Nordre Aker Budstikke

Mari Mehus er hoppende glad for den nye stillingen sin. Foto: Stella Oter Lindeberg

Gjenoppstår, kanskje mer aktuelt enn noen gang:

Ny regissør og gammelt stykke

Maridalsspillet, som mye annet, har blitt avlyst i to pandemi-år på rad. Nå har spillet fått ny regissør, og planleggingen har allerede begynt for 2022.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

MARIDALEN: Maridalsspillet har funnet sted i ruinene av Margaretakirken nesten hvert år siden 1974, så to avlysninger på rad skal ikke kimses av. Nå har Maridals-veteranen Mari Mehus (39) overtatt rollen som regissør, og lover at det blir et høyaktuelt spill i 2022.

Ny, men ikke helt ny

Mari Mehus, journalisten og skuespiller Ronny Fagereng sitter på ruinene av middelalderkirken. Været er høstfriskt, og utsikten strekker seg over skog, jorder og Maridalsvannet – dette er litt av en scene å overta.

Er du nervøs?

– Ja. Haha! Det er skrekkblandet fryd. Det er stort, det er ærefullt. For meg er det toppen av kransekaka. Men det er et stort ansvar. Jeg skal engasjere, begeistre, og erobre hjerter, men det kommer ikke gratis.

Mari, som i hvert fall har et passende navn, har jobbet i Maridalsspillet siden 2011, og har mange hatter.


– Jeg startet som statistansvarlig, også var jeg prosjektleder et år, og jeg har vært rekvisitør. Og potet! Det er jeg skikkelig stolt av. Det står på CVen!

Men, hun har drevet med andre ting også. Mari har fem års skuespillerutdannelse, i tillegg til teatervitenskap og prosjektledelse, og akkurat nå jobber hun i TV.

– Jeg har jo vært innom her før, så jeg har stor tro på hva vi kan få til. Jeg vet hva som bor i sjela og ånden til folka. Dette blir helt konge, helt dronning, helt på toppen.

Vanskelig koronatid

Ronnys datter Gjertrud ser lurt på kameraet. Kanskje det ikke er lenge til hun får en rolle i spillet? Foto: Stella Oter Lindeberg


Hva har skjedd under pandemien?

– Ikke så mye, hehe.

Selv om stemningen er på topp nå, har det ikke vært helt greit å komme seg gjennom pandemien, og årets avlysning var ikke en enkel avgjørelse å ta. Ronny Fagereng har vært skuespiller i Maridalsspillet siden 2003, og har vært med på det meste av prosesser.

– I 2020, var det egentlig ikke noe å tenke på. Beskjeden fra myndighetene var rask og klar. «Ingen skal gjøre noe som helst». Det var jo ikke noe hyggelig, men det var ikke opp til oss. I år var det vanskeligere. Vi bestemte oss tidlig for å gasse på med forberedelser og planlegging som om vi var sikre på at det skulle gå, så det ble jo gjort en hel del arbeid. Men i sommer var det litt mer uklart hva som skulle skje med tiltak og gjenåpning. Vi måtte ta en skikkelig vurdering på både sikkerhet og økonomi.

Spillet endte opp med å avlyses, og godt var det, fordi gjenåpningen ble senere enn de hadde håpet. Likevel var ikke alt det harde arbeidet forgjeves.


– Vi skal sette opp det samme stykket, så vi fortsetter der vi slapp med årets jobb!

Men det er ett litt skummelt spørsmål som må stilles:

Hva har to års opphold gjort med samholdet?

– Jeg håper og tror at de frivillige kan og vil komme tilbake, og jeg anser det som en del av min jobb – å engasjere og inspirere. Jeg håper at maridølene kommer luskende, sier Mari.

– Jeg er litt spent på hvordan det blir å tromme sammen de frivillige igjen. Man må jo forstå frivillighet; det kan pulveriseres, og hjertene deres kan vanke andre veier. Men jeg har trua, forteller Ronny.


Datteren til Ronny, Gjertrud (3,5), tusler rundt på tunet med et smil.

– Når hun blir littegranne eldre, håper jeg at jeg får se henne løpe rundt her i striesekk foran publikum, sånn som jeg har gjort i alle år.

Maridalsspillet er nemlig ute etter yngre krefter, og ønsker at den neste generasjonen skal kunne overta det tradisjonsrike spillet.

– Vi vil veldig gjerne ha med barn og unge! Det er bare å kontakte oss.

Pest og pandemi

Maridalsspillet pleier å ha med ekte hester. Foto: Timo Lindgren Westre

Selv med noen utfordringer i vente, er det ingen tvil om at det blir spill i 2022, og det er allerede bestemt hva som skal settes opp: Svartedauden, som kanskje er mer aktuelt nå enn på lenge.

– Ja, det blir spill! Det er sikkert, sier Mari.

Svartedauden var det første stykket som ble satt opp i Maridalsspillets historie, og er første del av Carl Engelstads trilogi om Maridalen. Svartedauden har blitt spilt mange ganger i Margaretakirken, sist i 2012, men det har aldri vært helt likt. Det blir det ikke i 2022 heller.

– 2022-spillet kommer definitivt ikke til å være likt som på urpremieren i 1974, og det skal det ikke være heller. Da kunne vi like gjerne satt på en film, haha! Nei, hver eneste regissør setter sitt særpreg på stykket, men det vil fortsatt være de samme store følelsene og momentene.

Etter flere år med andre manus, skulle Svartedauden egentlig spilles i 2020, men slik ble det, ironisk nok, ikke. Likevel ser gjengen på de positive sidene.

– Nå har vi en unik mulighet til å invitere inn en generasjon som har opplevd pandemi. Det er jo et tema som nå er lettere å forstå for mange. Jeg tror vi kommer til å se Svartedauden med nye øyne i 2022. Vi har jo lært så mange nye ord, og har forholdt oss til andre på en helt kokko måte. De hadde nok ikke meteren i Maridalen 1349, men de hadde kanskje en alen? Haha!

Blir det korona-referanser i stykket?

– Ja, det må det bli! Det skjer nok helt av seg selv.

Lykke til! Hva er det dere gleder dere mest til?

– Premieren! Definitivt premieren, sier Ronny

– Å nei, jeg gruer meg til den! Neida, jeg gleder meg, men jeg er nervøs!

Maridalsspillet 2022 får du sett i august. Her finner du hjemmesiden deres.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...