Bilene gis ikke prioritet i «nye» Grefsenveien

Trafikkblokkeringer er ikke uvanlig mellom Storo og Disen holdeplass. Når dette strekket oppgraderes fra høsten av, er det for å gi trikken bedre fremkommelighet. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Allerede til høsten starter oppgraderingen av Grefsenveien, fra Storo til Disen trikkeholdeplass. Hvordan det vil bli seende ut er ennå ikke klart, men at bil stiller bak trikk og sykkel «i køen», er klart.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 28.02.2017 kl 10:25

GREFSEN: Planene for oppgradering av Grefsenveien har versert i et tiår, minst. I 2007 trodde vi på en miljøgate fra Storo, med egen, grønn trikketrasé helt til Kjelsås.

Akkurat det ser ikke ut til å bli realisert med det første, men nå er byggestart satt for strekningen Storokrysset-Disen vendesløyfe.

LES OGSÅ: Fra Disen holdeplass og oppover har Grefenveien nå blitt et parkeringsbonanza

Bil, trikk – og sykkel. Det er de to sistnevnte fremkomstmidlene «nye» Grefsenveien hovedsakelig planlegges for. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Ferdig høsten 2018

– Arbeidet er initiert av det nye trikkeprogrammet, og denne strekningen av Grefsenveien må oppgraderes før testkjøring av nye trikker kan starte våren 2020, sier prosjektleder og landskapsarkitekt Ingunn Bårdseng Haug i Bymiljøetaten.

Totalt består prosjektet av to faser. Den første er denne øvre delen av Grefsenveien som starter til høsten, og skal stå ferdig sommeren/høsten 2018.

Prosjektleder for Grefsenveien i Bymiljøetaten, Ingunn Bårdseng Haug, og kommunikasjonsrådgiver Sven Øvergaard, forteller om arbeidene fra Storo til Disen. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Fase to omfatter Storokrysset og Grefsenveien ned til Nordpolen og videre ned Sandakerveien til Åsengata. Denne delen av prosjektet har foreløpig oppstart våren/sommeren 2018.

I den øvre delen er det nødvendig med omfattende utbedringer av trikkeinfrastrukturen før de nye trikkene kan settes i trafikk. I den nedre delen er dette behovet noe mer varierende. I tillegg skal det tilrettelegges for sykkel.

LES OGSÅ: De gamle trikkene er ikke helt klare til å pensjoneres ennå. Nå har den første av SL79-trikkene passert 2 millioner kilometer – 50 ganger rundt jorda!

Mange trafikantgrupper krysser i dag Storokrysset. Selve krysset er del to av oppgraderingen av Grefsenveien, men også syklister skal prioriteres i fremtiden. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Trikk og sykkel først

Arbeidet med Grefsenveien har altså to hovedprioriteringer:

Det ene er bedre fremkommelighet for trikken, det andre er tilrettelegging for tryggere ferdsel for sykkel. I tillegg er en styrking av trafikksikkerheten for gående viktig.

Slik kan Grefsenveien bli seende ut. Selv om den er bred, er det ikke plass til egen trasé for både trikk og bil i begge retninger, når sykkelfelt er på plass. ILLUSTRASJON: NORCONSULT/BYMILJØETATEN

Bymiljøetaten venter på en trafikkanalyse av hele strekningen, fra Sandaker til Disen, inkludert Storokrysset, som ventes ferdig en gang i februar/mars.

– Denne vil gi en klar pekepinn på hvilke trafikale løsninger vi bør gå videre med. Når den er klar vil vi kunne lage helhetlige løsninger for hele strekningen – med hovedmål å øke fremkommeligheten for kollektivtrafikken, sier Haug.

LES OGSÅ: Slik så man for seg Grefsenveien i 2015

Sykkelstrategien

Den andre hovedprioriteringen i Grefsenveien, sykkelframkommelighet, er forankret i «Plan for sykkelveinettet i Oslo». Planen tar utgangspunkt i byrådets ambisjoner om å øke sykkelandelen målt i daglige reiser til 25 prosent innen 2025, og venter vinteren 2017 på politisk behandling.

– Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel har en visjon om at Oslo skal være en sykkelby for alle, med et finmasket sykkelveinett gjennom hele byen, sier Haug.

– Grefsenveien er foreslått som trasé i «Plan for sykkelveinett i Oslo». Det ligger i bestillingen fra byrådsavdelingen til Bymiljøetaten at det skal tilpasses en egen, separat sykkelløsning i begge retninger, legger hun til.

Om dette innebærer en egen adskilt trasé, eller om det holder med noe tilsvarende rød sykkelasfalt, er ennå ikke avklart.

Hun forteller at Bymiljøetaten jobber tett med fagmiljøer innenfor både kollektivtrafikk, trafikksikkerhet og sykkel for å finne de beste løsningene. Resultatene fra trafikkanalysen vil være med å bestemme disse.

Hva med bilene?

Grefsenveien er i dag sterkt trafikkert. I rushtiden står ofte trafikken helt opp forbi trikkeholdeplassen på Disen i påvente av å komme gjennom Storokrysset. Dette forsinker både trikken og biltrafikken.

– Storokrysset er en flaskehals, sier Haug.

Trikk og biler kjemper om plassen inn mot Storokrysset. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Målet er at trikken skal få kjøre i egen trasé så langt det er mulig. Bymiljøetaten kan ennå ikke si noe om det vil bli tilfellet hele veien fra Disen til Storo. Trolig er det ikke mulig.

For det er flere utfordringer underveis. Blant annet alle sideveiene til Grefsenveien. En løsning vil kunne være svingeforbud og enveiskjørte gater (som også tidligere er foreslått). Også her viser Haug til den ennå ikke ferdige trafikkanalysen før man lander på hvilke løsninger som velges.

– Men folk må få komme til eiendommene sine uten at det skaper for store problemer, sier hun.

Antall biler i døgnet varierer i de forskjellige delene av Grefsenveien, fra 5000 opp til 15.000 ved Storokrysset.

Det er kollektivfelt deler av strekningen ned Grefsenveien i dag. Kjøremønsteret oppleves som uoversiktelig. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Grefsenveien er bred, men hvis både trikk og sykkel skal få egne traseer, og det kommer tiltak for gående, blir det noe plass igjen til bilene?

Haug minner om at det er trikken og syklistene som skal gis hovedprioritet i prosjektet. Kapasiteten for biler skal ikke økes.

– Vi har et byråd som har satt et mål om at 90 prosent av innbyggerne skal bo innenfor sykkeltilrettelagte gater. Flere skal sykle og gå i fremtiden. Det er et ønske å få mye av den unødvendige kjørigen over på andre reiseformer, som sykkel og kollektivtransport, sier hun.

LES OGSÅ: I 2015 krevde bydelsutvalget i Nordre Aker om at syklistene måtte prioriteres når Grefsenveien skulle oppgraderes

Regnbed i trikkesløyfa

Vendesløyfen beholdes, men inni den vil Bymiljøetaten etablere et regnbed for overflatevann fra Grefsenveien. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Flere store prosjekter vil utføres samtidig som Grefsenveien oppgraderes, blant annet i samarbeid med Vann- og avløpsetaten. En hovedvannledning ligger i bakken under Grefsenveien fra Disen vendesløyfe og ned til Storokrysset. Denne er gammel og moden for utskiftning, og vil bli byttet ut mens arbeidene pågår.

Selv om Oslos neste trikker vil kunne kjøre i begge retninger, vil Sporveien beholde vendesløyfa på Disen, forteller Haug. Inne i sløyfa ønsker Bymiljøetaten å anlegge et regnbed.

– Her har det vært noen misforståelser om at det var snakk om et vannspeil, det er det ikke, sier Sven Øvergaard, kommunikasjonsrådgiver i Bymiljøetaten.

Et regnbed skal absorbere overflatevann fra Grefsenveien når regnmengdene er store. Bedet forsinker prosessen før vannet sendes ut i avløpsnettet, for å redusere faren for flom. Bedet vil bli beplantet med dekorativ vegetasjon som har god opptaksevne for vann, og kun fylles med vann når regnmengdene er ekstra store. Men uansett aldri mer enn 20 centimeter.

– Det er altså ikke snakk om noen andedam, sier Øvregaard.

Byggesak

Flere tilstøtende eiendommer til Grefsenveien fikk i høst et nabovarsel om oppstarten av arbeidene i Grefsenveien. Grunnen til at det ikke er varslet bredere er fordi endringene gjøres innnfor dagens regulering av veien.

– Endringene vil utføres som en ren byggesak – det trengs ingen omregulering av Grefsenveien for å igangsette disse tiltakene. I byggesaker kreves det bare at de naboene som som blir berørt av tiltaket varsles, opplyser Haug.

Til tross for at nabovarselet likevel skal være tilgjengelig på nett, har ikke Nordre Aker Budstikke funnet nabovarselet i Plan- og bygningsetatens saksinnsyn. Til saken ligger bare tilbakemelding fra en beboer på Grefsen, og Statens vegvesen.

Vegvesenet skriver i sin anmerkning til nabovarselet:

«I den kommunale Grefsenveien er det samme vikepliktsforholdet for trafikken oppover som nedover. Likevel er løsningene ulike. Vi er kritiske til løsningen som er valgt nedover. Det kan skape usikkerhet og trafikkfare for syklistene».

REAKSJON FRA NABOER: Mener trikken blir nedprioritert i Grefsenveien til fordel for sykkel

LES OGSÅ: Denne trikken har passert 2 millioner kjørte kilometer – det tilsvarer 50 ganger rundt jorda!

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på Nordre Aker Budstikkes gratis nyhetsbrev, som kommer rett i innboksen din hver torsdag! Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...