Nordre Aker Budstikke

– Helt uakseptabelt! sier professor om kutt i pengestøtten til Maridalens Venner

Botaniker Rune Halvorsen i Maridalen. Foto: Kristin Tufte Haga

Skulle myndighetene betale noen for det praktiske arbeidet som legges ned for kulturlandskapet i Maridalen, ville det alene kostet mye mer enn lønnen til lederen av Maridalens Venner, mener professor Rune Halvorsen. Han sier hele arbeidet som er lagt ned over mange år står i fare for å ende i gjengroing og tap av både kunnskap og landskapskvaliteter. SV fastholder at det var riktig å kutte støtten med 600.000 kroner.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 11.01.2021 kl 13:55

MARIDALEN: Professor og botaniker Rune Halvorsen ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har kjent leder av Maridalens Venner, Tor Øystein Olsen, i mange år. De møtte hverandre under studiene.

Halvorsen ble sjokkert da han hørte om kuttet i støtten fra Oslo kommune, da byrådets budsjettforslag for 2021 ble vedtatt.

Fra å ha mottatt en støtte på rundt 850.000 kroner årlig, hvorav 500.000 har gått til lønn for leder Tor Øystein Olsen, ble støtten kuttet med 600.000 kroner.

Ble innført av Venstre

Maridalen-beboer og -entusiast, Vegard Ulvang og Venstre-politiker, tidlgere byråd og miljøminister, Ola Elvestuen (V). Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Nordre Aker Budstikke skrev om budsjettkuttet i desember. Både tidligere Oslo-byråd og miljøminister Ola Elvestuen (V) og Maridalen-beboer Vegard Ulvang, reagerte kraftig på kuttet til foreningen som står for ivaretakelse av kulturlandskapet i dalen. Det var Elvestuen som byråd som fikk Maridalens Venner inn som egen post på Oslo-budsjettet i sin tid.


Nordre Aker Venstre foreslo en nødløsning under budsjettbehandlingen i Bydel Nordre Aker på tampen av 2020, for å sikre foreningens arbeid i 2021. Forslaget om en overføring på 300.000 til Maridalens Venner fra Bydel Nordre Aker i 2021, ble imidlertid nedstemt av lokalpolitikerne.

Mener kuttet er gjort uten forarbeid

– Helt ærlig, jeg synes dette er helt uakseptabelt! Jeg vet hvor mye jobb Tor Øystein har lagt ned her i Maridalen. Han skjøtter kulturlandskapet og graver frem og formidler kunnskap om natur og kultur i Maridalen, kunnskap som er viktig langt utenfor Oslos grenser. Jeg synes det verste med kuttet i pengestøtten er at det er gjort med et pennestrøk, uten en gang å løfte en finger for å sette seg inn i, og få kunnskap om, hva de får igjen for pengene. Det vil si hvilket arbeid Tor Øystein nedlegger her i Maridalen, og hvilken betydning dette arbeidet har, sier Rune Halvorsen.

– Tor Øystein ble valgt til leder av Maridalens Venner i 1989, og har jobbet systematisk gjennom mer enn 30 år for å realisere ideene som er nedfelt i Fylkesmannens forvaltningsplan for Maridalens landskapsvernområde, som ble sendt på høring i 1996 og vedtatt i 2002. Denne bygde på rapporter om kulturminner og kulturlandskap, av Kelvin Ekeland og Per Nilsen på slutten av 80-tallet, legger han til.


Opprettelsen av et verneområde i Maridalen ble forslått allerede i 1982, og vernevedtaket ble gjort i 2001.

– I 1997 var Tor Øystein selv med på å utarbeide faggrunnlaget for en skjøtselsplan for Slåttemyra ved Movann, i forlengelsen av Maridalen og såvidt over i grensa til Nittedal. Det var i samarbeid med Asbjørn Moen, professor ved NTNU og nestor i arbeidet for å forstå og bevare slåttemyr i Norge.

Vakker start på det nye året i Maridalen. Foto: Kristin Tufte Haga

Kunnskapsbasert forvaltning

Halvorsen omtaler Tor Øystein Olsen hovedmotivasjon de siste årene:

– Det har vært å forsøke å forstå hva historisk slåttemark og slåttemyr egentlig var; hvilke planter som fantes på slike steder og hvorfor, gjennom sjøl å realisere skjøtselsplanene. Skal vi forstå hvorfor naturen er slik den er i dag, må vi ha kunnskap om hvordan naturen ble formet av tidligere tiders bruk. Tor Øystein snakker om, og lever for å realisere "kunnskapsbasert forvaltning", sier Halvorsen.


Han legger til at det innebærer å skaffe seg kunnskap på to måter – lese alt som finnes av litteratur og gjennom å gjøre praktisk skjøtsel selv.

– Han siterer ofte tidligere Rosenborg-trener Nils Arne Eggen: "Jobben er ikke gjort før den er fysisk gjort!" Dette har Tor Øystein levd opp til i 30 år, og resultatene er ekstraordinære, mener Halvorsen.

– Har fått til aktivitet

Han viser til den nyrestaurerte slåttemarka i Bjørkelunden, mellom Gamle Maridalsvei og Maridalsveien, og med kirkeruinene i nærheten, og slåttemyra ved Movann og Nittedal.

– Tor Øystein legger ned hundrevis av timer hvert år sjøl med ryddesag og slått, fra tidlig om våren til snøen kommer i november. Det er sagt fra bystyrets talerstol at man ønsker å prioritere aktivitet, men det er jo nettopp aktivitet Tor Øystein har fått til. Hvert år er det en gjeng trofaste medhjelpere som stiller opp, de fleste uten å få annen belønning enn gleden av å være med å gjenskape og vedlikeholde et historisk kulturlandskap! Hadde myndighetene skulle betale noen for det praktiske arbeidet som legges ned her, ville det alene kostet mye mer enn Tor Øysteins lønn. I tillegg til det praktiske arbeidet besørger også Tor Øystein hvert år utgivelse av årbok om et kultur eller naturhistorisk tema fra Maridalen. En mindre del av tida går med til nødvendige og administrative oppgaver for venneforeningen.

Halvorsen peker også på alle artiklene som er lagt ut på Maridalens Venners hjemmeside, flere enn 1000 artikler.


– En uuttømmelig kilde til kunnskap om natur- og kulturhistorie med Maridalen i sentrum. For mange temaer innenfor disse fagfeltene, finnes lange og innsiktsfulle artikler på Maridalens Venners nettsider; alltid utfyllende og etterrettelige og en viktig kunnskapskilde for studenter og andre som søker kunnskap. For 20 år siden startet Tor Øystein et forskerprosjekt på slåttemyra, for å dokumentere effekten av ulike skjøtselstiltak. Da ble det etablert 41 fastruter, det er 3x3 meter store felter spredt rundt på Slåttemyra. Hvert år, siden 2000, har Tor Øystein registrert hvor mye som finnes av alle planteartene og talt opp antall blomstrende orkideer. Dette er et viktig forskningsmateriale som gir dyp innsikt i hvordan myslått påvirker floraen over lang tid. Resultatene ligger på Maridalens Venners hjemmeside.

Kulturminnepris

Halvorsen viser også til Tor Øystein Olsen og Maridalens Venners ble tildelt Den nasjonale kulturlandskapsprisen i 2011.

– Begrunnelsen lyder: «Maridalens Venner er for 2011 tildelt Norsk kulturarvs nasjonale kulturlandskapspris for sitt systematiske og målretta arbeid med utviklingen av kulturlandskapet i Maridalen. For årets tildeling er det blant annet lagt vekt på bærekraftig skjøtsel, aktivt landbruk og moderne drift, og at det utvalgte kulturlandskapet viser sammenhengen mellom natur og bygninger.»

Denne prisen deles ut hvert år i samarbeid med Norsk Kulturarv, Landbruks- og matdepartementet og Statens landbruksforvaltning.

Nå frykter Halvorsen for framtiden for Maridalens kulturlandskap:

– Kompetansen Tor Øystein har opparbeidet gjennom å kombinere teoretisk kunnskap og praktisk skjøtselsarbeid er unik. Men forvaltning av et historisk kulturlandskap er et skjørt prosjekt som krever kontinuitet – i vedlikehold av kunnskapen og i den praktiske gjennomføringen. Vedtaket om å kutte støtten til dette arbeidet er derfor dobbelt tragisk fordi det bryter kontinuiteten og setter hele det arbeidet som er lagt ned over så mange år i fare for å ende i gjengroing og tap av både kunnskap og landskapskvaliteter i Maridalen. I stedet for å kutte, burde myndighetene sammen med Tor Øystein sett framover og begynt å leite etter løsninger på hvordan arbeidet skal kunne videreføres den dagen Tor Øystein kaster inn håndkleet, til glede for kommende generasjoner.

Halvorsen legger til:

– Og til de som måtte tenke at beitedyr, for eksempel hester kan gjøre skjøtselsjobben her i slåttemarka i Bjørkelunden: Det vil på ingen måte gi det samme resultatet som dette vakre området vi står i her er nå. Tvert imot ville det blitt tråkket i stykker og ødelagt som slåttemark. Beiting og slått resulterer i forskjellig natur og beiting kan ikke opprettholde det samme flotte kulturlandskapet som akkurat denne slåttemarka er en del av.

Bystyret vedtok i desember å gi 250.000 kroner i støtte til Maridalens Venner i 2021. I byrådets opprinnelige forslag var det satt av 450.000, men etter budsjettforhandlingene med Rødt var tilskudd til Maridalens Venner en av postene det ble kuttet i for å finansiere Rødts satsinger.

– Ulike virkelighetsoppfatninger

Tør Øystein Olsen, leder av Maridalens Venner. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Leder av Maridalens Venner, Tor Øystein Olsen, mener at diskusjonen rundt bevilgningen på 850.000 kroner til Maridalens Venner over Oslo-budsjettet, viser ulike virkelighetsoppfatninger over hva Maridalens Venner faktisk har brukt disse pengene til.

– Det er svært hyggelig å høre professor Rune Halvorsens beskrivelse av Maridalens Venners virksomhet de siste 30 år, da den i stor grad er slik jeg ønsker at vi skal bli oppfattet, sier Olsen.

Samtidig håper han at det kan bli en diskusjon om hva det skal innebære å forvalte Maridalen som landskapsvernområde, etter at det ble formelt vernet i 2001.

Han legger til:

– Jeg er av den oppfatning at opprettelse og forvaltning av alle verneområder må styres etter de fire H-er: Hvorfor opprette verneområder, hva slags natur og kultur skal vernes, hvilke områder skal vernes og hvordan verne og forvalte i praksis? Og gjerne tilføye: hvor mye skal vernes, ut fra samfunnsmessige prioriteringer?

SV: Retter opp en ubalanse

Nordre Aker Budstikke spurte Sunniva Holmås Eidsvoll, leder Oslo SV og gruppeleder Oslo SVs bystyregruppe, om hva hun tenker om hva Halvorsen sier om Tor Øystein Olsen og Maridalens Venner arbeid i Maridalen.

Oslo SV-leder Sunniva Holmås Eidsvoll. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Det er ingen tvil om at Maridalens Venner gjør viktig og bra arbeid og bystyret har vedtatt å gi 250.000 kroner i støtte til organisasjonen i 2021. I byrådets opprinnelige forslag var det satt av 450.000 til Maridalens Venner. Byrådspartiene har forhandlet seg frem til enighet om budsjett med Rødt. For å finansiere Rødts satsinger måtte byrådet også kutte i opprinnelig budsjettforslag. Kutt i tilskudd til Maridalens Venner var en av postene det ble kuttet i, skriver Holmås Eidsvoll i en mail til lokalavisa.

Videre skriver hun:

– Byrådet er opptatt av å gi noe direkte støtte til organisasjoner og tildele noe støtte etter søknad om tilskudd. Hvis vi ser samlet på hvilke organisasjoner som har fått direkte støtte, er det en ubalanse mellom hva Maridalens Venner har mottatt (850.000) og hva tilsvarende andre foreninger har mottatt (Østensjøvannets Venner og Østmarkas Venner, 100-150.000). Den ubalansen rettet byrådet opp i. Når vi ser videre på hva den direkte støtten som Maridalens Venner har fått har gått til, en støtte som ble opprettet under Venstres byrådsperiode, har over en halv million kroner gått til godtgjørelse til en enkeltpersons arbeid. Svært liten andel av de 850.000 har gått til aktiviteter. Selv om Maridalens Venner er en av få organisasjoner som får direkte støtte over byrådets budsjett, kan de også benytte Bymiljøetatens tilskuddsordning på over 3 millioner der alle natur- og friluftsorganisasjoner i Oslo kan søke om midler til aktiviteter.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...