Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Rosa sløyfe:

Forsker fra Tåsen tildeles nesten to millioner kroner

Bjørn Naume med Rosa sløyfe-overrekkelsen. Foto: Kreftforeningen

- Mange pasienter som blir operert for brystkreft mottar cellegift som tilleggsbehandling. Molekylære tester kan bidra til å avdekke om en pasient vil ha effekt av cellegift eller ikke, ifølge forsker Bjørn Naume.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 29.08.2019 kl 13:21

OSLO: Tidlig torsdag 29. august ble pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen 2018 delt ut, i Kreftforeningens Vitensenter i Kongens gate.

Fjorårets aksjonstema var «senskader etter brystkreft» og fem norske forskere har fått støtte.

Storsatsing

En av tre som overlever kreft får senskader, og det kan gå hardt ut over livskvaliteten. Takket være et enormt rosa engasjement, er nærmere 18,5 millioner kroner utdelt til forskning på senskader etter brystkreft.

Fjorårets aksjonstema var «senskader etter brystkreft» og fem norske forskere har fått støtte.

- Avansert kreftbehandling redder og forlenger livet til flere enn noen gang tidligere. I dag overlever heldigvis 9 av 10 brystkreft, men for mange har den tøffe behandlingen en høy pris: De får senskader, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen i en pressemelding.

Fra Rosa sløyfeoverrekkelsen til Kreftforeningen, fra venstre: Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel. I midten forsker Bjørn Naume og til høyre Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen. Foto: Kreftforeningen

Kreftfri betyr ikke alltid frisk

Videre skriver Kreftforeningen at hvert år får rundt 3500 kvinner i Norge brystkreft. Minst én av tre kvinner som overlever, får senskader. For noen blir livet så forandret at det går hardt utover livskvaliteten. I fjor løftet Rosa sløyfe frem to viktige deler av livet som kan bli hardt rammet etter brystkreftbehandling, nemlig arbeidslivet og seksuallivet.

- Senskader er ofte smertefullt og hemmende, og mange får problemer med å innfri både egne og andres forventninger. Det kan være spesielt sårt at forholdet til partneren eller arbeidsplassen blir endret, sier Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen.

Bjørn Naume

Én av forskerne som får tildelt penger for sitt arbeid er Bjørn Naume, opprinnelig fra Tåsen, og professor og overlege ved seksjon for brystonkologi ved Oslo Universitetssykehus. Han mottar 1.9 millioner kroner for prosjektet «Molekylære tester for pasienter med brystkreft».

- Mange pasienter som blir operert for brystkreft mottar cellegift som tilleggsbehandling. I dag mottar noen pasienter cellegift som ikke har noen nytte, og de får unødige bivirkninger og senskader. Molekylære tester er et verktøy som kan bidra til å avdekke om en pasient vil ha effekt av cellegift eller ikke, og vi vil innføre denne testen i hele landet. Dette vil forhåpentligvis bidra til at færre kvinner får senskader og nedsatt livskvalitet. Vi er svært takknemlig for at Rosa Sløyfe gir dette prosjektet støtte, sier Naume.

Se hvilke andre forskere som mottar penger lenger ned i saken.

Takk for folkets engasjement

Det er styret i Rosa sløyfe som har vedtatt hvilke forskningsprosjekter som i dag fikk tildelt midler. Vedtaket ble gjort etter en grundig evaluering og anbefaling fra internasjonale fagfeller.

- At vi kan dele ut nærmere 18.5 millioner kroner er takket være et enormt engasjement fra det norske folk. Vi gleder oss til å se resultatene av denne forskningen i fremtiden, sier Ryel videre i pressemeldingen.

- Forskning på senskader etter brystkreftbehandling er helt avgjørende for å bedre hverdagen til de som er rammet, og ikke minst for at færre skal få senskader i fremtiden.

250 millioner på 20 år

Rosa sløyfe-aksjonen i Norge er et samarbeid mellom Kreftforeningen og Brystkreftforeningen. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftberørte, øke kunnskapen om sykdommen og gi støtte til brystkreftforskning og andre brystkreftrelaterte prosjekter. Pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen går til brystkreftforskning, opplysningsarbeid og andre brystkreftprosjekter. Siden 1999 er det bidratt med over 250 millioner kroner.

I tillegg til Bjørn Naumes prosjekt, får disse prosjektene støtte:

  • Evandro Fang, forsker ved avdeling for klinisk molekylærbiologi ved Akershus universitetssykehus, tildeles 5 millioner kroner for prosjektet «Reduksjon av hjertesykdom etter brystkreftbehandling».

- Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, og selv om de fleste overlever, så opplever mange å få senskader som påvirker livskvaliteten betraktelig. I vårt prosjekt skal vi se på hvordan DNAet blir skadet under brystkreftbehandling, og teste hvordan et medikament kan bidra til at færre kvinner utvikler hjertesvikt som følge av behandlingen. En stor takk til Rosa sløyfe for denne viktige støtten, sier Fang.

  • Randi Reidunsdatter, førsteamanuensis ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU, tildeles 3.525.000 kroner for prosjektet «Seksualhelse etter brystkreft».

- Seksuelle problemer er av de hyppigste og mest langvarige senskadene etter brystkreftbehandling.

Slike problemer tas imidlertid sjelden opp i den rutinemessige oppfølgingen av brystkreftpasienter. Også pasientene kvier seg for å ta opp temaet når de er til kontroller. God seksuell helse er vesentlig for livskvaliteten. Vår forskergruppe skal kartlegge den seksuelle helsen til brystkreftoverlevere etter ulike behandlingsforløp. Mer kunnskap vil kunne bedre helsetjenestetilbudet, redusere senskader og øke livskvaliteten til en stor andel av dem som får brystkreft, sier Randi Reidunsdatter, som retter en stor takk til Rosa sløyfe for støtten til dette viktige arbeidet.

  • Cecilie Kiserud, overlege og onkolog ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus, tildeles 3.285.000 kroner for prosjektet «Seksuelle utfordringer etter brystkreft».

- Mange brystkreftoverlevere forteller om utfordringer knyttet til seksualitet, slik som manglende seksuell lyst, smerter ved samleie og endret kroppsbilde. Vi mangler kunnskap om forholdet mellom kreftbehandling og senere seksualliv, og hvordan og i hvor stor grad kvinner tar opp disse plagene med sin fastlege. Doktorgradsprosjektet vil kartlegge brystkreftoverleveres seksualitet sammenlignet med kvinner i den generelle befolkningen. Prosjektet vil gi viktig og ny kunnskap som kan bidra til bedret oppfølging og tiltak for de rammede. En stor takk til Rosa sløyfe for denne viktige støtten til prosjektet, sier Kiserud.

  • Terje Alræk, professor ved Institutt for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania, tildeles 4.729.000 kroner for prosjektet «Evaluering av akupunkturbehandling ved senskader».

- Fatigue, også kalt kronisk tretthet, er en vanlig senskade etter kreftbehandling. For mange brystkreftoverlevere blir den kronisk og forringer livskvaliteten. Det har aldri tidligere vært utført forskning på akupunkturbehandling knyttet til tretthet hos norske brystkreftoverlevere, og vi håper dette kan redusere senskadene. I tillegg vil vi registrere endringer av angst og depresjon, antall hetetokter i løpet av et døgn og søvn - alle faktorer som flere forskere tror kan påvirke fatigue. En stor takk til Rosa Sløyfe som gir oss støtte til denne viktige studien, sier Alræk.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...