«Nei til utbygging, ja til oppgradering i Grefsenkleiva»

Det er stor forskjell på alternativene oppgradering av Oslo skisenter og en storstilt utbygging og utvidelse av anlegget, skriver Magne Lindholm. Foto: Alexander Synstad / Cicilie S. Andersen
MENINGER: Ingen er mot en teknisk oppgradering av anlegget innenfor anleggets nåværende grenser. Vi sier ja til nye heiser, utjevning av dagens nedfarter og bedre servicebygg. Vi protesterer mot den omfattende utvidelsen av anlegget som Bymiljøetaten legger opp til i reguleringssaken. Den er i strid med byrådserklæringen, kommuneplanen og kommunens miljøstrategi.
Publisert: 23.11.2020 kl 10:15
Sist oppdatert: 23.11.2020 kl 10:15
Nicolai Øyen Langfeldt fra Høyre er redd for at det kan bli full stopp for en oppgradering av Grefsenkleiva her i NAB 3. september. Gudbrand Bakke i Oslo skikrets går inn for en stor utbygging av anlegget 20. november. Begge debattantene er påfallende omtrentlige. Det hadde vært hyggelig om de satte seg inn i saken. Det er lett, for alle dokumenter ligger åpent tilgjengelig på kommunens side for saksinnsyn.
Det hadde også vært greit om de satte seg inn i motstandernes standpunkter. Da vil de se at det er stor forskjell på alternativene oppgradering av anlegget og en storstilt utbygging og utvidelse.
La meg gjøre det helt klart: Ingen er mot en teknisk oppgradering av anlegget innenfor anleggets nåværende grenser. Vi sier ja til nye heiser, utjevning av dagens nedfarter og bedre servicebygg. Det er allerede fem nedfarter i Grefsenkleiva og Trollvann. De skal bestå, så lenge det er kaldt nok til å lage kunstsnø.
Vi protesterer mot den omfattende utvidelsen av anlegget som Bymiljøetaten legger opp til i reguleringssaken. Den er i strid med byrådserklæringen, kommuneplanen og kommunens miljøstrategi. Øyen Langfeldt ser ut til å ønske at det rødgrønne byrådet bryter sine egne løfter. Det er en betenkelig politisk praksis.
Bymiljøetatens plan er ikke helt ferdig, men her er noen detaljer:
- Anlegget blir dobbelt så stort som i dag.
- Det legges opp til å hogge 137 mål skog. Mye av skogen tilhører et område satt av til friluftsformål i kommuneplanen. Fylkesmannen vurderer å frede det.
- I et planlagt første byggetrinn skal kleiva fylles opp med 200.000 m3 tilkjørte masser. Det er 20.000 lastebillass. I tillegg skal ca. 10.000 m3 flyttes internt i anlegget. Reguleringsplanen åpner for flere utvidelser siden.
- En ny nedfart til parkeringsplassen i Grefsenkleiva vil blokkere skiløypa fra Akebakkeskogen, som er den eneste bilfri adkomsten til Lillomarka fra denne siden av Grefsenåsen. Bymiljøetaten har avvist Skiforeningens ønske om bro over nedfarten. Vanlige skiturer er også en del av skisporten, langt viktigere for folkehelsa enn konkurranser og organisert trening.
- Et så stort anlegg må ha mange nye kunder for å lønne seg. 80 % av trafikken er bilbasert. Det blir kaos på Årvollsiden og stortrafikk til Trollvann.
- Bymiljøetaten har ikke fulgt Fylkesmannens pålegg om å utrede alternativer.
- Klimaprognosene viser at det blir nødvendig å senke Trollvann minst 2,1 meter hver vinter i 2030, i 2050 med 2,5 meter, for å snølegge anlegget.
Det siste tallet måtte jeg regne ut selv. De står ikke i plandokumentene, som er skrevet slik at miljøkonsekvensene ikke skal bli synlige. Trollvann er et lite vann med minimalt tilsig. Det er begrenset hvor mye vann man kan ta ut før det er tømt. Det er en kortsiktig løsning å lage et mer effektivt kunstsnøanlegg, når temperaturen fortsetter å øke. Derfor stiller vi spørsmålstegn ved klokskapen i å investere tungt i den sørvendte Grefsenkleiva.
Alt dette kan man lese mer om i en oversikt på min hjemmeside.
Det spørsmålet vi må stille oss, er om det er riktig å bruke store deler av et av de viktigste friluftsområdene i Oslo til å utvide et alpinanlegg som ligger lavt og er sårbart for klimaendringer. Når et alpinanlegg er i bruk, fungerer det som en gigantisk barriere. Resten av året er det et anleggsområde.
Vi må huske at Grefsenåsen ligger som en halvøy mellom to tett befolkete områder. Åsen er ett av de skogsområdene som har kortest avstand til sentrum. Grefsenåsen er nærskogen for tusener av mennesker, som bruker Grefsenåsen hver dag året rundt. Stiene ligger tett, fordi brukerne ønsker å oppsøke en natur med særegne kvaliteter.
Selvfølgelig trenger alpinsporten anlegg. Vi har syv av dem i Oslo. Men i følge Markaloven er friluftsliv, naturopplevelse og idrett likestilte formål som må veies mot hverandre. En fordobling av arealet til skianlegg i nærskogen i Grefsenåsen er ikke en balansert utbygging. Det er en nedprioritering av det enkle friluftslivet, som er befolkningens viktigste kilde til mosjon og naturopplevelse.
Gudbrand Bakke skriver om behovet for storslalåm. Grefsenkleiva kan aldri bli noen storslalåmbakke. Maksimalt fall etter utbygging er 160 meter, i praksis litt mindre. Det holder akkurat til slalåm for junior og senior.
Det er påfallende at det store behovet for økt treningskapasitet som Bakke skriver om, ikke har funnet veien til kommunens egen Behovsplan for idrett og friluftsliv 2019-2028. Avsnittet om alpinsport inneholder ikke ett ord om dette.
Enda mer påfallende er det at saksdokumentene for Bymiljøetatens reguleringsforslag heller ikke inneholder spor av verken behovsanalyse, erfaringstall eller kalkyler over kost/nytte ved ulike utbyggingsalternativer. Det eneste som står er noen vage setninger om at det er trangt i bunnen av kleiva, og at en jevnere bakke vil trenge mindre snø. Utvidelsen av anlegget virker fullstendig ubegrunnet. Det ser ut som om hele prosjektet er basert på en ønskeliste fra Oslo Skisenter. Skisenteret er også hovedkilde til de fleste tallene i Bymiljøetatens analyser. Andre brukergrupper har ikke etaten hatt kontakt med etter første høringsrunde. Det er en svært kritikkverdig praksis.
Oslo Skisenters ønsker er klare: Eieren Peer Bakke drømte om en bakke med 160.000 brukere i Aftenposten i 2006. Da hadde Tryvann 200.000. Selv halvparten av en slik utvidelse vil føre til enorme trafikkproblemer. Trafikken vil være bilbasert. Slalåmski er tunge, og det går buss til Trollvann bare i helgene.
Når krefter i lokalmiljøet protesterer mot reguleringsforslaget som snart er ferdig, er det fordi denne planen raserer viktige naturverdier i et ekstremt viktig friluftsområde, og prioriterer en privat utbygger som vil utvide forretningen på kommunens eiendom. Det er ikke det minste rart at MDG går åpent ut mot planen. Det underlige er at idrettsbyråden ikke har grepet inn for lengst.
Ingen har gått mot en balansert oppgradering innenfor anleggets nåværende rammer. Det vil være i tråd med både markalovens intensjon og byrådserklæringen. Bymiljøetatens forslag må trekkes tilbake umiddelbart. Og barn og ungdom skal fortsatt stå slalåm i Grefsenkleiva og på Trollvann.
Nyhetsbrev:
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!