Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Teknisk Museum tar hjem viktig internasjonal pris for omdiskutert FOLK-utstilling

Spørsmålene om tidligere vitenskapelig rasisme, dens effekter og etiske og politiske implikasjonene av DNA- forskningen er oftest skjult i samfunnsdebatter. FOLK bidrar med kritisk holdning og historisk bevissthet. Foto: Håkon Bergseth

Berømmes for å utforske den historiske vitenskapelige rasismen og dennes ettervirkninger på dagens samfunn.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

KJELSÅS: Det er British Society for the History of Science (BSHS) som i utdelingen av sine museumspriser for 2018 har gitt prisen for beste utstilling i kategorien store utstillinger til Teknisk museum og utstillingen «FOLK – fra rasetyper til DNA-sekvenser».

Utstillingen setter søkelyset på rase, den historiske vitenskapelige rasismen og dennes ettervirkninger på dagens samfunn.

Juryens begrunnelse

Juryen understreket at utstillingen er enestående med hensyn til innhold og at den demonstrerer hvilken rolle et nasjonalt museum kan spille som et forum for diskusjon av vanskelige temaer. Les juryens fulle begrunnelse her.

— Teknisk museum har de senere årene skapt mange relevante og utfordrende utstillinger, også internasjonalt, og vunnet priser for dette, og vi er en naturlig og viktig bidragsyter i samfunnsdebatten. At vi også vinner en pris for denne utstillingen som tar opp et vanskelig og viktig tema er ekstra gledelig. Vi skal være relevante og engasjere og samtidig ha ambisjoner om å påvirke i større målestokk. Denne prisen legger press på oss til å fortsette det gode arbeidet, og den utfordringen tar vi, sier direktør ved Teknisk museum, Frode Meinich, i en pressemelding.

Museets rolle i samfunnsdebatten

Museumsdirektør Frode Meinich. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Kritiske perspektiver på vitenskap, teknologi og medisin blir enda viktigere når det gjelder de store spørsmålene i vår tid med bl.a. rasisme og fremmedfrykt, klima og utnyttelse av gammel og ny teknologi, skriver museet selv i pressemeldingen.

— Vi må i mange sammenhenger se tilbake på historien for å forstå dagens virkelighet. Museets oppgave er å koble historie med nåtid og fremtid og samtidig utføre forskning av høy kvalitet som genererer kunnskap, nye synergier og innsikt for omverden, legger Meinich til.

Museet skriver videre:

— I Norge er det en pågående offentlig debatt knyttet til rase, mens rasisme er en del av hverdagen for mange nordmenn og folk som bor i Norge. Vi trenger utstillinger som FOLK, for å forstå og kunne delta i disse viktige diskusjonene, men også for å komme opp med nye initiativer og handlinger.

— Det er helt fantastisk at museet vårt nok en gang har klart å markere seg internasjonalt. Prisen bekrefter den høye internasjonale forsknings- og museologiske standard som finnes ved museet, men viktigst, viser det den globale relevansen spørsmålene i utstillingen FOLK utforsker. Vi er dessverre ikke ferdige, verken med vitenskapelig rasisme eller rasisme i samfunnet generelt, sier utstillingskurator for FOLK ved Teknisk Museum, Ageliki Lefkaditou.

BSHS

Tidligere vinnere av prisen inkluderer Adler Planetarium, Chicago, for «What is a Planet?», og the Science Museum, London, for «Alan Turing’s Life and Legacy.»

BSHS ble grunnlagt i 1947 og er Storbritannias største faglige organisasjon, viet til vitenskap, teknologi og medisinske historie. Nåværende medlemmer inkluderer forelesere, forfattere, studenter, lærere, museumskonsulatorer og privatpersoner. Deres mål er å samle folk med interesser i alle aspekter av feltet, og å publisere relevante ideer innenfor de bredere forsknings- og undervisningsmiljøene samt i media.

Om FOLK fra rasetyper til DNA-sekvenser

Utstillingen FOLK utforsker de historiske og nåtidens studier av menneskelig biologisk variasjon og samspillet mellom forskning, samfunn og kultur. Utstillingens beskjed er tydelig: «Vi tilhører alle den samme arten, Homo sapiens, og vårt DNA er mer enn 99% identisk». Denne lille variasjonen er produkt av et samspill mellom gener, miljø, migrasjoner og kontakt mellom folk. På grunn av dette, kan vi ikke trekke klare grenser mellom distinkte grupper. Disse gruppene finnes ikke i naturen. Den vitenskapelige rasismens storhetstid er kanskje over, men raseforestillinger lever videre på ulike måter – ikke bare i ekstreme ideologier, men også i etablerte tenkemåter og hvordan vi i dagliglivet forholder oss til hverandre. Les om FOLK-utstillingen.

Utstillingskuratorer:

  • Ageliki Lefkaditou: Førstekonservator i helse- og medisinhistorie, Nasjonalt Medisinsk Museum/Norsk Teknisk Museum.
  • Jon Røyne Kyllingstad: Førsteamanuensis, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...