Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Bank, bank!

Tor Ivar Brunland trives godt i Bredo Stabells vei, og mimrer tilbake til den gang det var skøytebane der om vinteren.

Det burde ha vært en bank i Bredo Stabells vei, det ville ha vært helt naturlig. Men det er det ikke, selv om ett av landets største finans- konsern har sin "vugge" der.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 29.11.2007 kl 10:25

Tåsen: Mot bydelsgrensen til Sagene og St. Hanshaugen, ligger Bredo Stabells vei. Bebygd med store og staselige brune hagebyhus i tre på rad og rekke, strekker den seg fra Tåsenveien til Jutulveien.

- Jeg har hørt om hva navnet kommer av, men det må være styggmange år siden, sier Tor Ivar Brunland, som selv er oppvokst i veien. I dag bor han i det samme huset som den gang.

Bankmann

Ifølge Oslo Byleksikon ble Tåsen hageby anlagt etter utparsellering av tomter fra Søndre Tåsen gård i 1920-årene, på samme tid som Bredo Stabells vei ble oppkalt etter en svært så driftig mann.

Adolf Bredo Stabell (1807-1865) var odelstingspresident fra 1848 og politisk redaktør i Morgenbladet fra 1831-57. Han satt på Stortinget fra 1845-57, var ordfører i tidligere Aker kommune, som ble slått sammen med Oslo i 1948, i periodene 1839-43 og 1847-59. Fra 1858 var Stabell banksjef i Den norske Creditbank (DnC), som han var med på å starte året før. Stabell var i tillegg administrator i Norges Bank, og tok også initiativet til å stifte Akers Sparebank i 1842. Den ble, etter flere sammenslåinger på 1970-tallet, til ABC Banken i 1985, som i 1990 ble til Sparebanken NOR. Samme år fusjonerte DnC med Bergen Bank og dannet Den norske Bank (DnB).

Hold tungen rett i munnen nå, for det er mer. Etterkommerne etter Adolf Bredo Stabells to banker er i dag er én. Sparebanken NOR (som da het Gjensidige NOR) og DnB fusjonerte i 2003 og ble til DnBNOR, Norges største finanskonsern. Tilfeldig? Meget mulig.

Skøyter og krigstog

Men tilbake til veien som bærer den arbeidsomme mannens navn:

Brunland lener seg mot porten utenfor det store brune huset og peker over på andre siden av veien, der det i dag ligger flere røde og gule brakkekompleks.

- Der ble det spylt på vann og anlagt skøytebane om vinteren, sier han og viser at den strakk seg fra der det røde bygget nå står og helt til Tåsenveien.

- I hver ende ble det satt opp stolper med lys, men likevel var det ganske mørkt midt på banen, erindrer Brunland.

Han mener at stadig mildere vintere førte til skøytebanens dødsdom.

På sletta overfor Voldsløkka ligger det en gressvoll ved siden av grusbanen. Hadde den ikke plutselig stoppet midt på sletta, hadde den skåret rett over Tåsenveien og bort til Bredo Stabells vei. Ifølge Brunland har den en mørk historie.

- Vollen ble visstnok bygd av tyskerne mot slutten av krigen, og skulle bære en jernbanelinje parallelt med veien her og til Ullevål.

Men den ble aldri en realitet, for krigen tok slutt og tyskerne reiste hjem. Bredo Stabells vei fikk heller aldri noen bank.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...