Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Grankorsnebben i Maridalen

Grankorsnebb i Maridalen, en hann. Foto: Odd St. Rigenholt

– Jeg har flere ganger kommet over trafikkdrepte korsnebber på Maridalsveien. Dette er derfor en sterk oppfordring til de som kjører på Maridalsveien, og gamle Maridalsvei, til å ta det med ro og være ekstra oppmerksomme.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 28.03.2020 kl 09:55

MARIDALEN: Odd Rigenholt er ivrig naturfotograf. Tidligere har han delt bilde av gjerdesmetten, i Nordre Aker Budstikke. Her deler han bilder av grankorsnebben:

Hannen og hunnen har forskjellige farger.

Grankorsnebb i Maridalen, en hunn. Foto: Odd St. Rigenholt

– Korsnebbene hører til i finkefamilien, grankorsnebb er nok den vanligste hos oss. I konglerike år, er de ganske tallrike. De er næringsspesialister, noe som sees tydelig ved at over- og undernebb krysser forbi hverandre. Det gjør det lettere å klyve skjellene på grankongler, forteller Rigenholt.

Hannen er rød-orange i fjærdrakten, mens hunnfugler og ungfugl er mer grønne, ifølge Store Norske Leksikon. Hekkingen kan også starte på vinteren:

– Det er kanskje som en følge av dietten at vi på senvinteren og tidlig vår finner dem sittende på veien, hvor de ser ut til å slikke salt. Jeg har flere ganger kommet over trafikkdrepte korsnebber på Maridalsveien. Dette er derfor en sterk oppfordring til de som kjører på Maridalsveien, og gamle Maridalsvei, til å ta det med ro og være ekstra oppmerksomme.

Rigenholt forteller at han ofte ser fuglene i toppen av trærne.

– I midten av februar kom jeg tilfeldig over en liten gruppe som lot til å plukke små insekter, eller kanskje heller edderkopper, i sprekker i døde grener på en furu ved stien mot Stormyra. Man vet ikke sikkert hvorfor frøspisere spiser insekter i tillegg til sine frø – kanskje kan det være at de, og særlig ungene, trenger «animalske» proteiner som de ikke har i sin vanlige kost?

Nebbet utvikles

Nordre Aker Budstikkes biologkontakt, og i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes, svarer om grankorsnebben:

– Det er mye grankorsnebb i våre områder i år på grunn av veldig god næringstilgang med veldig mye kongler. Dette er jo en art som har massevandring til området med god mattilgang, derfor kommer ekstra mange grankorsnebb til våre områder nå som er optimale for god næringstilgang og hekking. Fugler kommer langveisfra men hvordan de forstår at det er mye mer kongler og bedre forhold her, enn til andre sammenlignbare områder, har jeg ikke noe godt svar på, sier Håpnes.

– Hekkingen kan allerede være over for mange, de legger ofte egg i februar og ekstra tidlig med årets milde vinter. Det er kjent at denne arten spiser insekter, men jeg er ikke sikker på hvorfor. Rigenholts teori er jo meget sannsynlig, at de trenger ekstra proteintilskudd, akkurat slik kyllinger av hønsefugler – ryper og storfugl – trenger de første ukene før de går over på frø, bær og skudd. En annen sak med korsnebbunger er at nebbet ikke er hardt og ferdig utviklet før etter en stund, slik at de kan ha problemer med å åpne ikke helt modne kongler. Eller rett og slett synes insekter er godt og en variasjon til bare å spise kjedelige granfrø absolutt hele tiden?, avslutter Håpnes.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...