Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Riksarkivet på Sognsvann fikk besøk av skjeggkre for første gang i 2017, og siden har de blitt der. Foto: Christian Fredrik Borg

Riksarkivet angripes:

Ber ansatte holde vesker og klær oppe fra gulvet

Skjeggkre ivrer etter å spise papir, og er det én ting de har mye av på Riksarkivet ved Sognsvann, er det nettopp papir. I arbeidet mot kreene har hundrevis av feller blitt utplassert.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 12.07.2019 kl 14:23

SOGNSVANN: I Riksarkivbygningen på Sognsvann ble det i 2017 for første gang funnet skjeggkre. Siden har over 1200 skjeggkre gått i de utplasserte fellene. Insektet, som har blitt vanlig i en del offentlige bygg, har så langt ikke utgjort en fare for det lagrede materialet, men flere titalls kre har blitt funnet i magasinene. Foreløpig er det i administrasjonsdelen av bygget, hvor de ansatte har blitt bedt om å ta vesker og klær opp fra gulvet, flest har gått i fellene.

1223 kre

Ole Myhre-Hansen, leder i depot-avdelingen til Arkivverket, har siden det første funnet fulgt utviklingen nøye, og forteller at det ved utgangen av 2018 hadde blitt funnet 1223 enkeltindivider i Riksarkivbygningen. Han forteller at et av de viktigste tiltakene er bruk av limfeller.

– Vi har satt ut hundrevis av feller, som jevnlig byttes ut. De ligger alle steder fra under trapper, i magasinene, til ved heiser og på ansattes kontorer. Alle fellene er markert på et kart, og vi kartlegger også alle funnene for å kunne vite hvor mange kre vi har, og om det eventuelt øker eller minsker.

Selv har han aldri sett et levende skjeggkre. På spørsmål om hvor ofte de blir sett på kontorene svarer han at det av og til kommer rapporter om at de har blitt observert.

– Jeg vil ikke si at vi sliter med det, vi har drøyt 1200 funn på to år i en bygning som totalt er på 32.000 kvadratmeter. Det er ikke mye.

Depot-ansvarlig Ole Myhre-Hansen i Arkivverket leder arbeidet med skjeggkre-bekjemping. Foto: Christian Fredrik Borg

Var forberedt

Det første funnet av skjeggkre i Norge var i 2013, ifølge NRK. Selskapet Mycoteam, som siden det første funnet har jobbet mye med kartlegging og bekjemping av skjeggkre, varslet året etter Riksarkivets konserveringsavdeling.

Skjeggkre med karakteristisk behåring. Illustrasjonsfoto: Johan Mattsson - Eget verk, CC BY-SA 4.0, Lenke

LES OGSÅ: Mann onanerte foran to unge jenter - politiet ber om tips

Umiddelbart ble feller satt ut, ment for å kartlegge en eventuell bestand. Tre år senere ble det første funnet gjort i Arkivverkets bygning på Sognsvann, parallelt med et annet funn på Arkivverkets avdeling i Tromsø. To måneder senere var kartleggingen av bestanden i alle de åtte statsarkivbygningene i gang. Resultatet viste skjeggkrebestander i seks av åtte arkivbygg, og tiltak for bekjempelse ble igangsatt, også i Riksarkivbygningen på Sognsvann.

Det ble blant annet arrangert skjeggkre-workshop, hvor det også var representanter fra alle ni avdelingene til Arkivverket, i Trondheim mars 2017.

– Enkel bekjempelse

Slike feller settes ved innkommet arkivmateriale, for å undersøke om det er skjeggkre, og må gjennomføres ytterligere tiltak. Foto: Christian Fredrik Borg

– Bekjempelsen er enkel. Vi bruker limfeller. I bygg som dette finnes det mange typer skadedyr. Skjeggkre spiser organisk materiale der de finner det, som kan være papir, smuler eller andre dyr. De er også kannibaler, og flere dyr kommer når noen har satt seg fast. De vil spise hverandre, og setter seg ofte i fellene og dør.

I tillegg til feller blir det også brukt dobbeltsidig teip, slik at kreene ikke kan bevege seg fra rom til rom.

– De spiser celluloset i papiret, og det er det vi er engstelige for. Klimaet i magasinene våre er strengt kontrollert, blant annet temperatur- og luftfuktighetsmessing, noe som gjør at de trives relativt dårlig her, fortsetter han.

Landeplage

Skjeggkrene er noe de aller fleste helst ønsker å unngå og få huset invadert av. Insektene, som defineres som skadedyr, gjør generelt lite skade, men kan være svært ubehagelige å få på besøk. Til vanlige norske hjem kommer de med møbler eller emballasje, sistnevnte spesielt av papp. Trolig blir de med møblene eller emballasjen fra utlandet til Norge. Der flytter de med de nye møblene inn, og formerer seg.

For de fleste er ytterste konsekvens at de er til plage. De små krypene blir toppen to centimeter, og er dessuten menneskeskye.

Påfølgende år etter det første funnet ble det gjennomført seks kontrollrunder, og det ble sett en relativt liten, men jevn vekst, i tillegg til at bestanden økte sommerstid.

LES OGSÅ: Tutta fra Torshov som pinup på panseret

Vil være med og bekjempe

– Synes ikke de ansatte det er ekkelt med insekter rundt om på kontorene sine?

– Det er klart at folk er engstelige for å få med seg skjeggkre hjem, selv om det ikke er slik at folk ser dem daglig. De er relativt lysskye, og trekker inn i sprekker, og spesielt gulvlister.

– Men dere har bedt dem om å ta klær og vesker opp fra gulvet, for å ikke få med skjeggkre hjem.

– Jo, det er riktig. Foreløpig har vi ikke hatt et eneste meldt tilfelle hvor ansatte har fått skjeggkre hjem, men vi vil gjerne være føre-var, forteller han.

I et skriv til ansatte Nordre Aker Budstikke har fått tilgang til blir det understreket at de ansatte må huske å ta ting opp fra gulvet.

"I kontorarealene er det svært ressurskrevende for konservering å følge opp fellefangst, og vi oppfordrer derfor alle ansatte til å ta ansvar for egne feller, sjekke fellene og bytte dem ut med jevne mellomrom, slik som vi har opplyst på SARA (intern kommunikasjonsplattform, journ. anm.) i flere omganger. Det er fortsatt viktig at det ikke legges klær og vesker, papir etc. på gulvet."

– I starten var mange skeptiske, men etterhvert har de fleste sett at det ikke er så mange kre det er snakk om. Nå vil de ansatte være med å hjelpe til, og mange av de ansatte har feller på kontorene sine.

– Arbeidet vårt er knyttet tett opp mot å ta vare på historisk materiale, og vi tar selvfølgelig forekomsten på største alvor. Den enkelte ansattes innsats er helt avgjørende i bekjempelsen.

Maur og skolopender

Hvert skjeggkre-funn kartlegges. Her er en av fellene, hvor det også har kommet andre insekter. Foto: Christian Fredrik Borg

I de underjordiske tunnelene og resten av bygget på bakkeplan er det ikke bare skjeggkreene som liker seg. Også maur, biller og skolopendre blir funnet i fellene. I fellen over har også edderkopper satt seg fast. Fellene er hovedbekjempelsen av skjeggkreene.

– Vi følger dem opp, og har i en periode hatt månedlig inspeksjon. Nå har vi gått over til å ha en kontrollrunde hvert kvartal. På inspeksjonene telles og registreres hvert insekt som finnes i alle etatens arkivbygg rundt i landet.

Magasinene

De fire underjordiske etasjene på Riksarkivet rommer om lag 50 magasiner, hvor viktige dokumenter blir oppbevart. Klimaet i magasinene gjør at de trolig liker seg bedre i administrasjonsdelene av bygget, der temperaturene er høyere, og luftfuktigheten stabilt høyere. Temperaturene i magasinene holder rundt 18 grader, og luftfuktigheten er mellom 40% og 50%.

– I delene av bygget over bakken, hvor de fleste jobber, er temperaturene høyere, og med over 20 graders inneklima og 65% luftfuktighet, fortsetter Myhre-Hansen, som understreker at utfordringen er størst i felles- og administrasjonsdelene, ikke på kontorer.

Totalt er det funnet 53 skjeggkre i magasinene, mot 1170 i resten av bygget.

Slike esker blir brukt til å oppbevare arkivmaterialet, som også skal ha en forebyggende effekt mot insekter. Foto: Christian Fredrik Borg

– Ingen sammenheng med beliggenheten

– Hvordan kommer de hit?

– Vi tror at de har kommet når vi har flyttet inn arkivmateriale. Tidligere har vi brukt helt vanlige flytteesker av papp, som gjerne er produsert andre steder enn i Norge. Derfor kan kreene ha kommet med emballasjen.

Europallene eskene kommer på kan også ha vært en grunn til besøket. Derfor har de tatt grep, og bruker i all hovedsak plastpaller.

Bruken av tradisjonelle europaller prøves begrenset, istedenfor blir plastpaller brukt. Foto: Christian Fredrik Borg

– Vi har endret, slik at vi kun skal ta i mot materiale på plastpaller, men dessverre ser vi at vi får leveringer på europaller, selv om vi har bestilt med plastpaller. Det er en viktig kilde.

– Hvilke andre tiltak gjør dere?

– Vi pakker ut materialet i et karanteneområde. Der lar vi det stå i rundt tre måneder, hvis vi har mulighet til det. Feller blir satt der, og vi regner med at eventuelle kre vil sette seg i fellene iløpet av 14 dager.

I tillegg gjennomfører de kartlegginger hos forvaltningsorganer eller privatvirksomheter for å sjekke om det er skjeggkre der.

– Vi har ikke kommet i den situasjonen at vi vet at vi har mottatt arkivmateriale med skjeggkre enda. Det er grunnen til at vi tror at skjeggkreene har kommet med emballasjen vi mottar arkivene i. Vi innser at vi nok ikke klarer å beskytte oss mot at de kommer, tatt i betraktning internasjonal vareproduksjon, handel og transport.

– Er det noen sammenheng mellom beliggenheten ved skogen og kreene?

– Oss bekjent har ikke forskningen funnet en slik sammenheng.

I karanteneområdet sjekkes materialet, og oppbevares helst i to-tre måneder. Normalt bør eventuelle skjeggkre ha gått i fellene iløpet av 14 dager. Foto: Christian Fredrik Borg

Ikke gift

Så langt har depotavdelingen i Arkivverket valgt ikke å bruke gift, men de utelukker ikke å bruke det.

– Ulempen er at giftmetodene gjør at skjeggkreene tar med seg den spiselige giften til boet sitt, og gir den til nymfene sine (barn, journ. anm.). Den mater nymfene, og så dør alle i boet. I og med at vi har behov for å vite noe om utviklingen av bestanden, har vi så langt valgt å ikke bruke gift, men metoden er ikke uaktuell på sikt.

En annen metode som vurderes, er å fryse inn alt materiale som skal mottas. Dette er imidlertid arbeids- og plasskrevende med hensyn til at arkivene må tines opp igjen før de settes i magasinene. Foreløpig har ikke metoden blitt tatt i bruk.

Ifølge Myhre-Hansen skal metoden se ut til å være den mest effektive for å forhindre avlevering av forurenset materiale.

– Skjeggkreene formerer seg ganske sakte, og sammen med tiltakene våre tror vi at det er en medvirkende årsak til at vi klarer å holde bestanden relativt lav, avslutter han.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...