Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Kampen for Solemskogen

Familien Olsen på "Hygga" i Haugakollveien 3, muligens tatt mellom 1904 og 1910Foto: Ukjent/Ragnar Hegge

Solemskogen har en fascinerende historie, og er så mye mer enn «et lite sted oppe i skogen ovenfor Kjelsås».

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 13.06.2019 kl 13:36

Denne saken ble første gang publisert i Nordre Aker Budstikke i 2006.

Solemskogen: Solemskogen er et lite boligområde i Lillomarka - nord for Linderudkollen og øst for Maridalsvannet. I dag finnes det nesten 60 hus og noen få hytter i "skogen", og det er over 100 år siden de første nybyggerne startet ryddearbeidet i Lillomarka. Vellet feiret jubileet blant annet med å utgi en egen historiebok for området. Anne Setren er forfatter av boka. Hun forteller om mange og varierte sider ved livet i Solemskogen fra de første spadetakene. Men som hun selv nevner i forordet hadde hun et ønske om å ta Solemskogens mangeårige kamp for fortsatt eksistens på alvor. For det er ingen tvil om at beboere øverst i Grefsenåsen har vært gjennom mange runder mot "makta" om kampen for Solemskogen.

Familien Andersen foran bolighuset på Stenby i 1916Foto: Ukjent/Odd Thomassen

En krone per uke

I 1903 la auksjonarius, eiendomsmegler og brukseier Anton Tschudi fra Kristiania billige tomter ut for salg i skogsområdet i Grefsenåsen. Og mange kjøpte. Prisen for hver tomt var på rundt 125 kroner, og kunne nedbetales med en krone per uke. Som historien forteller kunne man hver helg se små folkevandringer oppover Grefsen med arbeidsklær og redskap. Det var folk som skulle bygge hus på de nykjøpte tomtene. Siste etappe opp til Solemskogen gikk fra Oset og opp stien gjennom Småvannsdalen. Blant tomtekjøperne var også flere kvinnelige kolonister.

Eiendommen Nedre Kalland fra circa 1920 - var i mange år butikken på Solemskogen.Foto: Ukjent/Finn Kalland

"Drømmen som brast"

I årene frem til 1920 eksproprierte og kjøpte Kristiania kommune opp 118 av 175 eiendommer på Solemskogen. Kommunen ønsket å begrense antall beboere i området. Den fryktet forurensning av Maridalsvannet - byens drikkevannkilde, siden Solemskogen ligger i nedslagsfeltet til vannet. Men ekspropriasjonen ble på ingen måte godtatt uten kamp fra beboerne. Frem til 1920 kan historieboka fortelle om mange år med juridiske tautrekkinger om erstatningssummer for både tomter og veiopparbeidelse.

Livet videre

For de gjenværende beboerne ble tilværelsen mer vanskelig - blant annet ble det færre å fordele fellesoppgaver og lokale avgifter på. Men etter hvert økte likevel antall beboere - folk flyttet nemlig inn i flere utleiehytter som hadde vært forbeholdt sportsfolk. Det var rimelige bostedsalternativer. Som forfatteren nevner ble Solemskogen i denne perioden et sted for mange som "levde på sparebluss", og fikk etter hvert tilnavnet "Tateråsen". I tillegg leide Kristiania Fattigvesen ut hytter på Solemskogen i 1930-årene. Boken kan også fortelle at i 1926 var området det mest "trangbodde" i Oslo og Aker - med 2.26 personer per rom. Til sammenlikning hadde for eksempel Bestum 0,93 personer per rom tre år tidligere. Trangboddheten var også et resultat av at det var vanskelig å få skilt ut tomter og å få bygget ut boligene. Ifølge boka holdt Oslo kommune en streng utbyggingspolitikk over Solemskogen helt frem til 1980-tallet - av frykt for forurensning av Maridalsvannet.

Johan og Kaja Olsen utenfor "Hygga"Foto: Ukjent/Ragnar Hegge

Evakuering?

I 1950 var det nesten 400 hundre fastboende i Solemskogen, og det lille samfunnet kom igjen på kommunens agenda. Boligforholdene generelt skulle utredes - gamle boligområder skulle oppgraderes til samme boligstandard som i de nybygde områdene. Lys og luft på Solemskogen var det ingenting å si på, men det var verre med vann og kloakk. Datidens byplanlegging anså området som for lite til at det var samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i nødvendig infrastruktur - et lokalsamfunn burde bestå av 2-4000 innbyggere. Et forslag som kom opp var å plassere et boligområde mellom Solemskogen og Lachmannsvei. Et annet var rett og slett å evakuere alle Solemskog-beboerne - sikring av byens drikkevannkilde var overordnet alle andre hensyn - også menneskelige.

Vellet tok nå aktivt del i debatten - og 17. april 1953 skrev formann Gunnar Henriksen følgende i Dagbladet:

«Solemskogen har vært henvist til å klare seg selv, og det har vi gjort også, men nå vil Vell-foreningen ha grei beskjed: skal vi bo der vi bor, vil vi at kommunen behandler oss som andre Oslo-folk. Skal grenda avfolkes, vel så får vi finne oss i det, men vi vil iallfall vite det nå", sitat "Solemskogen - skogsgrenda i storbyen"».

Solemskogens nybyggerforenings første formann, Birger O. Aanerud var en ivrig jeger og fisker (nr. 2 fra venstre) - fra ca. 1915.
Foto: Ukjent/Reidun Hansen

Det ble mange runder - blant beboere og politikere. Noen flyttet frivillig - etter tilbud fra kommunen om mer moderne boliger andre steder. I 1961 ble det en løsning mellom kommunen og vellet; Folk kunne bli boende på Solemskogen, men måtte godta strenge betingelser for å unngå forurensning. Med andre ord gi avkall på moderne fasiliteter som blant annet innlagt kloakk.

Kampen fortsetter

I 1971 brant huset til Oskar Henriksens hus ned. Da han ville bygge huset opp igjen, sa kommunen nei. Det var starten på mange år med frem og tilbake mellom beboerne og myndigheter om hvilke rettigheter "Solemskogerne" skulle ha i forhold til modernisering, vedlikehold, påbygg osv. I 1984 fikk beboerne gjennomslag for at de skulle ha rettigheter på lik linje med andre Osloborgere - men antall husstander i boligene kunne ikke økes permanent. Som forfatteren skriver i sitt avslutningskapittel er konflikten mellom beboerne og myndighetene fortsatt der. I dag ligger et forslag til ny reguleringsplan til behandling i by- og fornyelseskomiteen. Og igjen er "Solemskogerne" i kamp mot "makta".

OPPDATERT: I 2013 fikk Solemskogen endelig sin reguleringsplan, som sikrer boligene der oppe i skogen.

Kilde:"Solemskogen - skogsgrenda i storbyen"

Oscar Hansons hytte på eiendommen Steinlia - fra cirka 1905
Foto: Ukjent/Haakon Blandehoel

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...