Frykter alvorlige konsekvenser av kutt til prestisjebygg
Livsvitenskapsbygget som er planlagt i Gaustadbekkdalen. Illustrasjon: Ratio arkitekter
Livsvitenskapsbygget, som er under oppføring i Gaustadbekkdalen, er helt sentralt i den videre utviklingen og moderniseringen av Universitetet i Oslo og for utviklingen av innovasjonsdistriktet Oslo Science City, melder UiO, som frykter konsekvensene av kutt.
Publisert: 26.08.2020 kl 14:45
Sist oppdatert: 26.08.2020 kl 14:50
GAUSTADBEKKDALEN/BLINDERN: Kutt i Livsvitenskapsbygget vil få alvorlige konsekvenser for UiO og for Norges satsing på kunnskap og innovasjon, hevder univeristetet i en pressemelding.
Det skal være vanskelige grunnforhold, med mye leire og ekstra prosjekteringskostnader, som har ført til at prosjektet må kuttes vesentlig for å holde rammen. Kunnskapsdepartementet har derfor gitt Statsbygg og UiO i oppdrag å gjennomgå prosjektet og synliggjøre konsekvensene av kutt i prosjektet.
6 milliarder kroner
Da finansieringen av Livsvitenskapsbygget ble vedtatt av Stortinget i 2018, var det med en ramme på inntil 6,145 milliarder kroner (prisnivå mai 2020).
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H). Foto: Karl Andreas Kjelstrup
– Det betyr at prisen for byggeprosjektet nå ligger an til å bli høyere enn det Stortinget har vedtatt. Derfor har regjeringen bestemt at Statsbygg, sammen med UiO, skal vurdere hvilke endringer som kan gjøres slik at vi får et livsvitenskapsbygg til den prisen Stortinget har bestemt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
– Vi har forståelse for at budsjettoverskridelser av denne størrelse er svært krevende for regjeringen. UiO har gjennom hele prosessen, som startet så tidlig som i 2005, vært nøktern og lojal til prosjektutviklingen. Vi er nå svært bekymret. Et kutt vil ramme den faglige og innovative virksomheten som både Storting og regjering har forventninger til. Det vil gjøre det langt vanskeligere å skape et verdensledende universitetsmiljø med forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap, kjemi og farmasi, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo i pressemeldingen fra UiO.
Rammer kunnskap, innovasjon og næringsutvikling
Daværende statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V), statsminister Erna Solberg (H) og UiO-rektor Svein Stølen ved byggestart i februar 2019. Foto: Karl Andreas Kjelstrup
Satsingen på livsvitenskap og Livsvitenskapsbygget skal koble sammen ulike fag og disipliner for å forstå liv og livets prosesser. Dette skal brukes til å løse utfordringer med aldring, sykdom, matproduksjon, bioteknologi, klima og miljøendringer. Livsvitenskap skal samle farmasi, medisin og kjemi med forskning innen biologi, nano- og bioteknologi, medisinsk teknologi, stordata og kunstig intelligens. Gjennom samarbeid med Oslo universitetssykehus, næringsliv og innovasjonsmiljøer skapes innovasjon, næringer og arbeidsplasser. Derfor er Livsvitenskapsbygget utformet med integrerte funksjoner. Kutt i ett område rammer aktiviteten andre steder, hevder UiO.
Livsvitenskapsbygget vil bli Norges største universitetsbygg, og Erna Solberg tok det første spadetaket med gravemaskin tilbake i februar 2019:
– Det er paradoksalt at vi midt i en alvorlig pandemi kan ende opp med å kutte i en omfattende satsing på et kunnskapsmiljø som vil jobbe for eksempel med vaksineutvikling, antibiotikaresistens og helse – og som dessuten vil skape innovasjon, næringsutvikling og nye arbeidsplasser, sier Stølen videre.
Interiør: Illustrasjon av hvordan Livsvitenskapsbygget er tenkt å bli. Foto: RATIO Arkitekter AS / CUBO AS
– Vil svekke Norges konkurransekraft
Det er bare en uke siden åpningen av Norges første innovasjonsdistrikt ble åpnet av statsministeren – Oslo Science City som trekker seg fra fra Majorstuen via Gaustad og Ullevål til Campus Radiumhospitalet, og huser 30.000 studenter og 7500 forskere, ved Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus, forskningsinstitutter og oppstartsmiljøer.
– Livsvitenskapsbygget er et eksempel på hva et moderne universitet må satse på i den globale konkurransen vi er en del av. Det er også en bærende del av innovasjonsdistriktet Oslo Science City, som statsministeren nylig var med å åpne. Et så stort kutt vil ramme konkurransekraften betydelig, sier Stølen.
– Tidlig i prosjektet
Bygget, som blir 66.700 kvadratmeter stort skal etter planen stå ferdig i 2024.
– Vi ser fram til å samarbeide tett med UiO for å finne smartere løsninger for dette store prosjektet som kan sikre at universitetets behov møtes og at vi får levert Livsvitenskapsbygget innenfor den vedtatte kostnadsrammen, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg, i meldingen fra Kunnskapsdepartementet.
Byggherresjef Synnøve Lyssand Sandberg i Statsbygg viste modellen av det nye bygget under markeringen av byggestart for Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo i februar 2019, til statsminister Erna Solberg. Bygget skal huse 1600 studenter og 1000 ansatte. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Statsbygg og UiO har fått frist frem til 30. september med å svare på oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet. Regjeringen skal, på grunnlag av de alternativene Statsbygg og UiO kommer med, i løpet av høsten ta stilling til videre fremdrift for prosjektet.
– Det er fortsatt tidlig i prosjektet, og det det er derfor mulig å gjøre endringer. Nå må vi ta en fot i bakken for å ha kontroll på kostnadene og få et godt beslutningsgrunnlag for den videre fremdriften. Målet er å finne gode løsninger slik at livsvitenskapsbygget blir et sted for samarbeid på tvers av fagmiljøer for bidra til å løse store samfunnsutfordringer, sier Asheim.
– Det viktige for UiO er at vi får dekket funksjonene innen forskning, utdanning og innovasjon som er beskrevet i opprinnelig plan. Vi ser fram til en konstruktiv dialog, sier Stølen.
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!
