Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Hit men ikke lenger med PC, telefon og kamera, er klar beskjed fra operasjonsleder i Oslo-politiet sist lørdag, Tore Solberg. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

På innsiden av politiets operasjonssentral

Man stikker ikke bare «innom» operasjonssentralen i Oslo, men hva foregår der inne egentlig?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 09.01.2020 kl 10:36

OSLO: Politiets operasjonssentral er noe mange har hørt om, men de færreste har «besøkt»:

«Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av hendelser, fra daglige situasjoner til de som kan kreve en større organisert politiinnsats, herunder oppdrag med bevæpningsordre. I det enkelte politidistrikt er operasjonssentralen den sentrale styringsenheten som skal holde oversikten og ivareta ledelsen av den løpende, prioriterte, operative virksomheten.»

Slik er operasjonssentralen beskrevet på Politihøgskolens egne nettsider. Videre står det også:

«Operatørene skal fortløpende motta, vurdere og prioritere meldinger som kommer inn til politidistriktets operasjonssentral. Det fordrer at operatørene er i stand til å håndtere tidskritisk informasjon, som sikrer optimal tjenesteutførelse, og ivaretar mannskapets sikkerhet og publikums trygghet. For å håndtere ordinære publikumshenvendelser, ulykker, kriser og andre alvorlige hendelser på en god måte, må medarbeidere på operasjonssentralene i politidistriktene ha høy kompetanse».

Og man stikker heller ikke bare «innom» operasjonssentralen i Oslo, som fra 2017 også har omfattet kommunene Asker og Bærum. En avtale må gjøres i forkant selvfølgelig, og taushetsskjema må underskrives, før man slippes inn gjennom låste dører på politihuset på Grønland. Ikke minst må laptop, kamera og mobil legges igjen utenfor døra inn til selveste sentralen. Men så er også de som får jobb på operasjonssentralen sikkerhetsklarert for det politiet beskriver selv som «HEMMELIG».

Hit men ikke lenger med PC, telefon og kamera, er klar beskjed fra operasjonsleder i Oslo-politiet sist lørdag, Tore Solberg. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Bemanning

Førsteinntrykket er nesten som i en avisredaksjon, flere arbeidsplasser og skjermer «overalt». Sentralen betjener Oslo politidistrikt, som også omfatter Asker og Bærum.

Operasjonsleder Tore Solberg ønsker ikke å gå i detalj om bemanningen:

– Vi har en bemanning vektet opp mot aktivitetsnivå og forventede hendelser. Det vil si at vi har flere på jobb kveld og natt i helg enn hva vi har tidlig i uka. Det er alltid minimum to ledere på jobb, med et varierende antall politioperatører og sivile operatører.

Han fortsetter:

– Sentralbordet er bemannet store deler av uken. Mottak av nødtelefoner foregår her. Reelle nødtelefoner blir satt videre til politioperatører på operasjonssentralen. Politioperatørene håndterer innholdet i samtalene, og eventuelt iverksetter oppdrag på hendelsen. Politioperatørene sender da politipatruljer til hendelsen.
Politioperatørene står for meldingsmottaket på nødtelefoner, iverksetter oppdrag med politipatruljer. Oppdragslederne styrer og koordinerer oppdragsavviklingen ved å styre og kvalitetssikre politioperatørene. Operasjonsleder er øverste leder, sitter litt tilbaketrukket fra intensiteten i oppdragene, og har oversikten over alt som skjer.

Solberg forteller også at etter de fleste vaktene har de en «utsjekk»:

– Da snakker vi gjennom vakta. Lederne tar her opp aktuelle hendelser, positive og negative, og lufter om det er noe spesielt vi skal snakke om, klarere ut og så videre.

Nedgang i oppdrag

I fjor høst kom doktorgradsavhandlingen «Kritisk kunnskap», av forsker Jenny Maria Lundgaard ved Universitetet i Oslo. Hun har vært til stede, lyttet og observert i 590 timer ved politiets operasjonssentraler i Oslo, Rogaland og Sør-Trøndelag.

Aftenposten var en av avisene som omtalte doktorgraden, og at avisens egen innhenting av tall fra Politidirektoratet viser at politiets operasjonssentraler loggførte 668.178 politioppdrag i 2018, en nedgang på 8,8 prosent siden 2016. Og at det er politidistriktene Vest, Oslo og Sørøst som har den største nedgangen i antallet politioppdrag.

Samtidig som antallet oppdrag er blitt færre, skal operasjonssentralene ha blitt mer profesjonelle med mer opplæring, økte ressurser, spesialisering, hyppige evalueringer og høyere status, ifølge Lundgaards doktoravhandling og den tidligere saken i Aftenposten - her kan du lese hele artikkelen.

Dagbladet omtalte også politiets kapasitet i fjor høst: I 2018 var drøyt 5000 flere oppdrag enn i 2015, som politiet ikke hadde kapasitet til å løse - til tross for at det var 44.000 færre registrerte oppdrag totalt, viser tall fra Politidirektoratet. Totalt 35.580 oppdrag som ifølge avisa politiet egentlig mener burde vært løst av politiet, ble skrotet av kapasitetshensyn i fjor, mot 30.373 i 2015.

Politidirektoratet opplyser også i saken i Dagbladet at tallene må tolkes med forsiktighet, og at tallene kan ha blitt påvirket av både omorganiseringen av politiet og en nasjonal opplæringsrunde som ble gjort i 2017 av ansatte ved operasjonssentralene, for å sikre en mer lik registreringspraksis. Det er også mulig at det loggføres flere oppdrag på samme hendelse, hvis flere ringer inn om det samme, opplyser de.

Politihuset på Grønland, og hvor også politiets operasjonssentral holder hus. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Operasjonssleder Solberg kommenterer:

– Det er klart at vi hver dag må prioritere. Uansett, liv og helse går først. Er det mange store oppdrag samtidig, så kan kapasiteten være sprengt. Men jeg kjenner meg ikke igjen i at vi ofte må be folk om å ringe igjen senere, fordi vi har for mye å gjøre, sier operasjonsleder Tore Solberg, og referer også til den nevnte saken fra Aftenposten i fjor høst.

Solberg er operasjonsleder denne lørdagen. Han har lang erfaring fra operasjonssentralen og som operasjonsleder, helt siden 2010. En operasjonsleder har i tillegg til Politihøgskolen også lederutdanning.

– Jeg stortrives med jobben min. Ingen dager er like. Selv om man ikke er ute, så er vi tett på likevel, og er involvert i det som skjer. Men det er et stort ansvar man har som operasjonsleder, og mange vanskelige avgjørelser som skal tas hver dag, sier han.

Operasjonslederen skal ha den fulle oversikt over alle oppdragene på vakta, det er også operasjonslederen som tar stilling til om politiet skal bevæpnes på et oppdrag:

– Så klart er det også mange sterke inntrykk, som vi får rett inn. Det er mye tragisk og trist som skjer, og mange personlige tragedier. Det gjør vel noe med alle, men man må klare å være profesjonell oppe i det hele. Men jeg synes også politiet har blitt flinkere til å ta vare på hverandre, lytte og se signalene. Mental forberedelse er noe vi jobber mye med.

– Men dette er jo en jobb - som andre jobber. Vi har en god stemning her, vi spiser middag her, vi tar pauser og har det også hyggelig sammen på jobb. Det er både bredde og høy kompetanse her, og med mange veldig dyktige folk, roser han.

Operasjonslederen styrer operasjonssentralen. Foto: OSLO POLITIDISTRIKT

Twitter

Lokalavisa følger, som andre medier, politiet på twitter. Twittermeldingene blir lagt ut fra nettopp operasjonssentralen. Men det er mange flere enn medier som følger politiet.

– Per nå har politiet 369.000 følgere på Twitter. Det er ikke mange som har flere følgere i Norge - vi er svært nøye med hva vi twitrer og hvordan vi ordlegger oss, understreker operasjonsleder for helgen, Tore Solberg.

– Men hva twitrer politiet om?

Solberg forteller at i utgangspunktet twitres det om hendelser som er av allmenn interesse, og som folk generelt har nytte av å få vite om. Det er en instruks i bunn med retningslinjer, om twitring, men den er ikke detaljert:

– Vi er forsiktige med twitring rundt dette med personvern og gjenkjennelse, taushetsplikt, etnisitet og religion. Videre er psykiatri og personlige tragedier ikke noe for twitter, heller ikke sedelighet og voldtekter. Vi må også tenke etterforskningshensyn i kriminalsaker, og ikke ødelegge etterforskning og saker med twitring. Det er operasjonslederen sitt ansvar å twitre, og ansvaret for innholdet i tweetsene ligger også der.

Solberg fortsetter:

– Men vi ingen «plikt» til å fortelle om det som skjer, heller ikke før vi mener at det er rett timing. Når det er sagt, er det store hendelser og viktige ting som bør ut til folk, så skjer det også at vi tar direkte kontakt med de store mediekanalene for å spre budskapet raskest mulig, sier Solberg.

– Men i mange tilfeller gjelder det å melde ifra for å berolige, i stedet for å være med på å hause opp situasjonen, legger han til.

Illustrasjonsbilde av politiets operasjonssentral i Oslo. Foto: OSLO POLITIDISTRIKT

Også humor

Ikke alt som skjer er like alvorlig, og det har vært mye humor opp gjennom årene i twittermeldingene fra politiet. Nettstedet Sol.no lagde en samling av tweets for en tid tilbake. Oslo-politiet har vært på twitter helt siden 2011:

– Det skjer at vi legger inn litt humor også, men vi prøver på ingen måte å overgå hverandre her inne på å være mest mulig morsom i twittermeldingene, smiler Solberg.

– Media er til hjelp

Andre og alvorlige hendelser kan politiet være svært varsomme med å melde om ut i allmenheten:

– For eksempel kan vi twitre om leteaksjoner, og mange engasjerer seg og vil hjelpe. Hvis den savnede blir funnet død, så blir omfanget av resten av informasjonen ut nøye vurdert. Ikke minst må pårørende være varslet før man eventuelt skriver noe mer. Men har vi twitret om et oppdrag - for eksempel som nevnt en leteaksjon - så bør informasjonen avsluttes utad, på en eller annen måte, uansett utfall, sier Solberg, og legger til:

– Men det som merkes, er at etter at vi begynte med twitring, så synes i hvert fall jeg at det er mer korrekt gjengivelse av hendelsene i media. Det er bra. Det er stor pågang av medier når noe skjer. Det er også bra at journalistene ringer, vi ønsker selvfølgelig en best mulig dialog med media. Media er også til hjelp for oss i flere situasjoner.

Det skjer også at mediene ringer politiet om hendelser, før politiet har blitt varslet selv:

– De fleste har jo smarttelefoner, de tar bilder, og tipser avisene. For eksempel ble vi i forrige uke oppringt av Dagbladet, som hadde fått inn bilder med røyk fra Stortinget. Det var før vi var varslet selv. Vi oppfordrer folk på det sterkeste å ta kontakt med politiet aller først, så viktig tid ikke forsvinner på veien, understreker Solberg.

Operasjonsleder Tore Solberg i Oslo-politiet. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

– Vi kan ikke ta noen sjanser

Ellers skjer det jo også gjennom vakta at det kommer meldinger som er helt harmløse, viser det seg etter en stund:

– Ja det er klart det kommer en del meldinger som viser seg å ikke være noe likevel. Men poenget er jo at vi ikke kan ta noen sjanser. Får vi for eksempel melding om at noen har oppfattet en person med kniv på gata, så tar jo vi det alvorlig. Får vi meldinger om at noen har avfyrt skudd, så er jo det utgangspunktet for hvordan vi organiserer oss mot det oppdraget, selv om det kanskje i ettertid viser seg at «skuddet» - heldigvis - i stedet var lyden av en rute som ble knust.

Eller som forleden da politiet fikk tips om en mann med kniv i Disen-området, som viste seg å være noe helt annet da politiet fikk sjekket ut saken.

Den erfarne operasjonslederen har likevel merket endringene ute på gata gjennom de siste årene. Det har blitt røffere i Oslo-gatene, mener han.

– Ja, det vil jeg si, det har blitt tøffere. Folk tyr lettere til kniv og vold, også grovere vold. Man skal tenke seg godt om, om hvor man velger å ferdes kveldstid og nattestid.

Operasjonssentralen. Foto: OSLO POLITIDISTRIKT

En grei vakt

Lørdagen vi besøkte operasjonssentralen var ganske «rolig», ifølge Solberg. 84 oppdrag på hans vakt, fra klokken 16.00 til midnatt: Oppdragene var i hovedsak ordensforstyrrelser, slåssing, uvettig fyrverkeribruk, noe psykiatri og en trafikkulykke i Nordre Aker. Men ingen store og veldig alvorlige hendelser.

– Det var en grei vakt, og med en god oppdragsavvikling. Vi har fått ut patruljer til de oppdragene vi ønsket og prioriterte, og med en god politidekning både inne og ute.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...