Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Hva er dette skummet som «flyter» nedover elva?

Innimellom ser det nesten ut som om noen har hatt i Zalo i Akerselva. Men det hele har sannsynligvis en helt naturlig forklaring.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 23.01.2020 kl 19:29

KJELSÅS: Denne uka ble det også observert noe som ligner på såpeskum, «flytende» nedover elva ovenfor Brekkedammen på Kjelsås.



Nordre Aker Budstikke har vært i kontakt med Vann- og avløpsetaten, som mener dette er helt ufarlig skum. Etaten viser til følgende forklaring fra NIVA i et brev fra noen år tilbake. Brevet har overskriften «Hvorfor skummer vannet i Akerselva av og til?» Vi gjengir deler av brevet - god lesning:

Av og til skummer vannet i Akerselva. Avisene skriver store oppslag med dramatiske bilder og diskuterer mulige utslipp. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, som overvåker elven, vet som regel ikke hva det kommer av, og de verken kjenner til, eller finner noen utslipp som kan forklare fenomenet. De tar en mengde analyser av skummet, men laboratoriene greier ikke å finne noe særlig ut av det. Slik har det vært mange ganger opp gjennom årene...Er det utslipp av et eller annet, eller er det et naturlig fenomen?

Det er ikke bare Akerselva som skummer...Stadig vekk ser vi elver som skummer, og brune myrvannselver (humuselver) skummer vanligvis mer enn andre. Over hele verden rapporteres det om elver og innsjøer som skummer uten at man vet noen spesielle grunner for det.

Skumming i elver og innsjøer kan være skapt av naturen selv og det kan være skapt av menneskelig utslipp. Når det er menneskeskapte utslipp som er årsaken, er det som regel mest skum rett nedenfor utslippet og det avtar nedover. Hvis utslippet varer en del tid, er det derfor mulig å finne stedet der utslippet kommer inn i elven. Et kortvarig utslipp vil ofte være over når man blir klar over skummingen, slik at man da bare ser rester etter utslippet nedstrøms og ofte ganske langt nedstrøms. Da er det selvsagt vanskelig å finne kilden. Når skummingen skyldes naturlige stoffer, skummer gjerne hele elven og det er vanskelig å lokalisere noen bestemt kilde, eller punkt hvor den skumgenererende tilrenningen kommer fra.

De fleste episoder av skumming i elver er et naturlig fenomen og det er helt ufarlig! For å få vannet til å skumme trenges såkalte ”overflateaktive stoffer” eller surfaktanter som de ofte kalles. Dette er organiske molekyler som har en hydrofil (vanntiltrekkende) ende og en hydrofob (vannavstøtende) ende. Den hydrofile enden har tendens til å forene seg med vannmolekylet, mens den hydrofobe enden har ikke denne muligheten, snarere tvert i mot, den dytter vannmolekylet vekk. Disse egenskapene gjør at disse stoffene har tendens til å ansamles i grensesjiktet mellom vann og luft og således tilfredsstille begge molekylets egenskaper. I tillegg er stoffene som oftest lettere enn vann, slik at de flyter til overflaten. At molekylet binder vann bare i den ene enden nedsetter overflatespenningen (styrken) til vannoverflaten og vind og turbulens får mye større ”luft-inn- piskende” effekt enn i rent vann. Under slike betingelser dannes skum.

De overflateaktive stoffene vi mest benytter oss av, såpe, er i all hovedsak natriumsaltet til en fettsyrerest. Dette har menneskene laget av å koke fett eller olje sammen med planteaske gjennom mange hundre år. Det er de samme stoffene som lager skummet i elvene. Når høsten kommer faller bladene av trærne, og gresset visner. Under denne tidlige fasen av nedbrytningen frigis det mye fettsyrer, lipider og andre overflateaktive stoffer (såkalte plante resiner) fra blader og gress. Disse stoffene er lettere enn vann og flyter til overflaten. Regner det mye i slike perioder, føres mye av dette materialet ut i elva. Langs Akerselva er det tett oreskog helt fra Ringveien og opp til Maridalsvannet.

Her faller ikke bladene bare på bakken, men masse blader også direkte ut i elva. Dette gir en forsterkende effekt. Natt til 19. oktober (journ. anm. 2011) var det kraftig vind (”lauristen som slik høstvind ofte kalles”) og kraftig regn fra kl 0100 til kl 0700. Dette har helt sikkert ført mye fettsyrer og andre plante resiner ut i elva og dette har ført til skumming. Hvis man i tillegg får litt natrium fra gammel vegsalting, så har man i prinsippet fortynnet såpevann. Natrium nedsetter den kritiske konsentrasjon av fettsyrer der vannet begynner å skumme, og gir en forsterkende effekt. Disse stoffene tilføres da langs hele elva i diffus tilrenning og hele elva skummer, og det er derfor ikke mulig å finne noen bestemte kilder.

Om våren/ forsommeren er det også vanlig at elver skummer. Denne gangen er det også de terrestriske plantene som har mesteparten av skylden. Det er da frøene, frøkapslene og blomsterstøvet, som er meget næringsrike planterester som står for utlekkingen av fettsyrene, lipider og de andre overflateaktive resinene. Vi kjenner jo alle det gule belegget vi finner på i innsjøene i perioden når trærne i skogen blomstrer. Ut fra disse lekker de samme overflateaktive stoffer som fra blader og gress om høsten. Den kraftige skummingen som fant sted i Akerselva den 24. juni 2011 var nokså sikkert forårsaket at dette fenomenet. Igjen har man oreskogen langs Akerselva hvor en stor del av de næringsrike orekonglene kan falle direkte i elva, noe som gir forsterket effekt i forhold til at avrenningen må skje via diffusavrenning fra land. På denne tiden er den forsterkende effekten fra vegsaltingen større enn om høsten. Også denne dagen var det kraftig vind og nedbør i Oslo. Humøse elver kan også skumme noe ellers i året, da myrene i nedbørfeltet bidrar til en jevnere tilførsel av overflateaktive organiske molekyler. Men også disse skummer vanligvis mest på våren/forsommeren og høsten da det særlig er i den første nedbrytningsfasen av plantematerialet at de stoffene avgis.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...