Planene for Oslo Universitetssykehus og konsekvenser for Oslo

Dette er hva de tre bydelspolitikerne presenterte for eldrebyråden:

1. Gaustad-Aker-planen vil ikke gi hele Groruddalen et lokalsykehus
I fase én – stipulert ferdig i slutten av 2031 – skal Alna bydel få nye Aker som sitt sykehus, mens de to andre bydelene som i dag er på Ahus først planlegges flyttet i fase to. Fase to er ikke utredet. Ahus har allerede i dag store kapasitetsproblemer. Som en kriseløsning ble det etablert en avlastningsavtale med bruk av Diakonhjemmet sykehus. Groruddalens innbyggere har i dag ikke et forutsigbart og trygt lokalsykehustilbud, men legges inn på det sykehuset som det finnes plass på i øyeblikket. Dette er en uverdig løsning som øker risiko for feil i pasientbehandlingen. Primærhelsetjenesten i Groruddalen har påpekt at det er vanskelig å få til god samhandling rundt pasienten når pasienten mottar lokalsykehustjenester ved flere ulike sykehus.

Oslo er en delt by helsemessig. Folk i Groruddalen har flere helseutfordringer enn i de fleste andre bydeler. Et eget lokalsykehus med mulighet for et tett og godt samarbeid med primærhelsetjenesten er derfor ekstra viktig.

2. Akuttberedskapen for Oslos og helseregionens befolkning kan ikke opprettholdes på dagens nivå dersom Ullevål splittes opp til Gaustad og Aker.
Helse Sør-Østs (HSØ) vedtatte plan med sykehus på Gaustad og Aker og nedleggelse av Ullevål, kan bare gjennomføres hvis akuttberedskapen splittes opp. Det vil ikke finnes nok plass på noen av sykehusene til å flytte dagens beredskap fra Ullevål i sin helhet til noen av de planlagte sykehusene. Den planlagte funksjonsfordelingen mellom sykehusene gjør det heller ikke mulig.

Eksperter i akuttmedisin fikk i oppdrag av HSØ å lage en grundig rapport ("Driftskonsept, traume og akuttmedisin") om konsekvensene av den planlagte oppsplitting. Denne frarådet oppsplitting. Gruppen var sammensatt med representanter fra alle yrkesgrupper og alle fagområder som inngår i akuttbehandling på Ullevål sykehus. HSØ valgte å se bort i fra denne rapporten og lage en ny rapport forfattet av sykehusets øverste ledelse, som fant at direktørens tilrådninger var forsvarlige.

I denne saken er det god grunn til å anta at det er den første rapporten som gir det beste grunnlaget for beslutning. De som laget rapporten var de som har "skoene på". Fagfolkene har årelang erfaring og også professorkompetanse.

3. HSØ har ikke utført en sykehusutredning i henhold til normal praksis med tilhørende regelverk og veiledere
Idefasearbeidet bygger ikke på – som forutsatt i veilederen – en virksomhetsmessig utviklingsplan. Kravet om å få utført en skikkelig utredning av Ullevål som alternativ følger som en naturlig konsekvens av dette. Rådet om å utrede minst to likeverdige alternative planer ved store offentlige prosjekter er tydelig, men er ikke fulgt. Ved gjennomgang av idefasen påpekte ekstern kvalitetssikrer at en ikke burde redusere antallet alternative løsninger, men tvert i mot utrede flere mulige løsninger. Rådet ble ikke fulgt. Det er vanskelig å forstå at en ufullstendig utredning regnes for tilstrekkelig når det skal foretas norgeshistoriens største. Et pålitelig byråkrati som følger vedtatte lover og regler er en viktig grunnstein for tilliten til staten, politikerne og demokratiet.

Den første utredningen i dette prosjektet (Arealutviklingsplan 2025, 2011) konkluderte med at kun Ullevåltomta var stor nok til samling. Rapporten tilrådet at samling burde skje på et senere tidspunkt når Rikshospitalets bygningsmasse var eldre. Da Rikshospitalet sto ferdig i 2001 var det da også en bred enighet om at tomten var å anse som ferdig utbygget. Da hadde man lagt vekt på å bygge et sykehus som harmonerte med gamle Gaustad psykiatriske sykehus og omgivelsene.

I kvalitetssikringen av idefasen (2015) påpekte ekstern kvalitetssikrer Opak og Metier at sykehusplanen inneholder mange risikoelementer som blant annet kan lede til økte kostnader og forsinkelser. De anbefalte og en skikkelig utredning av Ullevål for å bedre sikre at beste løsning kunne velges.

Plan- og bygningsetaten beskriver at reguleringsrisikoen på Gaustad er «svært høy», og oppsummerer at tomtearealet er for lite for bygningsmassen som planlegges – allerede i første etappe. Blant annet mangler fortsatt en ferdig konsekvensutredning og lovpliktig Risiko- og sårbarhetsanalyse. Det gjenstår avklaring av beredskapshensyn og vernehensyn.

Slik saken ligger i dag vil det uansett ta ett år før reguleringsspørsmålet kommer til avklaring i Oslo kommune. Denne tiden er tilstrekkelig til å kunne gjennomføre en skikkelig utredning av Ullevål og bør derfor settes i gang nå for å unngå forsinkelser.

4. En "stappfull" tomt på Gaustad har ingen buffer som gjør det mulig å utvide sykehuset dersom kapasitetsbehovet viser seg å bli større
Historisk sett har de fleste sykehus blitt bygget for små. I HSØs historie finnes flere eksempler. Ahus ble bygget for en befolkning på 350 000, men er nå sykehus for en befolkning på 530 000. For sykehuset på Kaldnes, som sto ferdig november 2015, er det allerede planer for en utvidelse.

5. HSØs sykehusplaner for OUS vil øke presset på Oslos primærhelsetjeneste betraktelig
I HSØs planer legges det til grunn en effektivisering av sykehusene som er svært optimistisk, og mest sannsynlig urealistisk. År for år pålegges dagens sykehus å effektivisere og kutte i sine driftsbudsjetter. I dag skrives mange pasienter ut for tidlig. I framtiden må flere skrives ut tidligere enn i dag hvis effektiviseringsmålene skal nås. Disse pasientene vil trenge hjelp fra primærhelsetjenesten. Da trengs flere helsehus, høyere kompetanse og ikke minst flere fagfolk. Oslo må ta regningen.

I den vedtatte sykehusplanen planlegges det med for liten kapasitet. Dette planlegges blant annet løst ved overføring av behandling utenfor sykehus, 22% av liggedøgn i somatisk behandling og 30% i psykiatri. En forutsetning er at Oslo kommune må ta ansvaret for en betydelig andel av disse pasientene og dermed blir det økt press på primærhelsetjenesten i Oslo.

6. Psykiatrien i de planlagte sykehusene nedprioriteres og Oslo må ta et større ansvar for denne pasientgruppen

Gaustad psykiatriske sykehus og psykiatrisk avdeling på Ullevål planlegges nedlagt. Pasientene skal få ny avdeling på Aker. Denne pasientgruppen har andre behov enn somatiske pasienter. Gode omgivelser er en viktig del av behandlingen. Kapasiteten er heller ikke i varetatt. Alle løfter om "psykiatriløft" synes å være glemt.

7. Økonomi og klima
Mye taler for at en gradvis utbygging av Ullevål vil kunne gjøres betydelig billigere enn dagens plan (ca 20 mdr). Dermed vil flere midler frigjøres til pasientbehandling og til andre sykehus i helseregionen. Det vil også fjerne behovet for gjenkjøp av tomt på Aker. Den økonomiske gevinsten av å selge Ullevål er tvilsom. Per i dag er anslått verdi av de brukbare sykehusbyggene (ca 100 000 m2) omtrent den samme som anslått salgssum, ca 10 mdr. Å selge offentlige tomter til private eiere er i det hele tatt en tvilsom måte å finansiere sykehus på.

Så langt har det ikke vært gjort noen forsøk på å lage et klimaregnskap for prosjektet. Her er det grunn til å stille spørsmål ved om riving av en brukbar fløy av dagens Rikshospital og bygging av store betongblokker klimamessig er den beste løsning.

Klikk for mer...

Klikk for mindre...