GREFSEN: Hanna Geiran (49) er historisk, hun er den første kvinnelige direktøren for Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning.

Den nye riksantikvaren har hele livet bodd på Grefsen, faktisk har slekta bodd på Grefsen helt siden oldefaren bygget hus i 1913. Der Hanna og familien bor nå.

Det er en gnistrende siste mandag i november, og vi møtes på den store utfartsparkeringen, nedenfor Grefsenkollen Restaurant. Et sikkert sted for god utsikt og bra bilder. Men neida, den lommekjente riksantikvaren vet om et enda bedre utsiktspunkt i området, og avisa henger på innover skogen og på stien.

Og så, etter få minutter så er vi der, på et fantastisk utsiktspunkt på toppen av Grefsen, mellom Akebakken og Grefsenkollen.

Hun vet hva hun vil, og hun hvor hun skal, Hanna Geiran, her med lokalavisa på slep til det flotteste utsikten. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

– Er det ikke flott her, sier hun og virkelig nyter synet av bydel og hovedstad. Her har jeg vært flere ganger, jeg er veldig glad i dette området. Her har vi alt! Faktisk, Bydel Nordre Aker er nesten norgeshistorien på et bitte lite område. Med flere tusen års historie, gamle Aker-gårder, den industrielle revolusjonen langs Akerselva – altså en kort spasertur fra den ene delen av norgeshistorien og over til den andre.

Men ikke minst handler det om Marka:

– Jeg bruker Marka så ofte jeg kan, og har dratt med meg barna inn i skogen så mye som mulig. Og så er det ekstra spennende å kunne vite litt mer om akkurat de stedene man passerer på veien, eller kanskje også om selve veien eller stien man går på innover? sier hun lurt og mimrer litt tilbake.

– Som for eksempel turen til Ole Høilands hule. Hvor spennende er ikke det for barna - tur, kultur og historie på en gang!

Hun var ferdig utdannet arkitekt i 1997, og allerede i 2005 begynte hun å jobbe hos Riksantikvaren.

– Det er veldig spennende og interessant å jobbe med gamle bygninger. De er ofte bygget med gode materialer, med godt håndverk og med fine detaljer. Altså høy kvalitet. Bygg som er satt opp den gangen det var dyre materialer og billige håndverkere. I dag er det fort det motsatte som gjelder, noe mange nye bygninger bærer preg av.

– Vi må tenke nye løsninger, hvordan kan det gamle brukes videre, hvordan endre i respekt og i tråd med det gamle?

Lista er ikke spesielt kort, over hva Riksantikvaren skal følge opp og ha ansvar for.

– Paletten med kulturminner som vi jobber med er stor, og den spenner vidt. Også med hensyn til tid. Men det er så veldig mange spennende historier som må og skal tas vare på, historier som hva vi har vært og hvem vi har vært. Vi må ikke fjerne de fysiske sporene, da fjerner vi historien om oss selv.

Samfunnsressurs

Ikke minst er kulturminnene også en samfunnsressurs, noe Riksantikvaren gjerne vil tydeliggjøre enda bedre.

– Kulturminner er kilder til kunnskap og opplevelser, og et verdiskapende element i turistnæringen. Folk reiser til Norge for å oppleve natur og kultur. Kulturarvens betydning i turismesammenheng er også lønnsom. For eksempel i Henningsvær i Vågan kommune, står turisme og kulturminner for rundt 20 prosent av totalinntekten for det lille tettstedet.

Men det handler ikke bare om turisme.

– Vi ser også at boligområder som er bevaringsverdige, som for eksempel områder på Grünerløkka og i gamlebyen i Fredrikstad, opplever prisvekst og verdistigning. Men det stopper ikke der, også tilliggende områder – naboene til de bevaringsverdige boområder, opplever verdistigning.

Sier Geiran og viser til undersøkelsen «Verdien av kulturarv» er gjennomført av Menon Economics på oppdrag fra Riksantikvaren. Og hvor man har undersøkt betalingsviljen for å bo i en verneverdig bolig i eller ved et kulturmiljø, og nettoinntekter lokalt fra turisme relatert til kulturhistoriske miljøer.

Rapporten tar for seg fire caser: Oslo, Gamlebyen i Fredrikstad, Røros og Henningsvær.

Tallene viser at det er om lag 2,4 prosent høyere betalingsvillighet for verneverdige boliger enn for tilsvarende boliger som ikke er verneverdige i Oslo. I hovedstaden vil man også betale mer for å bo i et område med høy tetthet av kulturminner. Bor man i et slikt område, øker boligens verdi med mellom fire og fem prosent.

I Fredrikstad er det høy betalingsvillighet for å bo i et kulturmiljø eller i nærheten av et kulturmiljø. Mange ønsker å bo i nærheten av Gamlebyen i Fredrikstad. Ifølge undersøkelsen øker dette verdien av disse boligene med mellom 14 og 18 prosent, sammenlignet med boliger andre steder i Fredrikstad.

Hanna Geiran, med lokalavisa på Grefsenkollen. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Hun er skikkelig i gang nå, der oppe på Grefsenkollen over kaffekoppen. Det er en engasjert og tydelig riksantikvar. Hun vet hva hun vil og hun vet hvor hun skal.

Geiran fortsetter:

– Det er dette som er så spennende, å klare å synliggjøre og vise at det å ta vare på, også kan være økonomisk lønnsomt. Mange vil bo i byene, da gjelder nettopp å ta vare på de gode bomiljøene, og å legge til rette for best mulig bokvalitet. Så utbyggere: Spiss ørene, vi må tenke mer gjenbruk! Det bør ikke handle om å bygge høyt og tett, det er for sneversynt. Det må derimot handle om en sirkulær økonomi og i størst mulig grad utnytte de ressursene som er. Det er god klima- og miljøpolitikk. Bymiljøområdene er felles – og de må være gode!

Som Grefsen-beboer selv fulgte hun nøye med i prosessen om fortetting av nedre Grefsen.

– Vårt hus lå utenfor det omtalte området som var tenkt fortettet. Det jeg i etterkant av prosessen synes er vel verdt å fremheve er det enorme engasjementet rundt saken, av beboerne i området. De kjempet for boligene sine, og nærmiljøet sitt. Der fikk vi sett hvor sterkt et slikt engasjement kan virke.

LES OGSÅ: Slik fikk de øynene opp for områdets kvaliteter: To grunner til at byrådet vil redde Nedre Grefsen

Frivillighet og ferieland

Men det er en ting til som riksantikvar Hanna Geiran vil trekke frem i arbeidet om å ta vare på kulturminner.

– Alle de frivillige! De nedlegger en enorm innsats i forskjellige lag og foreninger, i nettopp det å ta vare på og i det å fortelle om. For ikke lenge siden var jeg med på ett av fullmånemøtene til Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen, på Trollvannstua. Der fortalte Ståle Pinslie om hvordan han på fritiden har «gravd frem» og merket de gamle utfartsveien fra gamle Christiania. I samarbeid med Maridalens Venner har disse veien nå fått egne kartkoder, slik at også flere kan gå og nyte de gamle utfartsveiene innover i Marka. Norge er fullt av ildsjeler som Pinslie, og som gjør en utrolig innsats for å ta vare på kulturarven vår.

Nå har hun nok selv fått sett frivillighet- og historielagsarbeid på nært hold fra tidlig alder. Hennes egen far, Finn Geiran, har i flere år vært leder for nettopp Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen.

Men en riksantikvar skal kjenne det ganske land. Geiran bedyrer at hun har vært og sett med egne øyne, men at hun på langt nær er ferdigsett.

– Norge er mitt ferieland nummer 1. Jeg har vært fra Svalbard i nord til Lindesnes i sør. Det er utrolig mange flotte kulturminner å få med seg i Norge. Men i tillegg, det er et stort potensiale - vi kan fortelle mye mer om oss selv.

Mye forskjellig

Det er mye forskjellig som for eksempel blir fredet og bevart. Mye mer enn bygninger og områder.

– Ja det er viktig å ta vare på de mindre tingene også. For eksempel fredet vi flere gamle melkeramper på 90-tallet. De er jo høyst representative for norsk kulturhistorie, kan riksantikvaren fortelle.

Hun fortsetter:

– Mange blir kanskje overrasket over hva som blir bevart, for eksempel industriminner. Gamle kraftmaster er fredet, de forteller også en historie, og har vært en viktig del av industrialiseringen. I dag kan vi veldig godt dokumentere ting, for eksempel lage 3Der, fancy illustrasjoner og fremstillinger av kulturminner. Men, det er noe helt annet å kunne se selv. Det er ikke det samme å se en 3D-presentasjon av for eksempel Vikingskipet, som å være på museet og oppleve skipet live!

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

Småhusområdene som aldri egentlig sto i fare

Slik fikk de øynene opp for områdets kvaliteter: To grunner til at byrådet vil redde Nedre Grefsen

«Småhusområdene i Nordre Aker er ikke trygge med dagens byråd»

«Gode nyheter: Byrådet og Høyre er enige om Nedre Grefsen og småhusområder generelt»