Får 6 millioner til å finne ut mer om hvem som kan få arvelig brystkreft

Eivind Hovig fra Ullevål er forsker på Radiumhospitalet / Universitetet i Oslo. Nå får han 6 millioner for å forske videre på arvelig brystkreft. Foto: PRIVAT / FREDRIK ECKHOFF

Eivind Hovig fra Ullevål får seks millioner kroner fra Rosa sløyfe-aksjonen for å videreføre et omfattende forskningsprosjekt på Radiumhospitalet, der 17.000 personer har deltatt.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 24.10.2017 kl 20:14

ULLEVÅL: Pengene fra Kreftforeningen og Brystkreftforeningens Rosa sløyfe-aksjonen går til brystkreftforskning, opplysningsarbeid og andre brystkreftprosjekter. Siden 1999 er det bidratt med over 190 millioner kroner.

Det er styret i Rosa sløyfe som vedtar hvilke forskningsprosjekter som skal få støtte.

Arvelig brystkreft

Tildelingen av midlene fra 2016-aksjonen, der temaet var arvelig brystkreft, er nå klart og totalt er det over 20 millioner som skal deles ut.

– Dette er takket være et enormt engasjement fra det norske folk. Vi gleder oss til å se resultatene av forskningen i fremtiden, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, i en pressemelding.

Fem ulike prosjekter er valgt ut. Blant dem er Eivind Hovig. Han er bosatt på Ullevål og ansatt ved Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo. Tema for hans forskning er Persontilpasset medisin, klinisk forskning.

Forskningsprosjektet Increasing knowledge about hereditary breast cancer in Norway får seks millioner kroner fra Rosa sløyfe-aksjonen.

17.000 deltakerer

– Hvordan reagerte du på nyheten om at prosjektet får støtte?

– Forutsetningen for å forebygge arvelig brystkreft er å vite hvem som kan komme til å få det. Jeg ble glad for midlene, fordi dette gjør at vi kan fortsette et arbeid som har pågått i tretti år for å utvikle metoder for å påvise hvem som har slik risiko, sier Hovig til Nordre Aker Budstikke.

– Når vi vet dette, kan vi videreutvikle metodene til å forebygge at disse får bryst- og eggstokk-kreft, og metoder for tidlig diagnose og helbredende behandling, legger han til.

5-10 prosent av brystkrefttilfeller kan forklares av arvelige faktorer. Det er bygget opp en nasjonal forskningsdatabase som inneholder informasjon om omlag 17.000 individer fra mer enn 4000 familier med opphopning av kreft, der man kjenner til familestruktur og kreftforekomst i familien.

– Jeg er svært glad for å kunne bidra til videre opplysning av denne tilstanden. Materialet er også godt nok karakterisert og omfattende nok til at det vil bidra til å øke kunnskapen om genetikken i den norske befolkningen generelt, sier Hovig.

LES OGSÅ: De lokale kirurgene har planer: Nytt tilbud om videre oppfølging av kvinner som har hatt brystkreft

Forskningen

Med den videre forskningen ønsker Hovig og hans prosjekt nå å oppdatere kunnskap om kreftforekomst i det innsamlede materialet, og også samle klinisk informasjon, som også inkluderer overlevelse og behandling.

De vil så kople dette sammen med informasjon om de kreftdisponerende DNA-varianter som inngår, slik at vi kan lære hvilke gener og hvilke DNA-varianter som medfører risiko for kreft – og hvor stor risiko dette innebærer.

Denne kunnskapen skal så tilgjengligjøres for de som får påvist at de er bærere av slike gener, slik at de bedre kan ta informerte beslutninger om sitt eget liv, inkludert risikoreduserende kirurgiske inngrep.

Ifølge forskningsprosjektet vil denne informasjonen være av betydning for genetiske rådgivere, behandlende leger og annet helsepersonell. Prosjektet vil også levere en helt unik kunnskapsdatabase for videre utvikling av persontilpasset medisin for arvelig brystkreft i Norge.

– Dette er nødvendig fordi den norske befolkningen er ulik alle andre. Vi må, som alle, andre beskrive vår befolkning. Videre vil vi også bidra denne kunnskapen til internasjonale samarbeidsorganer. Dette håper vi på sikt kommer mange pasienter og pårørende tilgode, beskriver prosjektet selv.

LES OGSÅ: Bent Høie åpnet nytt kreftsenter på Aker

Kunnskap skal forebygge kreft

– Hva har det å si for prosjektet at du får disse midlene nå?

– Det vil styrke arbeidet betydelig, ved at vi nå får krefter og ressurser til å analysere tilgjengelige data mer effektivt, og vi får ressurser til å hente inn oppdatert informasjon om pasientenes sykdom, svarer Hovig.

Han forteller at de har store forventninger til dette arbeidet, men at det er vanskelig å love resultater på forhånd.

– Fra pasientene det forskes på er tilbakemeldingen helt klar: De er glade for at dette arbeidet gjøres! Selve kunnskapen om arvelig risiko for kreft er i seg selv et gode, og denne kunnskapen er ikke farlig: Den kan i mange tilfeller brukes til å forebygge kreft!

Forskningsprosjekt på Radiumhospitalet har pågått i mange år allerede, og vil nok fortsette i mange år til, ifølge Hovig.

– Årsaken er blant annet at materialet er unikt internasjonalt, siden mange pasienter er fulgt over lang tid, og med god og dyp kartlegging av arvelige forhold, sier han.

Han forteller at finansieringen er gitt for en periode på fire år, og at de planlegger flere vitenskapelige artikler med betydning for pasientene innen denne perioden.

2017-midler til senskader

Eivind Hovigs forskningsprosjekt er tildelt midler fra Rosa sløyfe-aksjonen i fjor. De innsamlede midlene fra årets aksjon i 2017, vil gå til forskning på senskader, slik at færre pasienter i fremtiden vil få nedsatt livskvalitet som følge av behandlingen.

Midlene vil også gå til forskning på persontilpasset kreftbehandling, som vil føre til mer presis og skånsom behandling. Slik kan mange kreftpasienter spares for senskader.

– Med fagfellevurderingen som ligger til grunn for tildelingen, kan både vi og alle som har støtte aksjonen være trygge på at midlene går til kvalitetssikrede forskningsprosjekter, sier Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...