20 år med gravemaskiner som nabo. Nå frykter de for egne boliger

– Enten skyldes det uvøren bruk av passer. Eller så har de bare bestemt seg for å rasere hele området. Jeg klarer ikke få dette til å henge sammen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 22.05.2017 kl 15:18

NYDALEN: Hans Christian Opsann står i bunnen av Nygårdsveien, rett bak de nye boligblokkene i Nydalsveien. I skråningen bak ham, opp til Maridalsveien, ligger det som i byrådets forslag til revidering av kommuneplanens samfunnsdel har fått navnet «Nydalen Vest».

Nydalen vest slik området er avrenset i forslaget.



– Vi ble ganske overrasket, sjokket. Av flere årsaker. Dette er et småhusområde som har blitt normalt fortettet gjennom flere generasjoner. Helt siden slutten av 1800-tallet og frem til i dag, sier Opsann og peker mot en hage, helt nederst i Nygårdsveien, der gravemaskiner er i gang med forarbeidene til nye boenheter.

– Den andre grunnen er at mange av dem som bor her har bodd her siden utviklingen av Nydalen startet. De har hatt en byggeplass som nærmeste nabo i 20 år. I det arbeidene med blokkene langs Nydalsveien endelig er ferdige, kom brevet om at vårt boligområde står for tur. Det er kjempebelastende for mange, sier han.

BAKGRUNN: Disse områdene foreslås som nye utviklingsområder i byrådets forslag til revidert kommuneplan

Smalt, grønt og tett

Nydalen vest er en stripe med småhus og hager som strekker seg fra Kristoffer Aamots gate og nesten opp til Nydalen Bruks vei. Avgrenset i nord av den litt skjeve tretrappa som går bak Nydalen videregående skole, fra Nydalsveien opp til Maridalsveien.

Trappa mellom Maridalsveien og Nydalsveien avgrenser Nydalen vest i nord. Nede til venstre ligger Nydalen vgs. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP



Langs hele området, på nydalssiden, går et grøntdrag, knyttet sammen med vegetasjonen som følger Akerselva, under ringveibroa og opp til Maridalsvannet og Marka. Opsann forteller om et aktivt dyreliv med rådyr, og her er grevling- og revehi.

Ferdes du langs Maridalsveien er resten av bebyggelsen bak den første rekken av hus godt skjermet. Det er først når du beveger deg inn på en av de gruslagte innkjørslene og blindveiene mellom husene, at det åpenbarer seg et område med små hager, grønne trær og hus tett i tett.

Kategori B-område

Nydalen vest er omtalt i kommuneplanforsalget som et kategori B-området, samme type som det nedre Grefsen nå også er kategorisert som. Her skal et påfølgende planarbeid avdekke hvor høy utnyttelsesgrad området skal få, i motsetning til kategori A-områder – slik Nydalen øst oppe langs ringveien er foreslått som – der man sier at det minst skal være 100 prosent områdeutnyttelse.

Ved planlegging og utvikling i kategori B-områdene vil det bli lagt vekt på bevaringshensyn i eksisterende bebyggelse og grønnstruktur, heter det i høringsforslaget. Videre står det:

«Disse utviklingsområdene består av større småhusområder med eksisterende bomiljøer og store nærmiljøkvaliteter, hvor utviklingen må skje på en stedstilpasset måte som ivaretar og utvikler eksisterende kvaliteter. I slike områder skal kommunen sitte i førersetet og planlegge for en helhetlig utvikling av området, i samråd med beboere, grunneiere og andre interessenter. Hovedregelen skal være at byutvikling i et småhusområde skal gjøre stedet til et minst like godt sted som det er i dag, for flere mennesker enn det som bor der i dag.»

– Nydalen vest er på cirka 30 mål, med omlag 65 hus og 95 boligenheter. Det er et området som er veldig godt utnyttet allerede, med variert bebyggelse; eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og hybelhus, forteller Opsann.

Det er smale innkjørsler med lite ekstraplass mellom husene. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP



– Trekkes det fra for adkomstveier, randsonen mot Maridalsveien, parkeringsplasser, snuplasser og tilkomst til eiendommer, er området utnyttet med cirka 300-350 kvadratmeter per boenhet. Har Plan- og bygningsetaten og byrådet foretatt en kvalitetsvurdering av området? Jeg klarer ikke få det til å henge sammen. Jeg mistenker at man bare har sett på et kart og valgt ut området. At det er uvøren bruk av passeren. For hvis ikke har de bare bestemt seg for å rasere nabolaget vårt, fortsetter han.

LES OGSÅ: Møtte i bydelsutvalget: Beboerne frykter nytt «blokk-sjokk»

Gul liste og vernekvaliteter

Øverst i området ligger to bolighus og et uthus fra 1860-årene, som er oppført på Byantikvarens gule liste. Den lille røde smia, fra 1862, med fasade mot Maridalsveien, er vernet etter Plan- og bygningsloven. Hus som ble oppført med fellesfunksjoner, som skolestue, forretninger og verksteder, for dem som i sin tid jobbet på Christiania Spigerverk.

Hans Christian Opsann foran gamlesmia i Maridalsveien 293, som er vernet i henhold til Plan- og bygningsloven. Bygget bak er et av flere som står oppført på Byantikvarens gule liste. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP



I den andre enden av Nydalen vest ligger maleren Reidar Aulies funkisvilla, med atelier, fra 1950. Også den på Byantikvarens gule liste.

I dag er det Lars Flåøyen med familie som bor i kunstnerboligen til maleren, som hadde utsikt mot spikerverket. Både bygget, og tilhørende infrastruktur, er oppført på gul liste. Huset ligger på en liten høyde, og grøntdraget nedenfor er regnet med som en del av vernekvaliteten til huset.

– At det har kommet blokker nede langs Nydalsveien tror jeg ingen reagerer på. Det er penere å se på enn de tomme industribyggene som lå der tidligere, sier Flåøyen, som er like uforstående som Opsann til byrådets forslag om å gjøre nabolaget til utviklingsområde.

– Jeg tror de får lite igjen for all støyen de skaper, sier han.

Skysstasjon

– Skal det bygges nytt her må det tas mye areal til veier og infrastruktur. Trukket fra skogholtene og grøntdraget, og husene som er vernet, er det lite igjen. Jeg skulle likt å se en konsekvensutredning, som blant annet tar for seg miljøgevisten ved å sanere dette området, sier Opsann.

Pascal Lamberieux foran huset fra 1883, som tidligere var skysstasjon i Nydalen. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP



På vei ut blir vi invitert inn i hagen til Pascal Lamberieux. Han har bodd i et gult hus, i den nedre enden av Nydalen vest, siden 2003. Her rager blokkbebyggelsen i Badebakken på andre siden av veien, over trærne i hagen.

Huset fra 1883 var skysstasjon i tilknytning til Christiania Spigerverk, forteller han.

– Hva synes du om at området er foreslått som utviklingområde i kommuneplanen?

– Nei, vi vil jo helst unngå at det blir sånn, sier Lamberieux.

LES OGSÅ: Debatt: – Kommuneplanvedtaket fra høsten 2015 bygger på alvorlig mangefull saksbehandling

Mandag kveld arrangemres det medvirkningsmøte om forslagene i kommunepanene, på Ullevaal stadion. Møtet er fulltegnet, men kan følges live på Oslo kommunes Facebook-sider:

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på Nordre Aker Budstikkes gratis nyhetsbrev, som kommer rett i innboksen din hver torsdag! Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...