Kanskje bor du i det noen forskere kaller en «gyllen getto»?

Oslo som helhet blir mindre segregert, men forskjellene mellom bydelene er store, ifølge SSB-rapporten. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

I noen deler av Bydel Nordre Aker øker segregeringen i retning etnisk norske innbyggere, viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 01.08.2018 kl 09:12

NORDRE AKER: I rapporten «Utviklingen i bostedssegregering i utvalgte store og sentrale kommuner etter 2005», fra Statistisk sentralbyrå, går det frem at fra 2005 til 2017 fikk Norge mer enn doblet antall innbyggere med innvandrerbakgrunn, men bostedssegregeringen i de største byene har i den samme perioden gått nedover. Det skriver Aftenposten.

Bostedssegregeringen øker flere steder i Bydel Nordre Aker. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

Fortsetter utviklingen

Det store bildet er at Oslo blir litt mindre segregert, men forskjellene på bydelsnivå er store. I de ytre bydelene i Oslo øst er hovedbildet en klar bostedssegregering i retning personer med innvandrerbakgrunn. Likevel har det i disse områdene vært en viss fallende trend i bostedssegregeringen i retning personer med innvandrerbakgrunn, sammenliknet med 2005.

Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering.

Kilde: Store Norske Leksikon




I de indre bydelene i Oslo øst er det hovedsakelig bostedssegregering i retning personer med innvandrerbakgrunn. Dette kommer klarest frem i Gamle Oslo. Det er imidlertid enkelte delbydeler i de indre østlige bydeler med bostedssegregering i retning personer uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder blant annet for alle delbydeler i Bydel Sagene.

I de indre vestlige bydelene går bostedssegregeringen i retning personer uten innvandrerbakgrunn.

«Gylne gettoer»

Den samme utviklingen ser man også i de tre ytre vestlige bydelene. Dette er bydeler som har hatt høy bostedssegregering i retning personer uten innvandrerbakgrunn, og denne utviklingen fortsetter. Det er spesielt to bydeler med delbydeler hvor dette gjelder: Bydel Nordre Aker og Bydel Ullern.

Disse delbydelene har fått økt segregering med en enda større andel uten innvandrerbakgrunn. Disse områdene er av flere forskere, på bakgrunn av innbyggernes bakgrunn og økonomiske status, kalt «gylne gettoer», ifølge Aftenposten.

Her kan du også lese mer om «gylne gettoer», fra forskning.no.

Bostedssegregeringen i SSB-rapporten er målt med den såkalte D-indeksen. Når D-indeksen i en bydel er null, er innvandrerandelen i området lik innvandrerandelen i hele Oslo. Når den er positiv, foreligger det segregering i retning av innvandrere, mens negative tall viser segregering i retning av personer uten innvandrerbakgrunn.





For eksempel for områdene Disen, Grefsen, Myrer, Kjelsås og Tåsen i Nordre Aker øker segregeringen i retning personer uten innvandrerbakgrunn, mens på Korsvoll, Nordberg og Ullevål Hageby går den noe ned.

Tåsen har den største økningen av bostedssegregering i Bydel Nordre Aker, mens Grefsen har den høyeste bostedssegregeringen.

Nordberg er den delbydelen i Nordre Aker som skiller seg mest ut, ved å gå fra bostedssegregering i retning personer med innvandrerbakgrunn, til bostedssegregering i retning personer uten innvandrerbakgrunn. Her finner man mange studenter knyttet til studentbosettingen på Kringsjå, noe som er med å bidra til forskjellige segregeringsmønstre enn i de øvrige delbydelene, skriver SSB.


Slik defineres en innvandrer i rapporten:

En innvandrer er definert som en person som har innvandret til Norge og blitt registrert bosatt her, og som er født i utlandet med to foreldre og fire besteforeldre som alle er født i utlandet. For å bli registrert bosatt i Norge, må man som hovedregel ha til hensikt å bo i Norge i minst seks måneder, og ha lovlig opphold i landet. Det betyr at sesongarbeidere og andre personer på korttidsopphold i Norge ikke er inkludert i analysene, og heller ikke asylsøkere som venter på å få sin sak behandlet. Det er også slik at ik ke alle som har innvandret til Norge, regnes som innvandrere. Personer som er født i Norge, men som har bodd en tid i utlandet og deretter flyttet tilbake, regnes ikke som innvandrere i Norge. Det samme gjelder personer født i utlandet med norskfødte foreldre og/eller besteforeldre. Personer født i Norge av to innvandrerforeldre er per definisjon ikke innvandrere til Norge, men blir i deler av analysen gruppert sammen med alle innvandrere, der summen av alle personer født i Norge med to innvandrerforeldre og alle innvandrere utgjør gruppen personer med innvandrerbakgrunn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)




Hele rapporten kan leses på SSBs nettsider.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...