Nordre Aker Budstikke

Har kjent på ettervirkningene av covid 19:

– Etter 50 meter med lett bakkedrag, knakk kroppen sammen

Professor Sigmund Alfred Anderssen ved NIH forteller om ettervirkningene av covid-19, etter seks måneder er han fortsatt ikke helt tilbake, og han sliter med dårligere fysisk helse. Foto: Terje Pedersen / NTB (Illustrasjon)

I mars 2021 opplevde idrettsforskeren og professor Sigmund Alfred Anderssen hvordan viruset angrep kroppen, og hvor lang tid det faktisk tar å bli frisk. Etter seks måneder er han fortsatt ikke helt tilbake, og han sliter med dårligere fysisk helse.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 18.10.2021 kl 19:40

SOGN: Denne saken ble først publisert på Norges Idrettshøgskoles egen nettside, og deles nå med Nordre Aker Budstikkes lesere med tillatelse fra NIH.

Året 2020 - 2021 går inn i historiebøkene som det året da korona-pandemien satte sitt spor på verdenskartet. Nærmere fem millioner mennesker har dødd på verdensbasis som følge av viruset. Flertallet av de som blir smittet med korona blir heldigvis friske.

Men, hvor friske blir de, og hvor alvorlig er egentlig langtidsvirkningene av covid-19?

Hør også NIH-podden om langtidseffektene av covid-19

Ifølge Tidsskriftet den Norske legeforening har de fleste covid-19 pasientene korte sykdomsforløp og veldig god prognose. Likevel er det en mindre del av befolkningen som bærer den store byrden med langtidseffekter.


Sigmund Alfred Anderssen, professor og idrettsforsker ved Norges Idrettshøgskole. Foto: NIH

Forbigått på krykker

Professor Sigmund Alfred Anderssen (journ. anm. fra Korsvoll), er én av dem. Som idrettsforsker kjenner han godt til de helsemessige gevinstene av å være i bevegelse. Hele livet har han drevet med en eller annen form for fysisk aktivitet, gjerne med høy intensitet.

Selv professoren i fysisk aktivitet og helse måtte kaste inn håndkledet etter covid. Han har alltid vært sprek. I tillegg forsker han på fysisk aktivitet og helse. Men, etter å ha følt koronaviruset på kroppen, måtte professoren ved NIH gi opp.

I mars 2021 opplevde han hvordan viruset angrep kroppen, og hvor lang tid det faktisk tar å bli frisk. Etter seks måneder er han fortsatt ikke helt tilbake, og han sliter med dårligere fysisk helse.

Sammen med lege og infeksjonsmedisiner ved Oslo Universitetssykehus, Arne Søraas, forteller han, til NIH-podden om sine opplevelser – og sin kunnskap – knyttet til langtidseffektene av covid-19 hos mennesker med milde symptomer, altså de som aldri ble så syke at de ble lagt inn.


– I slutten av mars 2021 fikk jeg korona. Jeg var dårlig i 10 dager. Jeg hadde som ambisjon å gå en 20 minutters tur etter 15 dager, men etter 50 meter med lett bakkedrag, knakk kroppen sammen og jeg måtte bare komme meg hjem, forteller Anderssen. – Etter noen dagers hvile dro jeg ut på samme tur. Da jeg ble forbigått av en person på krykker, satte det i gang noen tankeprosesser. Selv synes jeg det å utøve fysisk aktivitet i eget lag egentlig går ganske bra, men så fort jeg får andre referansepunkter, forstår jeg hvor fryktelig sakte kroppen min beveger seg.

Mange rammes

Symptomene til professoren er helt i tråd med det mange andre pasienter har opplevd. Samtidig vet vi at noen symptomer likevel har større sannsynlighet for å vare lenger enn et par uker. Blant disse er blant annet tretthet og/eller utmattelse, tung pust og pusteproblemer, ubehag i brystet og hoste. Dette skyldes at kroppens respons på viruset fortsetter etter at den opprinnelige sykdommen er over.

– Det vanligste er heldigvis å bli helt frisk av covid-19, men hos en liten del av befolkningen finner vi senvirkninger som blant annet tung pust, utmattelse, fatigue og dårlig fysisk yteevne, sier Søraas som er en del av et team som forsker på senvirkninger av covid-19. – Noen får også langvarige problemer med lukt og smak.

Rammer også unge

Pasienter med covid-19 har, i studien til Søraas og hans forskerteam, blitt spurt om hvordan de føler seg et år etter sykdommen rammet dem. rundt en tredjedel svarer at de har fått svakere fysisk helse.

– Det er lurt å være tålmodig. Det kan sammenliknes med kyssesyken i hvor tålmodig man bør være før man blir helt frisk, forteller Søraas.


Langtidseffektene av covid-19 viruset rammer også unge mennesker, det vil si mennesker mellom 16 og 30 år. Ifølge en studie gjennomført ved Universitetet i Bergen, fant de at også unge, hjemmeisolerte med covid-19 hadde symptomer som utmattelse, hukommelsesvansker og konsentrasjonsproblemer seks måneder etter infeksjonen.

Forskere ved UiB har fulgt 312 pasienter siden de ble diagnostisert med covid-19 under pandemiens første utbrudd i mars 2020. Blant disse ble 65 personer innlagt på sykehus, hvorav det store flertallet var mellom 16-30 år.

En stor andel av de under 30 år ble kun moderat syke, men likevel har mange av disse symptomer lenge etter at infeksjonen har forlatt kroppen, blant annet utmattelse, tung pust, konsentrasjonsproblemer og hukommelsesvansker.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...