Denne livsviktige regla må du lære deg!

Én fulltreffer: F.v. Karsten Johnsson (28), Johan Jakobsson (31) og Samuel Knutsen (28). Sistnevnte fikk alle numrene rett. Foto: MINA HAUGLI

Vi har ikke bare ett nødnummer, men tre forskjellige nummer til politi, ambulanse og brann- og redningsetaten. Kan du disse livsviktige numrene?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 19.07.2017 kl 10:39

OSLO: Inger Lise (71) og hennes venninne sitter ute og koser seg i sola, når lokalavisa dumper innom.

Kan de godt voksne damene de livsviktige nødnumrene?

– 113 er til ambulansen, brann er 112 og politi er 110. Eller er det feil? spør Inger Lise.

Ikke helt korrekt.

– Jeg skulle klart det hvis jeg var nødt! Heldigvis har jeg aldri måtte benytte meg av disse numrene, kun én gang til ambulansen da svigermor fikk slag, avslutter hun.

Vi går videre og treffer på noen unge damer, Rebekka (29) og Anette (22). De vet godt hvilke nødnummer som gjelder til hvor.

LES OGSÅ: NELSON ER FORSVUNNET - DUSØR UTLOVES!

Ett nummer i Danmark

Nestemann er en utenlandsk gutt som sier på engelsk at han ikke er sikker. Jo, han har hørt om de tresifrede numrene, men usikker på hvilke nummer som er til hvilken nødetat.

Enda flere turister, et dansk par. De aner ingenting om norske nødnummer, men kan derimot fortelle at i Danmark trenger man bare huske ett nummer.

– I Danmark har vi ett felles nummer til alle nødetatene, kun 112. I tillegg til ett nummer til, for mindre akutte tilfeller, 1813, kan danskene fortelle.

En annen ung jente vi møter er derimot veldig usikker.

– Dette har jeg egentlig aldri lært tror jeg. Og har ikke hatt bruk for å ringe de numrene heller. Jeg husker 112, men usikker på hvor det er til. Ellers er jeg blank, smiler hun.

Nødnummerregle

Hva med Karsten Johnsson (28), Johan Jakobsson (31) og Samuel Knutsen (28)?

– Jeg har akkurat vært på et kurs og svart feil på dette, men nå tror jeg at jeg kan det! sier Karsten.

Joda, Karsten kan alle tre nødnumrene, men alle tre er feiltippet til feil nødetat.

Johan tipper også alle numrene feil til den enkelte nødetat.

Til slutt Samuel:

– 110 er til Brann- og redningsetaten, 112 er til politiet og 113 er til ambulanse, sier han – helt korrekt.

Lokalavisa har fått et godt tips til regle, om hvordan huske alle tre nødnumrene:

Brann og svi - 110, blod og vold - 112, syk og skvetten - 113.

Til Brann- og redningsetaten, politi og ambulanse. Bare å pugge nødnummerreglen, så burde det for fremtiden ikke være noe problem å huske de livsviktige nødnumrene.

Kun ett nummer?

Det har tidligere vært diskusjon om hvorvidt det burde være kun ett felle nødnummer, men det endte på å beholde alle tre numrene.

I utredning av 2004 "Forenkling og effektivisering av nødmeldetjenesten" fra Justis- og politidepartementet, konkluderte utredningen med at 112 bør være eneste nødnummer i Norge, i likhet med andre land, til bruk ved nødsituasjoner.

– I tillegg burde nødetatene tilby publikum et annet nummer for bruk ved andre tilfeller uten nød, slik som politiets servicenummer 02800, konkluderer de i utredningen.

I St.meld.nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning, slo regjeringen fast at den tar sikte på å innføre felles nødnummer og etablere felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste. Regjeringen satte ned en interdepartemental arbeidsgruppe for å utrede alternativer til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten, med utgangspunkt i utredning fra 2004. I 2009 var sluttrapporten ferdig.

Nok en gang anbefaltes det å innføre ett nødnummer: 112.

Stortinget besluttet i stortingsvedtak nr. 412, 8. mars 2012:
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak om felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt.»

I desember 2014 kommer det en ny rapport laget av Nasjonalt Nødmeldingsprosjekt. Det nasjonale nødmeldingsprosjektet er en videreføring av arbeidet som ble gjort i forbindelse med rapport av 15. juni 2009 «Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten».

Sluttrapporten deres av 15. juni 2015 viser til TNS Gallups undersøkelse: Befolkningens holdninger til nødmeldetjenesten fra 2014, hvor folk har god kjennskap til de tre nødnumrene, og derfor anbefaler de ikke å endre dagens ordning med tre numre.

Det er denne Justis- og beredskapsdepartementet viser til i dag for å forklare hvorfor vi fremdeles har tre nødnumre i Norge i dag.

Hva synes du om at Norge har tre nødnumre? Stem i vår poll.

LES OGSÅ:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...