Nordre Aker Budstikke

Maridalens Venner:

Kan få hjelp fra «oven»

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen foran Stortinget ved annen anledning. Foto: Tore Meek / NTB

Det ble kuttet kraftig i budsjettoverføringen til Maridalens Venner i 2021. Men nå har stortingsrepresentanter fra Senterpartiet fremmet forslag om delfinansiering til vennene.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 09.04.2021 kl 09:16

MARIDALEN: Torsdag fremmet stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Jan Bøhler og Ole Andre Myrvold fra Sp forslag i Stortinget om å støtte Maridalens Venner og arbeidet til foreningen, med statlig delfinansiering, for å bidra til realisering av den statlige vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde.

Arbeidet til Maridalens Venner har gjennom årene vært støttet gjennom en årlig bevilgning fra Oslo kommune. Denne ble for 2021 redusert fra 850.000 kroner året før til 250.000 kroner, slik Nordre Aker Budstikke har omtalt ved flere anledninger:

Selve forslaget fra Senterpartiet lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre statlig delfinansiering over Klima- og miljødepartementets budsjett av det arbeidet som den ideelle organisasjonen Maridalens venner i Oslo utfører for å realisere den statlige vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde.»

– Vi fremmer dette forslaget blant annet fordi vi mener at Maridalens Venner gjør en strålende innsats i Maridalen, og at de tar ansvar for den statlig vedtatte forvaltningsplanen. Frem til 2021 har Maridalens Venner mottatt en økonomisk oppmuntring fra Oslo kommune, men nå er den kraftig redusert. Og det ser ikke ut til at flertallet heller er villig til å gå tilbake på det vi mener er et feilaktig kutt og vedtak, sier Per Olaf Lundteigen etter å ha fremlagt forslaget på Stortinget torsdag. 


– Vi synes det er naturlig at Staten nå kan komme inn og bidra til den statlige forvaltningen av landskapsvernområdet Maridalen. Vi tenker en økonomisk støtte på rundt en million kroner gjennom revidert budsjett, det er det vi har på planen. 

Han viser til at også Venstre ved stortingsrepresentant Ola Elvestuen har engasjert seg i saken.

– Vi har forståelse for det vi gjør på hver vår side. Så får vi se hva vi sammen greier å få til, for å skaffe flertall for dette, og gjøre et vedtak i løpet av mai-måned, ifølge Lundteigen.

Fremdriften

Benedicte Fjeldberg, politisk rådgiver i Senterpartiets stortingsgruppe, sier til Nordre Aker Budstikke om videre fremdrift:

– Forslaget vil bli overført til Stortingets miljø- og energikomité, det opprettes en saksordfører, og så skal komiteen behandle forslaget. Det vil si komme med sine merknader og innspill, den prosessen kan ta tid, kanskje en måneds tid. Så vil saken bli avgitt og debattert i stortingssalen, det er under selve voteringen av forslaget om man ser om det får flertall eller ikke. Altså etter avgivelsen, forklarer Fjeldberg.

Bakgrunn

I bakgrunnen for forslaget står det blant annet:

Maridalen ble vernet som landskapsvernområdet med tilhørende forskrift ved kongelig resolusjon 31. august 2001, under navnet Maridalen landskapsvernområde. Formålet med vernet er «å bevare det vakre og egenartede natur og kulturlandskapet i Maridalen som helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter.»

Med basis i verneforskriften ble det av Fylkesmannen i Oslo og Akershus den 16. januar 2002 vedtatt en forvaltningsplan som inneholder nærmere retningslinjer for forvaltningen av området.

Under kapittel om skjøtsel av området heter det i innledningen til forvaltningsplanen: «Maridalen byr på et godt bevart kulturlandskap, men det er likevel et kulturlandskap som på flere punkter er forringet gjennom de siste 30 - 40 årene. Bygninger og gardsanlegg er revet, betydelige arealer dyrket mark (1000 til 1200 dekar) er tilplantet med granskog og tidligere beitemark er i ferd med å gro igjen.» I denne forvaltningsplanen legges vekt på tiltak for å unngå gjengroing i noen områder. På lenger sikt bør spørsmålet om restaurering og gjenoppbygging av noen elementer som er gått tapt tas opp.

Skjøtselstiltak

Videre står det om hvilke tiltak som er prioritert:

  • Nødvendige tiltak for å ikke tape verneverdi. Eksempelvis tiltak for å rydde og vedlikeholde verdifulle områder som er under gjengroing, ved rydding og slått eller beiting.
  • Korrekte tiltak på bakgrunn av eksisterende kunnskap som er relativt enkle å gjennomføre som rydding av steingjerder etc.
  • Tiltak for å forbedre og tilbakeføre, eksempelvis stell og reetablering av alléer og trær som er karakteristiske i landskapet.
  • Enkle tiltak som kombinerer hensynet til friluftslivet og kulturminner.

Skjøtselstiltakene vil for det meste gå ut på å rydde og åpne områder som er i ferd med å gro igjen. Beiting kan mange steder være vanskelig å gjennomføre på grunn av drikkevannbestemmelser. Det er derfor foreslått at relativt store områder holdes åpne ved rydding og slått. På et senere tidspunkt må det tas stilling til hvilke områder som skal slås av naturfaglig grunner, og hvor det vil være tilstrekkelig med beite dersom beite kan gjennomføres.

Representantene viser til at det forvaltningsplanen, under overskriften «Videre arbeid», står:


«Noen spesielt verdifulle delområder skal presenteres og behandles omhyggelig. Et kjerneområde finnes rundt kirkeruinen og Kirkebygårdene. Selve landskapet har trekk fra 1800-tallets jordbrukslandskap. Gamle lauvingstrær, tidligere slåttemark, rydningsrøyser og gamle veifar ligger samlet innenfor små avstander. Maridalens Venner har engasjert seg sterkt i dette området...Utgangspunktet for skjøtselen er dagens tilstand. Skjøtselsplanen beskriver tiltak, og gir veiledning for å opprettholde dagens kvaliteter i kulturlandskapet. Noen områder, som tidligere slåtte- eller beitemark foreslås satt i stand ved rydding og slått. Skjøtsel og opprusting av enkeltelementer: spesielle biotoper, kulturminner mm, foreslås også i noen tilfeller. Maridalens Venner har utarbeidet en skjøtselsplan for et areal mellom Gamle Maridalsvei nord for Hammeren og Lauta bekken. Skjøtselsplanen inngår i denne forvaltningsplanen.»

Det står videre at det er Statsforvalteren for Oslo og Viken, tidligere Fylkesmannen for Oslo og Akershus, som har ansvar for oppfølgingen av forvaltningsplanen, og at Statsforvalteren over år har samarbeidet med Maridalens Venner i dette arbeidet.

Siden forvaltningsplanen har hele 9 referanser til Maridalens Venner, er det klart at denne frivillige organisasjonen har en viktig rolle. Det er allment anerkjent at Maridalens Venner gjør en meget god jobb for å realisere forvaltningsplanen. Det er avgjørende viktig for videre oppfølging av hele forvaltningsplanen at arbeidet til Maridalens Venner kan videreføres. Dette er et meget godt eksempel på at en organisasjon som representerer frivillig sektor kan delta i forvaltningen av statlige vedtatte verneområder, skriver Sp-politikerne.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...