Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Hvordan tolkes høye mobbetall på skolen?

9,6 prosent av 7. klassejentene på Kjelsås skole oppgir å ha blitt mobbet på skolen, viser Elevundersøkelsen fra høsten 2019. Jenta på bildet er en modell. Illustrasjonsfoto: Anastasia GeppPixabay

Nesten 10 prosent av jentene på syvende trinn på en Nordre Aker-skole oppga i Elevundersøkelsen høsten 2019 at de opplever å ha blitt mobbet på skolen. Vi har spurt Mobbeombudet og skolens rektor om hvordan slike resultater bør leses, og hvilke tiltak som iverksettes.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 27.04.2020 kl 14:23

KJELSÅS: «Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre.»

Det er Utdanningsdirektoratet som gjennomfører Elevundersøkelsen.

Det er kun 7. trinnsvarene som ligger offentlig tilgjengelig på Skoleportalen fra Utdanningsdirektoratet.

Etter det Nordre Aker Budstikke har fått opplyst fra Utdanningsdirektoratet, er det frivillig for skolene å avholde Elevundersøkelsen for 5. og 6. trinn.

Mobbeombudet

I et referat fra Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ved Kjelsås skole fra januar i år, står det at Mobbeombudet ved Kjerstin Owren skal bruke ekstra tid på Kjelsås skole fremover, og at ombudet også var tilstede i møtet. Blant annet står det i referatet:

«Mobbeombud Kjerstin Owren informerte om sitt arbeid. Hun fortalte at Kjelsås skole er høyt prioritert av ombudet i år, hun skal blant annet bidra på foreldremøtene i vår.»

Oslo kommunes mobbeombud Kjerstin Owren. Foto: Oslo kommune / Sturlason

Owren, som er mobbeombud for rundt 200 skoler og 900 barnehager, forteller til Nordre Aker Budstikke at det ikke er noe unormalt at hun er tilstede ved en skole på denne måten.

– Hvert halvår setter jeg derfor av ekstra tid til noen ulike skoler og barnehager hvor jeg ser vi kan få til et spennende samarbeid. I år gjelder dette blant annet Kjelsås. Det handler ikke om at dette er «verstinger» men tvert imot at jeg har møtt vilje og engasjement hos ledelsen i forhold til å bruke ombudet som sparringspartner, fagressurs og «kritisk venn» i forhold til det generelle systematiske og forebyggende arbeidet.

Om FAU-møtet i januar, der Owren var tilstede, sier hun:

– Innholdet på FAU-møtet var om generelle tendenser i det systematiske arbeidet i kommunen. Kort fortalt handler det om at vi må få til et kollektivt perspektivfokus fra «anti-mobbing» og over på «helse-, trivsels- og læringsfremmende skolemiljø».

Owren har også blitt sitert i et FAU-referat, via rektor Mette Rasmussen, fra februar i år, hvor hun på ny bekrefter at Kjelsås skole ikke er noe verre enn andre skoler når det kommer til mobbing:

«Jeg har sagt tydelig NEI til om hvorvidt dette samarbeidet betyr at det er masse mobbing på Kjelsås og viste til de gode resultatene fra Elevundersøkelsen.»

5. og 6. trinn

Kjelsås skole har også utført Elevundersøkelsen ved både 5. og 6. trinn, uten at tallene ligger offentlig tilgjengelig. Nordre Aker Budstikke ba først rektor Mette Rasmussen om innsyn i svarene fra Elevundersøkelsen høsten 2019, også for disse trinnene.

– Svarprosenten på 5.-7.trinn er 89,3%. 6,5% av elevene svarer at de har blitt mobbet av andre elever på skolen. 89,3% av elevene svarer at de ikke i det hele tatt har blitt mobbet digitalt, var svaret fra Rasmussen til avisen.

Kjelsås skole.

Utdanningsdirektoratet

Nordre Aker Budstikke har søkt innsyn i tallene for 5. til 7. trinn for alle bydelens grunnskoler, fordelt på kjønn. Utdanningsdirektoratet har delvis avslått søknaden, og begrunner det blant annet slik:

– Tallene i elevundersøkelsen som omhandler mobbing er komplekst. Det brukes et sammensatt mål på mobbing. Dersom elevene har krysset av for at de er mobbet av andre elever på skolen, er digitalt mobbet av andre elever på skolen, eller er mobbet av voksne to til tre ganger i måneden eller mer, blir de kategorisert som mobbet på skolen. Det å hente ut tall fordelt på trinn er en manuell jobb som krever flere dagsverk, fordi det er mange hensyn som må tas. Det viktigste er å ivareta personvernet til elevene. Grunnen til at vi ga delvis avslag på innsynet da mobbetallene for kjønn fordelt på trinn er skjermet på skolen, fordi det kan identifisere elevene, skriver Utdanningsdirektoratet i en e-post til Nordre Aker Budstikke.

For Kjelsås skole er resultatene for elever som oppgir at de har blitt mobbet på skolen, samlet for 5., 6. og 7. trinn 4,3 prosent for guttene, og 10 prosent for jentene.

I tillegg opplyses det at samlet for 5. trinn ved Kjelsås skole, er andelen som svarer på om de opplever mobbing 12,9 prosent. Men noen fordeling på gutter og jenter på 5. trinn kan ikke Utdanningsdirektoratet utlevere på grunn av personvernhensyn. Heller ikke tilsvarende fordeling for 6. trinn.

Har mobbeombudet innsyn?

Vi spurte også om mobbeombud Kjersti Owren, i forkant av svarene fra Utdanningsdirektortet, om hun har fått innsyn i svarene fra Elevundersøkelsen per trinn. Hun svarer følgende:

– Jeg har fått innsyn i resultatene for 5.-7. trinn, samlet. Det er bare 7. trinn som ligger offentlig tilgjengelig på Skoleporten, ettersom dette er det eneste trinnet undersøkelsen er obligatorisk for. Tallene (for Kjelsås skole, journ.anm.), ligger vel omtrent på Oslo-snittet mener jeg å huske.

– Hvordan kan du da vite at noen av trinnene ikke scorer høyt på mobbespørsmålene, fordelt per kjønn, og ikke bare snittall?

– Det er jo både fordelen og ulempen med Elevundersøkelsen, at det bak snittet ligger variasjoner - av og til dels store - i tilknytning til enkelte trinn. Meg bekjent er det nok ofte slik på de fleste skoler i større eller mindre grad. Derfor er det så viktig at isolert sett er de såkalte «mobbetallene» i Elevundersøkelsen i beste fall et øyeblikksbilde av én liten del av et større og mer komplekst bilde av samspill mellom voksne og barn, hvor det aller viktigste ikke er å bare ha fokus på å redusere tall for en klasse eller gruppe men å samtidig øke de faktorene som for hele skolemiljøet har som konsekvens at mobbing reduseres. Disse beskyttelsesfaktorene handler om ansattes relasjonskompetanse, etablering av gode rammer og forventninger, samt å skape og gi næring til positive relasjoner mellom elevene i klasse- og trinnfellesskapet. (Sistnevnte er foresatte en viktig del av.) Dersom f.eks. ett trinn har store negative utslag handler det ofte om at det systematiske arbeidet må bedres med utgangspunkt i nettopp dette. Det er alltid voksnes ansvar å sikre trygge miljøer for barna og å forebygge gjennom å skape kultur for tilhørighet for den enkelte i fellesskapet - på lag med ungene og foreldrene deres, svarer Owren.

Resultatene fra 7. trinn på skolene i bydel Nordre Aker:

Der resultatene er representert med en . er tallene så lave at de av personvernhensyn ikke kan oppgis. Kilde: Elevundersøkelsen 2019, Utdanningsdirektoratet.

Elevundersøkelsen som øyeblikksbilde

– Nesten 10 prosent (9,6) av jentene svarer positivt på at de har opplevd mobbing ved skolen, er det et høyt tall?

– Så lenge det er elever som rapporterer at de blir mobbet, uansett hvilken prosent det gis utslag i, så tenker jeg at det er for mange. 9,6 prosent ligger imidlertid høyere enn Oslosnittet, og det betyr at skolen og skoleeier må være ekstra nysgjerrige i møte med et slikt funn, både når det gjelder å analysere og forstå hva som ligger bak disse tallene, men kanskje viktigst av alt: for å bedre situasjonen. Det er sistnevnte jeg er opptatt av som ombud. Viktige spørsmål her er hvordan elevene har det sammen både i og utenfor skoletiden, hva opprettholdende faktorer for utrygghet er, som skal til for at enda flere skal oppleve tilhørighet, hva må voksne gjøre annerledes, og hvordan dette følges opp i praksis. Elevundersøkelsen som øyeblikksbilde gir oss viktig informasjon, men er hverken statisk eller absolutt, og det betyr at å belyse elevenes skolemiljø fra flere perspektiver er avgjørende for å sikre at alle skal oppleve trygghet.

– Har dette høye tallet når det gjelder jenter ved 7. trinn ikke noe å gjøre med at du nå skal delta på foreldremøter/bruke tid ved skolen, slik du tidligere har uttalt?

– Mobbeombudet er ikke en tilsynsmyndighet, og er avhengig av at skolene selv ønsker å inngå samarbeid på et mer overordnet nivå, for eksempel med tanke på bidrag til foreldremøter med mer. Med utgangspunkt i tallene du sender meg tenker jeg jo det er udelt positivt at Kjelsås skole har invitert meg såpass mye inn og har valgt å prioritere å bli enda bedre på det systematiske arbeidet. Jeg var jo først i kontakt med skolen før resultatene fra Elevundersøkelsen ble kjent. Samtidig er det viktig å huske på at dette i det store og det hele er skolens og skoleeiers ansvar, svarer Owren på spørsmålet.

– Hva tenker du om at Utdanningsdirektoratet ikke har kapasitet til å gi ut samme spesifikke tall for 5. og 6. trinn ved eksempelvis grunnskolene i Oslo, slik vi har fått avslag på?

– Det tror jeg kan handle om at Udir kanskje først og fremst ikke har kapasitet til å risikovurdere for hvorvidt media vil misbruke segmenter eller bruddstykker fra dette tallmaterialet til å publisere unyanserte og ensidige saker om et såpass komplekst tema, hvor risikoen ligger i at roller og utrygghet i et miljø lett kan forsterkes med mindre dette omtales på en forsvarlig måte.

Rektor

Nordre Aker Budstikke spurte også rektor ved Kjelsås skole, Mette Rasmussen, om hun synes det er et høyt tall når 9,6 prosent av jentene på 7. trinn svarer at de har opplevd mobbing.

Mette Rasmussen, rektor ved Kjelsås skole. Foto: Kristin Tufte Haga (Arkivfoto)

– Alle tall over 0 er jo tall vi ikke kan si oss fornøyde med. Det er derfor viktig at vi bruker tid på å både forstå og håndtere dette på en god måte. Vi bruker Elevundersøkelsen hvert år til å se tendenser ved skolen. Når vi ser at det er elever som opplever å bli mobbet, uansett svarprosent på undersøkelsen, så går vi inn og analyserer og finner tiltak som kan stoppe og forhindre mobbing. Innsatsen er ikke bare basert på Elevundersøkelsen, men et kontinuerlig arbeid. Skolen har en aktivitetsplikt i opplæringslovens kapittel 9A, hvor det står at alle ansatte har plikt til å følge med på om elevene har det bra og gripe inn for å stanse mobbing og krenkelser. Det er dette vi må vektlegge i vårt arbeid med skolemiljøet.

– Hva vil skolen gjøre med dette?

– I år har vi timeplanlagt en time hver uke for alle klasser ved skolen nettopp for å styrke tilhørighet og trygghet. Det er kontaktlærerne som leder denne timen med klassen sin. Elevene får snakket sammen med læreren sin om hvordan de har det på skolen, om hvordan det kan bli trygt i klasserommet, hva vi må gjøre om noe er vanskelig, hvordan vi kan hjelpe hverandre og hvordan livet kjennes. Foreløpig fungerer nok timen litt ulikt i de ulike klasserommene, men vi mener det er avgjørende at elevene kjenner hverandre for at det skal bli trygt i klasserommet og har tro på at dette skal være ett av flere tiltak for en tryggere skole for alle. Fokuset vårt er at vi alle er viktige i elevenes hverdag. Elevrådet ved skolen har tilbud i friminuttene som f.eks. bokkafé, trivselsledere, bordtennis, musikk og sjakk, og har en viktig stemme inn i arbeidet med å skape et trygt og godt skolemiljø, sier Rasmussen.

– På Kjelsås skole har vi også et aktivt FAU som støtter skolens arbeid, og som vi opplever å ha en god dialog med om elevenes skolehverdag. Dette skoleåret har vi ønsket å knytte til oss spisskompetanse på området. Vi har vært så heldige å få med oss Mobbeombudet Kjerstin Owren. Hennes innsikt, systematikk og kunnskap er betydningsfull i arbeidet med å analysere skolemiljøet og vår innsats for et inkluderende og trygt skolemiljø. Kjerstin jobber sammen med ledelsen og skal ha møte med lærerne og Elevrådet. I tillegg vil hun delta på foreldremøter denne våren.

Foresatte

En familie Nordre Aker Budstikke har vært i kontakt med, forteller at de har hatt en utfordring i forbindelse med at deres barn opplevde mobbing på skolen. Familien peker på at mobbeforholdet ikke opplevdes å bli tatt på alvor, ikke før «saken» havnet hos rektor. Av hensyn til barnet ønsker foreldrene ikke å stå frem med navn i avisen.

– Konsekvensen kan bli at mobbesaker ikke blir godt nok håndtert på grunnplanet, av velmenende lærer som kanskje mangler den praktiske erfaringen med slike saker. Vi tror at mobbesaker fort ikke kommer helt til rektor og ledelsen, som kan tro at forholdene da er bedre enn de er ved skolen. Vi savnet et mellomledd i den situasjonen vi var i, en person som eleven - og foresatte - lett kan ta kontakt med, og som alltid har «åpen dør», en som ofte ses i skolegården og er raskt inne i klassene i situasjoner rundt mobbing. Et bindeledd mellom elever, lærere og foreldre og som tør og har tid til å ta styring i sakene. Vi mener at enhver skole bør ha en egen sosiallærerfunksjon, og ikke bli erstattet av en avdelingsleder, slik det er ved Kjelsås skole, sier foreldrene.

Uttalelsen er forelagt rektor Mette Rasmussen.

– Alle elever ved skolen har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø, i henhold til Opplæringsloven § 9 A-2. Hvis ikke elever, foresatte eller ansatte opplever at denne retten ikke er oppfylt trer skolens aktivitetsplikt inn, sier Rasmussen, og nevner:

«I saker som gjelder skolemiljøet har skolen og skoleeier en plikt til å handle i henhold til aktivitetsplikten i oppll. § 9 A-4 og § 9 A-5, slik at elevens rett til et trygt og godt skolemiljø blir oppfylt.»

Hun fortsetter:

– Steg 3 i den såkalte aktivitetsplikten er tydelig: Alle som jobber på skolen skal varsle rektor hvis de ser eller mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette skal sikre at rektor får oversikt over hvordan elevene har det på skolen og vil være et godt utgangspunkt for å følge opp enkeltsaker. Rektor kan delegere oppgaven om å ta imot varsler til en annen person på skolen, men kan ikke delegere ansvaret. Rektor har ansvaret for at varslingene håndteres på en forsvarlig måte.

– Kjelsås skole har ledere, lærere og ansatte som hver dag jobber for å skape et trygt og godt skolemiljø for våre elever. Jeg ønsker ikke å kommentere enkeltsaker i media, og ber om at foresatte som ikke opplever at skolen tar deres sak på alvor tar kontakt med oss, sier rektoren.

Flere foresatte

To andre familier tilknyttet skolen har også tatt kontakt med Nordre Aker Budstikke, og fortalt om det deres barn opplever som mobbing ved skolen. Familiene ytrer at de heller ikke føler at mobberelaterte problemstillinger blir tatt godt nok hånd om ved skolen. De ønsker også å være anonyme av hensyn til sine barn.

– Noe av problemet ligger i at de enkelte mobbesakene stopper opp på individplan, ingen - kanskje ikke engang rektor - har oversikten over hvor mange og hvor utbredt problemet er. Det gjør det vanskelig å få til tiltak som fungerer. Det hjelper jo heller ikke at rektor synes å gjerne ville feie alle problemer under teppet, skriver de i en samlet uttalelse til Nordre Aker Budstikke.

– Vi også etterlyser et mellomledd som er tilstede og lett å ta kontakt med for barna, men som fortsatt har oversikt og lett kan bryte inn. Liten voksentetthet i friminutt og at de voksne som er stort sett ber barna ordne opp selv når ting er problematisk er oppskrift på katastrofe.

– Mitt barn føler i alle fall at det aldri nytter å si ifra om noe som skjer i friminutt og sosiale settinger. Det gjør mitt barn veldig utrygt og barnet føler seg veldig alene når det gjerne gjelder som mest, legger den ene foresatte til.

Intervjuene er gjort før skolene stengte som følge av koronatiltak 13. mars.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...