen finnes i flere forskjellige mutasjoner.

  • Mørk gullfasan: hannen er mørkerød i brystet og hunnen er mørkere brun enn vanlig
  • Gul gullfasan: som navnet sier er den røde fargen erstattet med gult. Flere andre mutasjoner finnes også.

Gullfasanen er meget hardfør og tåler den nordiske vinteren godt, på sommeren er det viktig å skjerme den for kraftig sol, da den kan bli overopphetet.

Og vet du hvor denne gullfasanen hører hjemme, og om den har kommet seg dit, så fortell oss gjerne om det også!

LES OGSÅ: Trikkehallen på Grefsen jubilerer: Var «aldeles uhørt moderne»

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...