Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Kan juletreet sende klassen på tur?

Andreklassinger fra Kjelsås skole representerer Oslo i nasjonal forskningskonkurranse.

NYSGJERRIGE: Helle Øyvindsdatter, Erlend Magnus Homble, Vetle Smitt- Ingebretsen og Sigrid Thunes vet alt om juletrær og gale professorer.

Elever på Kjelsås skole har spurt julenissen hvorfor vi har juletre, og kvalifiserte seg dermed til finaleplass i nasjonal forskningskonkurranse.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 24.05.2012 kl 15:42

KJELSÅS: - Hvis jeg skulle blitt forsker vil jeg aller helst vært gal professor, sier Erlend Magnus Homble.

Nordre Aker Budstikkes journalist får opplyst at yrkesvalgene for elevene i klasse 2c på Kjelsås skole til en viss grad er påvirket av deltagelsen i den nasjonale forskningskonkurransen Nysjerrigper.

Nå som finaleplassen er sikret, og ja, Kjelsås skole har allerede kommet til finalen to ganger tidligere, kan de puste lettet ut.

De er eneste Oslo-elevene i landet som har gått videre til finalen, og kjemper om førsteplassen mot 19 andre "forskere". Med prosjektet "Hvorfor har vi juletre?" konkurrerer de mot elever som vil finne ut av hvordan man kan unngå å gråte når man skjærer løk, hvorfor man klør og hva framsnakking er.

LES MER OM KJELSÅS-ELEVER SIN DELTAGELSE I NYSJERRIGPER HER!

Gale professorer

- Alle guttene vil være «gal professor» nå, sier Helle Øyvindsdatter Hellstad en smule oppgitt. Hun kunne selv tenke seg å være forsker etter deltagelsen i Årets Nysjerrigper.

- Det er gøy å spørre , og så var det gøy å se London-grana, sier Helle om prosjektet med tittelen «Hvorfor har vi juletre?

Erlend forteller om et av høydepunktene i det vel to måneders lange forskningsprosjektet, da de var innom det han forteller var en Zombie- kirkegård.

Jul eller død?

-Vi skulle se på et juletre, og det var på dagen altså, men det var skummelt, sier han.

- Hvis jeg skulle blitt forsker, ville jeg ikke ha forsket på jul og sånt. Jeg lurer på; hvordan er det å være død?

De andre henger seg på diskusjonen, som etter kort tid lir av det mer morbide og eksistensielle slaget.

-Jeg hadde en hare som jeg begravde i hagen sammen med en kosebamse. Jeg lurer på hva som har skjedd med den, undrer Helle som raskt kommer fram til følgende:

- Jeg vil ikke forske på døden. Det er ekkelt, sier hun.

-Da farfar døde hadde han på seg en kjole. Jeg lurer på hva som har skjedd med den nå, sier Sigrid Thunes som også er aktiv forsker.

 

Back to jula

Elevene har gått inn på internett, de har sendt brev til julenissen i Moss, snakket med folk på gata og lært en god del om juletreet og jula.

Det beste som har hendt dem i prosjektet?

- Å vite hva som skjer med juletreet når det blir gammelt, sier Erlend og forteller om brune kvaster..

- Også vet vi at juletreet er en tradisjon som kommer ifra Tyskland, slår Sigrid fast.

Nå må de spente elevene vente til midten av juni, for å høre om de kommer videre, og kanskje klatrer helt til topps. Førstepremien er nemlig en tredagers tur for klassen.

- Det hadde vært gøy, sier Vetle Smitt- Ingebretsen. Den stolte læreren Ingebjørg Bjorvand mener det er viktig for elevene å delta i slike forskningsprosjekter.

-Det skaper samhold i klassen, og er en fin måte å jobbe på, sier hun.

Innsamling av fakta, excel-kurs, research på internett, spørreskjemaer, tegninger og mye annet spennende har elevene fått erfare.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...