Er du interessert i øl? Da da bør du ta deg en tur til Kjelsås på lørdag...

Ølmotorsykkelen som Teknisk Museum har fått låne av Ringnes. Foto: RINGNES BRYGGERI

Ringnes Bryggeri feirer 140 år - Teknisk Museum har gravd i arkivene: Hvordan foregikk bryggeprosessen tidligere? Hvem arbeidet på bryggeriene? Hvilke typer øl ble brygget - og hvem drakk øl?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 08.11.2017 kl 16:09

KJELSÅS: Lørdag inviterer Teknisk Museum til en skikkelig øl-lørdag, fra klokken 12.00.

– Norsk Teknisk Museum henter fram arkivmateriale fra det historiske arkivet etter Ringnes Bryggeri. Hvordan foregikk bryggeprosessen tidligere? Hvem arbeidet på bryggeriene? Hvilke typer øl ble brygget? Hvordan har øletikettene forandret seg? Hvem drakk øl? spør de på egen hjemmeside.

– I 1895 fantes det ni bryggerier i Oslo. Bryggeriene var en viktig arbeidsplass og hadde mange ansatte i en tid da landets hovedstad også var industriens sentrum. Vi henter fram arkivstykker og ser hva de kan fortelle oss om bryggeriene; Hvor var bryggeriene i Oslo, hvem arbeidet ved bryggeriene, hvilke typer øl ble brygget der, hvordan så øletikettene ut? 

Står det videre i invitasjonen. Dagen avsluttes med foredrag om ølets historie og ølbrygging, fra klokken 16.00.

LES OGSÅ: Kan og bør kvinner drikke halvlitere, eller holder det med et lite glass?

Ringnes Bryggeri. Foto: FRA BOKA RINGNES GJENNOM 125 ÅR

140 år

Ringnes Bryggeri feirer i år 140 år, og har gitt sitt historiske arkiv til Norsk Teknisk Museum. Også motorsykkelen «Øl-expressen». 

– Med sin spesielle Harley-Davidson fra 1930 ble Trygve Myrvang et kjent trekk i bybildet i Oslo. Han og motorsykkelen skapte god reklame for ølbryggeriet Ringnes, skriver Teknisk Museum videre.

Amund og Ellef forlater Ringnesgården, 15 og 12 år gamle. Fra maleri av Per Vigeland. Foto: FRA BOKA RINGNES GJENNOM 125 ÅR



Sagene Avis og Nordre Aker Budstikke har i anledning jubileumet tidligere i år publisert en større sak om hele øleventyret til Amund og Ellef Ringnes. Også med intervju av tippoldebarnet til Ellef Ringnes, Christian Groth Kjellsby, som jobber ved Ringnes i dag.

Vi gjengir saken og historien her, først publisert i Sagene Avis og Nordre Aker Budstikke i april 2017:

Det høres nesten ut som starten på et Espen Askeladd-eventyr, sagaen om brødrene Amund og Ellef Ringnes. Som bare 15 og 12 år gamle dro fra Norefjell. Først til Drammen. Så noen få år senere var de på vei til hovedstaden for å finne arbeid.

«De kom til byen som unge gutter med to tomme hender. Med sine eiendommelige evner og egenskaper arbeidet de sig op og skapte en stor virksomhet som ble til forsorg for mange mennesker.»

Foto: FRA BOKA RINGNES GJENNOM 125 ÅR



Fra Fridtjof Nansens takketale til brødrene i 1929. For ikke bare ble brødrene gode på øl, de var også viktige støttespillere og bidragsytere til polfareren.

Men historien om øl starter også lenge før de to brødrene fra Ringnes gård ved Krøderen og Norefjell så dagens lys.

«Vi vet at det ble brygget og drukket øl i det gamle Babylon, i det gamle Egypten. Det var der ølet ble en folkedrikk. Øl brygget på hirse ble produsert ved Nilen helt opp til våre dager,» står det i Ringnes' bok fra 125-årsjubileet, skrevet av Mentz Schulerud og Øystein Øystå.

125 år etter at Amund og Ellef, sammen med forretningsmannen Axel Heiberg kunne brygge det første ølet ved Akerselva, i 1877.

Øl, som er beskrevet som et enkelt brygg. Bestående av vann, malet korn, humle og gjær.

LES OGSÅ: Snart klart for bydelsdagene i Sagene - se hele programmet her!

Ringnes & Co

Men tilbake til brødrene. Da Amund og Ellef kom til hovedstaden, begynte førstnevnte å jobbe på Akers Mekaniske Verksted, og lærte mye om maskiner og bruken av dem. I 1865 fikk Amund plass som lærling ved Christiania Bryggeri. Og der jobbet allerede lillebroren, som kontorist.

Amund ble etter hvert også bryggerimester.

Etter flere år ved Christiania Bryggeri, bestemte brødrene seg for å la det stå til. De var nå i tredveåra, og følte seg klare til å starte opp eget bryggeri. Men de trengte både penger og tomt.

Axel Heiberg ble kontaktet, og han ble med i driften. Axel hadde selv "midler", men det gjorde sikkert ikke saken dårligere at han var gift med Ragnhild Meyer, datter av en av hovedstadens fremste forretningsmenn, Thorvald Meyer.

Så ble Ringnes & Co etablert i 1876.

Dr. Sopp

Senere kom også en annen nøkkelperson til virksomheten, da Ringnes fikk sitt eget laboratorium i bryggeriet i Thorvald Meyers gate. Dr. Sopp, eller Olav Johan Olsen, ble leder for det fysiologiske laboratoriet ved Ringnes. Han rendyrket den viktige og såkalte Augustinergjæren fra München, for brødrene Ringnes.

140 år senere

140 år etter etableringen av Ringnes & Co, sitter vi i rommet som faktisk er der det aller første Ringnes-brygget ble til.

Tippoldebarnet til Ellef Ringnes, Christian Groth Kjellsby (1968) er business development manager i det historiske selskapet. Og selvfølgelig synes han testing og valg av øl til mat, er minst like morsomt som vin. Han mener også Vørterølen er like selvskreven som Kvikklunsj på tur.

Denne spreke karen ble i sin tid brukt som reklame for Vørterøl - gir kraft i kroppen! Foto: FRA BOKA RINGNES GJENNOM 125 ÅR



Men det stopper ikke der. Tror du ikke tippoldebarnet til ølgründerne også drikker øl til ost? Hæ...til ost?

– Ja, til ost går det veldig fint an å drikke øl. Det gjelder bare å velge en litt søtere ølttype. Kanskje Ringnes julebokk? Men selvsagt kommer jo ølvalget også an på hvilke oster som skal serveres.

Tippoldebarnet til Ellef Ringnes, Christian Groth Kjellsby, som selv arbeider i det historiske bryggeriselskapet. Her fra det gamle rommet - som med etasjen over - skal bli Ringnes nye ølkultursenter, med åpning i januar 2018. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Mer historie

Vi dro ikke hele historien til Ringnes, ovenfor. For det har skjedd så mye opp gjennom årene, at det rett og slett blir for mye å ta med her.

Som at Ringnes ble slått sammen med Frydenlund i 1988, året etter ble bedriftene i Nora-systemet datterselskaper av Ringnes. I 1991 fusjonerer Orkla Borregaard AS og Nora Industrier. I 1995 etableres Pripps Ringnes, og i 2000 inngår Orkla og Carlsberg AS joint venture.

Også artig å lese om at hestene, som dro øltønnene ut til kundene rundt omkring i byen, ofte selv fikk, ikke gulerøtter, men en øl eller to ved arbeidsdagens slutt.

Belønning var ikke gulerøtter, men kanskje en øl eller to til hestene, som trakk øltønner ut til kundene. Foto: FRA BOKA RINGNES GJENNOM 125 ÅR



Eller at Ringnes fikk lov av grunneieren til å hakke ut is ved Svartkulp ved Sognsvann, og fraktet det ned i kjelleren for å holde brygget kaldt.

Og sist, men ikke minst: Det var Ringnes som i sin tid fikk bygget Grefsenkollen Restaurant, og senere, i 1930, ga den bort i gave til Oslo kommune. Men mot at det alltid skulle kunne serveres produkter fra Ringnes - Her kan du lese om historien til Grefsenkollen Restaurant.

Grefsenkollen før og etter. Foto: GREFSENKOLLEN/NORDRE AKER BUDSTIKKE



Men det bør også nevnes at Ringnes tidlig viste samfunnsengasjement, og innførte blant annet sykelønnsordning til de ansatte allerede på 1880-tallet.

– Det er mye å være stolt av som etterkommer av Ringnes-gründerne, men fortsatt er Ringnes samfunnsengasjert. Og her lever den vitenskapelige nysgjerrigheten i beste velgående. For eksempel var vi først ute med glutenfri øl, i 2012. Noe Norsk cøliakiforening ble glad for, forteller Kjellsby.

Ringnes var tidlig ute med sykelønnsordning for de ansatte. Notis fra Morgenposten i januar, 1989. Foto: FRA BOKA RINGNES GJENNOM 125 ÅR



– Uansett, det gjelder å henge med i et dynamisk marked, det gjelder å følge med selv om man er stor.

De senere årene har Norge opplevd en ølbølge. Mye takket være mikrobryggeriene, som har utvidet ølsortimentet og sikkert også interessen for øl, for flere enn bare de trauste øldrikkerne på de brune pubene. Nå nytes øl på samme måte som man snuser på og nyter et glass med god vin.

Men selv om Ringnes i dag, med til sammen rundt 1000 ansatte, har et mye bredere sortiment enn de hadde for noen tiår siden, har selskapet likevel holdt på gamle trendsettere. Også alkoholfrie. Som for eksempel Vørterøl.

– Vøterøl er en fantastisk restitusjonsdrikk og faktisk anbefalt av flere leger før i tiden. Vøterøl serveres også den dag i dag på barselavdelinger ved norske sykehus, ifølge Kjellsby.

Men tilbake til der vi sitter, i rommet hvor det første Ringnes-brygget ble til. For dette rommet, sammen med etasjen over, skal snart bli til et eget brygghus og ølkultursenter.

Ringnes i Bydel Sagene. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA/ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE



Åpningsdato blir i løpet av første halvår 2018. Ikke bare skal historien samles der, men 17 år etter at det siste brygget ble laget i Ringnes i Thorvald Meyers gate, og produksjonen flyttet til Gjelleråsen, skal det igjen brygges øl i gata. Og kanskje blir det en ny ølsort i anledning åpningen.

– Ja det skulle i hvert fall ikke forundre meg! smiler Kjellsby lurt.

Som ikke lar seg be to ganger om å fortelle litt mer om nettopp det å brygge øl.

– For eksempel er vanlig pils det vanskeligste ølet å brygge. Den minste lille feil, så er den ødelagt. Det er nesten som et lite kunstverk, det å brygge en ekte pils!

LES OGSÅ:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...