Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

«Anne» ble kjørt ned på vei hjem:

– Det holder ikke å male litt asfalt rød og hvit, og invitere hele byen til å sykle

Hun tviler på at hun kommer til å sykle mer, i Oslo, kvinnen som ble kjørt ned av bil, da hun syklet på vei hjem fra jobb i november i fjor. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

– Jeg kommer nok ikke til å tørre å sykle mer, i hvert fall ikke til og fra jobb i Oslo, sier «Anne». Vi spurte byråd Lan Marie Berg (MDG) om hun synes det er trygt å sykle i Oslo.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 30.08.2019 kl 10:12

OSLO: Kvinnen i 50-årene skulle bare sykle hjem fra jobben i sentrum, slik hun har gjort jevnlig i mange år. Det var november i fjor, det var ikke glatt, bare litt yr i lufta. Og hun brukte selvfølgelig sykkelfeltene. Refleksvesten var på, sykkelen hadde lys foran og bak på sykkelen - også på hjelmen.

– Jeg husker at jeg gledet meg til å komme hjem, for da skulle jeg forberede julegaver til familien, forteller kvinnen.

Så smalt det, som lyn fra klar himmel, rett ved Ullevål sykehus. Hun husker ikke mye fra selve ulykken, bare at hun så et blått bilpanser et kort øyeblikk. Men hun husker at hun kom til seg selv på bakken, hvor takknemlig hun er og var, overfor legen som tilfeldigvis var der da det skjedde, som trøstet og holdt hånden hennes.

– Det føltes som om det gikk timer, fra det smalt til jeg lå på akuttmottaket på Ullevål, alt går i sakte film. Men det var heller bare snakk om noen minutter. Jeg husker at jeg følte at det gikk et lettelsens sukk gjennom hele akuttrommet, da de så at jeg kunne vifte med tærne, forteller den tidligere syklisten.

For sykle, det skal hun antagelig aldri gjøre mer, i hvert fall ikke i Oslo. Kvinnen ønsker ikke navnet sitt i avisen, derfor kaller vi henne «Anne».

Kjørt på av elbil

I etterkant har hun blitt forklart at en elbil svingte inn fra venstre, der Anne kom syklende i sykkelfeltet mot krysset i Ullevålsveien. Bilisten, som kom motsatt vei, kjørte Anne rett ned. Så han ikke Anne i det hele tatt? Det er sykkelfelt på begge sider av Ullevålsveien der ulykken skjedde, men som ellers stopper sykkelfeltene før krysset.

Denne uka går rettssaken. Politiet har tiltalt sjåføren for overtredelse av Straffeloven § 280, som lyder: Uaktsom forvoldelse av betydelig skade på kropp eller helse.

– Det skumle med elbiler er jo at de er så lydløse, du hører de jo ikke på samme måte som med andre biler, sier Anne.

Krysset i Ullevålsveien, nedenfor Ullevål sykehus, bilisten som kjørte på Anne kom i motsatt retning i Ullevålsveien, og svinge til venstre opp General Birchs gate. Foto: NORDRE AKER BUDSTIKKE

Store skader

Etter snart ti måneder går fortsatt Anne med krykker, hun bruker også rullestolen. Særlig når hun skal lage mat, eller må bruke armene samtidig som hun beveger seg.

CT-scanning på Ullevål var nedslående for Anne: Knust kneskål på høyre ben, venstre lårben var knust helt ned i venstre kne. Dagen etter ulykken ble hun operert i fire timer på Ullevål. Hun viser frem røntgenbilder, stålskinne holder lårbeinet oppe.

– Samtidig så må jeg jo være glad for at jeg er i live, det kunne jo gått enda verre.

Fra aktiv til hjelpesløs

Anne bor flott til i ytre by, nær marka. Hun er en ressurssterk kvinne, som har vært forsker i mange år og er nå ansatt i en stor statlig bedrift. Inntil ulykken har hun i alle år vært en aktiv friluftsperson, mye på tur, sykling, gått i fjellet og hun spiller golf. Eller spilte golf. Foreløpig har Anne nok med å komme seg gjennom hverdagen, på krykker og i rullestol. Mye av dagen går med til opptrening. Etter Ullevål sykehus, ble hun sendt til Diakonhjemmet. Deretter et kort opphold på Ullern Helsehus. I desember fikk hun vite at hun hadde fått plass på Sunnaas sykehus:

– Det ble jeg svært glad for, samtidig skjønte jeg at julen 2018 måtte avlyses for mitt vedkommende. Jeg satt i rullestol, kunne ikke bøye knærne og hadde stive ben, og det var store smerter. Bortsett fra armene, så var det jo lite bevegelighet i kroppen. Jeg var hjelpeløs, det er en fryktelig ubehagelig følelse.

Ikke forsikret

Anne minnes at hun avga forklaring til politiet gjennom telefonsamtale. Etterhvert som hun fikk overskudd og oversikt, begynte hun å sjekke opp blant annet hva slags forsikring hun eventuelt kunne være dekket av. Anne er fortsatt under sykemelding, men per i dag orker hun ikke tenke flere måneder frem om og hvis hun er i stand til å kunne jobbe som tidligere. Fokus er å klare de hverdagslige tingene, som for eksempel å komme seg opp og ned trappa.

– Jeg har en venn som er advokat og ekspert på skadeforsikring, og som bistår meg. Det første jeg tenkte var at kanskje arbeidsgiver - Staten - har forsikring for sine ansatte som også dekker arbeidsvei. Men det stemmer ikke. Utgifter til medisinsk behandling og medisiner dekkes av sjåførens ansvarsforsikring. Hadde jeg krasjet med en annen syklist, eller blitt kjørt ned av en på sparkesykkel, så hadde jeg ikke fått dekket noe, forteller Anne.

– Må være sitt ansvar bevisst

– Jeg har fått god tid til å tenke de siste månedene. Jeg kommer nok ikke til å tørre å sykle mer, i hvert fall ikke til og fra jobb i Oslo. Det har vært andre nestenhendelser også opp gjennom årene, med sykkel i trafikken. Det er rett og slett ikke trygt. Politikk som hauser opp det at vi alle skal sykle mest mulig, og blant annet som gjør alternativ som bilkjøring vanskelig og dyrt, må være sitt ansvar bevisst - dette er en villet utvikling. Det holder ikke å male litt asfalt rød og hvit, og invitere hele byen til å sykle. Rød og hvitmarkert asfalt betyr ikke at det er trygt å sykle, men kan gi en misforstått trygghet. Sykkelfelt mellom kjørefeltene burde ikke vært lov!

Ved kryss i Kirkeveien ved Ullevål sykehus, fra Kierschows gate. Foto: NORDRE AKER BUDSTIKKE/ILLUSTRASJON

– Det er kun separate gang og sykkelveier - skilt fra bilfeltet - som kan anses som trygt nok, mener jeg. Man kan ikke bare skylde på at bilister er uansvarlige - mange av billistene har jo også tatt førerkort i en tid da ikke byen var full av syklister. Nå er det på tide å kreve ansvarsforsikring av syklister også.

Hun har regnet på det. Etter ulykken har hun så langt brukt totalt ni døgn på ergometersykkel, syv døgn med styrketrening, fire døgn med vanntrening i basseng, to døgn med fysioterapi, og syv døgn med maskinell bevegelighetstrening på venstre benet.

– De er helproffe på Sunnaas, jeg er så takknemlig for at jeg fikk komme dit, det ble fire måneder der. På Sunnaas er det mange skjebner, og jeg forsto at jeg faktisk har vært veldig heldig oppi det hele.

Anne er innkalt som vitne i rettsaken.

– Jeg gruer meg til å se sjåføren. Jeg har ikke hatt kontakt med ham, og jeg er ikke sint eller spesielt opptatt av ham. Dette er ikke min rettssak, men en sak hvor politiet har valgt å tiltale sjåføren.

Rødt sykkelfelt i Sognsveien, og som svinger inn til høyre, adskilt fra bilfeltet, før krysset. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP/ILLUSTRASJON

Byråden føler seg utrygg som syklist i Oslo

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Berg (MDG), sykler mye selv. Synes hun det er trygt å sykle i Oslo?

– Nei! Jeg er selv syklist og føler meg ofte utrygg i trafikken. Forholdene for syklister i Oslo er langt fra gode nok. I alt for mange tiår har bilen vært prioritert framfor gående og syklende. Det er dette vi jobber med å snu og nettopp derfor har byrådet giret opp sykkelveibyggingen. Men det er dessverre langt igjen før Oslo er en god sykkelby. Dette er ufattelig trist og hjerteskjærende å høre om slike ulykker. Slike ulykker skal ikke skje - vårt mål er at det skal være trygt for alle å ferdes i trafikken i Oslo.

Miljø- og samferdelsbyråd Lan Marie Berg. Foto: Miljøpartiet de grønne (Creative Commons-lisens)

Hun mener likevel at det aldri har vært tryggere i trafikken i Oslo, i lys av ulykkestallene fra 2018.

Statistikken byråden viser til, viser alle typer ulykker for de som ferdes på kommunale veier, syklister, bilister med videre, bortsett fra singelulykker når det gjelder fotgjengere:

– Etter en bekymringsverdig økning i ulykkene frem til 2015 har antallet drepte og hardt skadde gått kraftig ned, og nådde i 2018 et nytt bunnpunkt, også for de kommunale veiene som vi har ansvar for. Det er en god utvikling som vi vil arbeide for at skal fortsette.

Tallene byråden viser til er denne:

Grafen viser trafikksikkerhetsutviklingen i Oslo, frem til og med 2018.

Link til rapporten er her.

– Inviterer rød asfalt og hvitmaling for markering av sykkelfelt, til «falsk» trygghet i trafikken?

– Studier viser at de som sykler føler seg tryggere i sykkelfelt med rød farge, men vi har foreløpig ingen studier som påviser noen direkte effekt av rød asfalt på ulykker, verken i den ene eller andre retningen.

– De røde og markerte sykkelfeltene stopper som oftest der man sykler ut i kryssene, man føler kanskje at man sykler ut i krysset i forlengelsen av sykkelfelt, burde dette være løst på en annen måte - eventuelt hvordan?

– Vi jobber for at det skal brukes best mulige løsninger for de som sykler når vi oppgraderer gatene. Likevel må ikke det beste bli det godes fiende. Oslo har fått internasjonal anerkjennelse for vår metode med trinnvis tilrettelegging, som går ut på at vi gjennomfører enkle og raske sykkeltiltak der vi kan, og kommer tilbake med mer omfattende tiltak når det er mulig. I 2019 er målet vårt å tilrettelegge for sykling på ytterligere 26 kilometer av gatenettet.

– Burde det skiltes bedre ved sykkelfelt, for eksempel "full stopp"-skilt ved kryss for syklister, og ved andre mer risikofulle krysningsområder i trafikken?

– Samtidig som vi lager flere sykkelveier må vi også gjøre noe med biltrafikken og kryssløsningene. Derfor setter vi ned farten og har bygget hundrevis av fartshumper rundt omkring i byen, og byrådet jobber for å redusere biltrafikken. Det er utrolig viktig å lage trygge kryss med god oversikt for alle trafikanter, slik som vi har beskrevet i Oslostandarden for sykkeltilrettelegging. Vi vet at de fleste alvorlige ulykker skjer i kryss.

– Synes byråden at sykkelfelt mellom to kjørefelt, som kvinnen nevner, er en god løsning, og en trygg nok løsning?

Her svarer byråden at det er kun få steder dette er løsningen med sykkelfelt, og kun snakk om noen «titalls» meter.

– Føler byråden, som kvinnen nevner, at det følger med et stort ansvar for alle som nå sykler i Oslos gater, og at syklingen skal skje under trygge forhold?

– Ja, absolutt. I Oslo kommune jobber vi ut fra nullvisjonen om at det ikke skal være noen drepte eller hardt skadde i trafikken. Som vegmyndighet har vi ansvar for at det skal være så trygt som mulig å ferdes i trafikken på de kommunale veiene i Oslo. Vi lover å gi ikke gi oss før det er trygt for alle å sykle, avslutter byråd Lan Marie Berg.

OUS

Oslo Universitetssykehus - OUS, Ullevål, kan opplyse følgende om 2018 og sykkelulykker, fra Traumeregisteret:

  • Antall sykkelulykker 2018 med skadested Oslo: 123, av disse var 25,2 % alvorlig skadde
  • Antall sykkelulykker 2017 med skadested Oslo: 107, av disse var 23,4 % alvorlig skadet.

På spørsmål om sykkelskadetall fra Skadelegevakten ved sykehuset, svarer OUS ved pressekontakt Vibeke Kaasi, at det er i gang med en sykkelstudie for 2019:

– Tallene for sykkelstudien 2019, som også omfatter elsparkesykler, vil bli klare i juni 2020.
Vi vil komme med månedlige tall for elsparkesykkelskader - som vi har gjort tidligere denne sommeren.
Neste oversikt vil være klar i begynnelsen av september. Mer detaljer rundt skadeomfanget, årsaker og sammenligning med sykkelskader er mer omfattende og må vente til studien er klar.

Om hva som anses som alvorlig skade, vises til Injury severity score (ISS).

OUS gir eksempler på alvorlig skade:

  • Hodeskader med større hjerneblødninger
  • Skader på større blodkar med massiv blødning
  • Større skader på indre organer
  • Større skader i brystkassen
  • Større brudd i bekkenet
  • Skader på ryggraden (ryggmargen) med lammelser
  • Knusningsskade i ansikt
  • Kombinasjon av skader fra flere kroppsregioner

Det forklares videre: Alle kroppens større organ og strukturer kan skades på mild, middels eller alvorlig måte, så man kan godt ha en mild form av en av skadene ovenfor som ikke blir ISS>15 (journ. anm.: alvorlig skade). ISS er et system som tar for seg anatomisk skade og som gjør at vi kan kalkulere alvorligheten sammenlagt av alle skadene pasienten har pådratt seg i en ulykke.

Statens Vegvesen

Nordre Aker Budstikke har vært i kontakt med Statens Vegvesen om rapporten byråden viser til, om nedgang i ulykkestall. For sykkelulykker er det forskjell i tallene, sammlignet med OUS-tallene og andelen hardt skadde:

– Statistikken over vegtrafikkulykker er basert på politirapporterte personskadeulykker, og vi vet at det her er betydelige mørketall, spesielt når det gjelder skadde syklister. Vi må derfor være forsiktige med å legge for mye i tolkingen av resultatet for et enkeltstående år. Imidlertid viser statistikken for Oslo en så klar trend i perioden 2015-2018 at vi føler oss trygge på at det ligger en reell nedgang bak, ifølge Sigurd Løtveit i Trafikksikkerhetsseksjonen i Vegdirektoratet, Statens Vegvesen.

Videre opplyser Løtveit i Vegdirektoratet at antall drepte og hardt skadde syklister i Oslo, og med fra politirapporterte personskadeulykker, var:

  • 2015: 35
  • 2016: 19
  • 2017: 23
  • 2018: 14

I disse tallene omkom to syklister i 2018, i de foregående årene som nevnt over, omkom én syklist, hvert år.

Elsparkesykler

Skadelegevakten OUS har fra 1. april til og med 31. juli 2019 registrert 330 skader etter fall med elektrisk sparkesykkel. Dette gjelder alle elsparkesykler - også de i privat eie.

I tillegg er syv skader (fem i mai og to i juni) registrert i akuttmottaket på Ullevål - altså totalt 337 skader. Skadealvor: 21 alvorlige skader, 71 moderate og 245 lettere skader.

I samme periode registrerte Oslo skadelegevakt totalt 22.413 skader hvorav 198 skader med sparkesykkel uten el-motor.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...