Nordre Aker Budstikke

Byantikvaren fraråder utbyggingsforslagene

Tandberg radiofabrikk på Brekke. Foto: Oslobilder/ Fotograf Ørsted, Henrik/ca 1965

Byantikvaren skriver om tidligere Tandberg Radiofabrikk at det er viktig å bevare utvalgte representanter for etterkrigstidens industribebyggelse, fordi de representerer utviklingen av Norge som en moderne industrinasjon.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 03.08.2021 kl 14:08

BREKKE: Tidligere i sommer ble planene for utbygging i Kjelsåsveien 161 lagt ut på offentlig ettersyn. Nordre Aker Budstikke her flere ganger omtalt at Selvaag Bolig ønsker å omregulere eiendommen der Tandberg Radiofabrikk tidligere lå, fra industri til bolig. Det er lagt opp til 240 nye boenheter på eiendommen.

Det står blant annet at planforslaget fremmes i to alternativer med samme antall boliger, men med ulik grad av bevaring av kulturminner.

«Planforslaget er godt egnet for boliger, men planforslaget må redusere høydene og utnyttelsen for å ivareta bevaringsverdiene og tilpasse seg nærområdet. Plan- og bygningsetaten anbefaler ikke planforslaget», skriver blant annet etaten.

Skal bli bolig: Kjelsåsveien 161 med de tidligere lokalene til Tandberg radiofabrikk.

Byantikvaren sier nei

Også Byantikvaren avviser planene om utbygging, i en uttalelse datert 28. juli:


«Byantikvaren fraråder de foreslåtte planforslagene fordi begge forslag svekker det opprinnelige fabrikkanlegget. Byantikvaren har valgt å ikke fremme et eget, rent bevaringsalternativ som sikrer hele anlegget da planområdet ligger innenfor et utviklingsområde i kommuneplanen. Etter vår vurdering vil et omarbeidet alternativ 2, med lavere høyder og et tilpasset arkitektonisk uttrykk, aksepteres som et godt kompromiss mellom utvikling og bevaring».

Du kan lese hele Byantikvarens oppsummering om historien for eiendommen og området under.

Historien - Tandberg

Innenfor planområdet ligger den gamle Tandbergs Radiofabrikk, ferdigstilt i 1951, samt musikkpaviljong og murer rundt fabrikken fra 1956.

Tandbergs Radiofabrikk ble startet av Vebjørn Tandberg i 1933, og drev først i Kongens gate 15, men flyttet snart inn i Schleppegrells gate 32, og tre år senere til Malmøgata 7. Tandberg var et av norsk elektronikkindustris flaggskip og en av landets mest kjente merkevarer, med radioapparater som «Sølvsuper» og «Huldra».

På sitt største, i 1976, hadde fabrikken over 3000 ansatte på syv ulike produksjonssteder i flere land. Fabrikkbygningen i Kjelsåsveien 161 er det første formålsbygde fabrikkanlegget for Tandbergs Radiofabrikk, oppført mellom 1949 og 1951 etter tegninger av arkitekt Thorleif Jensen. Anlegget bestod opprinnelig av en stor radiomonteringshall med smale enetasjes bygningsvolumer på hver side med
garderober, lager og personalrom, en treetasjes kontorfløy mot sør og en sidefløy mot vest med inngangshall, vestibyle, vaktmesterleilighet, garderober, personalrom, kjøkken, kantine og festsal (kilde: Rapport 16.10.2019 Arkitektskap as for Selvaag Bolig ASA).

Den karakteristiske monteringshallen er overdekket med et stort, krumt betongskall – bare 80 mm tykt, og skal etter sigende være det første i sitt slag i Norge. Hallen er ensidig belyst med stort vindusfelt i gavlen mot nord. Hele anlegget ble utformet isamsvar med byggherrens tanker om sammenhengen mellom godt arbeidsmiljø og høy produktivitet.

Det ble også lagt stor vekt på anleggets omgivelser med opparbeidet hageanlegg, og interiørene var påkostet, noe som er fint illustrert i boken «Tandbergs radiofabrikk A/S, Oslo – 25 år». Selv om det er foretatt fasadeendringer, bl.a. med påbygg på administrasjonsbygningen, er bygningsstrukturen og det arkitektoniske grepet godt ivaretatt.

Byantikvaren mener at den eldste delen av fabrikkanlegget har høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi som representant for en svært viktig del av norsk industrihistorie fra mellom- og etterkrigstiden.

Fabrikkanlegget er også en sterk identitetsmarkør for Brekke, som er vesentlig fortettet med nye boligblokker de siste årene. Det er særlig monteringshallen, med sin karakteristiske form, og
musikkpaviljongen som har størst symbolverdi for Tandbergs drift i området.

Tilbygget i fem etasjer mot vest er fra 1982, og ble oppført etter at Tandbergs radiofabrikk ble avviklet.

Denne vurderes ikke å ha verneverdi.

Vest for anlegget, spredt på flere eiendommer, ligger Brekke gård med i alt sju bygninger. Brekke gård er en av de eldste gårdene i Maridalen, og nevnes første gang i skriftlige kilder i 1369 i forbindelse med salget av en part i Øvre Brekke. Fra 1600-tallet ble Brekke et viktig sted for industri og forretningsdrift.

Deler av Nordmarksgodset med Brekkesaga og Stangjernshammeren ble administrerte fra Brekke gjennom forvalteren som bodde på gården. Sagbruk, malmkjøring og trekullbrenning ga mange arbeidsplasser ved Brekke, og gården har hatt flere husmannsplasser. Brekke gård representerer den eldre industrihistorien i området, og bebyggelsen er regulert til spesialområde bevaring.

Nord for planområdet ligger Maridalen landskapsvernområde. Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter.

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Byantikvaren skriver videre i uttalelsen at det er viktig å bevare utvalgte representanter for etterkrigstidens industribebyggelse, fordi de representerer utviklingen av Norge som en moderne industrinasjon. I den forbindelse er Tandbergs Radiofabrikk en svært god representant, både kulturhistorisk og arkitektonisk.

«I innspill til den pågående planprosessen så Byantikvaren det som en forutsetning at de eldste og mest karakteristiske delene av bygningsmassen, det vil si monteringshallen og musikkpaviljongen, sikres vern gjennom regulering til hensynssone H570 – bevaring kulturmiljø, med henvisning til Plan- og bygningsetatens stedsanalyse. Vi anbefalte også bevaring av monteringshallens lave sidefløyer og eventuell tilbakeføring av verdifulle interiører, samt sikring av deler av muren rundt anlegget. Byantikvaren har varslet at vi er svært kritiske til den foreslåtte utnyttelsen, og har særlig vært bekymret for byggehøydenes påvirkning på nærmiljøet og på Maridalen landskapsvernområde.»

Byantikvaren skriver videre at den primært ser at fabrikkanlegget som helhet ble sikret bevaring og en tilpasset bruk (næring, produksjon, kontor) som i større grad hindrer en monofunksjonell utvikling av området.


Byantikvaren har likevel vært åpen for en større transformasjon av anlegget, ved at man bevarer den karakteristiske monteringshallen med sidefløyer og legger til en tilpasset boligbebyggelse – noe som ville sikre anlegget som en historisk identitetsmarkør for Brekke.

«Alternativ 1 ivaretar ikke kulturminnet fordi hallen blir betydelig redusert og fordi ny bebyggelse legges for tett på hallen. Byantikvaren fraråder dette alternativet sterkt. Alternativ 2 sikrer verneverdiene til en viss grad, men foreslåtte nybygg vil med sine høyder og plassering vil gi svært negativ konsekvens for opplevelsen av kulturminnet. Vi ser ikke at prosjektet på en god måte har forsøkt å skape et godt samspill mellom monteringshallen og nybyggene. Byantikvaren fraråder derfor også dette alternativet (…) Etter vår vurdering vil et omarbeidet alternativ 2, med lavere høyder og et tilpasset arkitektonisk uttrykk, aksepteres som et godt kompromiss mellom utvikling og bevaring»
, skriver også Byantikvaren i uttalelsen.

Foto: Illustrasjon/KRISTIN JARMUND ARKITEKTER AS

Alternativ 2. Foto: Illustrasjon/KRISTIN JARMUND ARKITEKTER AS

Foto: Illustrasjon/KRISTIN JARMUND ARKITEKTER AS

Plan- og bygningsetaten

Plan- og bygningsetaten skriver i dokumentet som ble lagt ut til offentlig ettersyn tidligere i sommer, at etaten mener at høyder på blokkene vil dominere i nærområdet, og gi skyggevirkninger på naboers uteområder. I tillegg vil forslaget medføre oppgradering av offentlig infrastruktur, i relasjon til økning av antallet brukere av området.

«Vi har kommet til at forslaget ikke tilstrekkelig ivaretar områdets karakter og kulturminnene i planområdet. Høyder og utnyttelse som er vist i begge alternativene viser en lite tilpasset overgang fra småhusbebyggelsen i Radioveien mot punkthusene i Brekkeveien og vil i stor grad gå på bekostning på kulturminnene. Forslaget oppnår heller ikke krav til solfylte uteoppholdsarealer, krav til støy (…) Vi kan derfor ikke anbefale planforslaget», skriver etaten som begrunnelse.

Hvis ikke forslaget blir endret slik Plan- og bygningsetaten mener, vil de eventuelt utarbeide et eget alternativ for eiendommen.


Tiltakshaver kan velge å gå videre med forslaget, og la politikerne på Rådhuset vurdere saken.

Du kan følge saken og lese mer om de ulike forslagene i Plan- og bygningsetatens saksinnsyn. Der kan du også si din mening om planforslaget. Frist er 30. august 2021.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...