Nå er hun trener og lærer i bydelen:

Kjenner du igjen den tidligere skitoppen?

Tidligere toppalpinist Astrid Lødemel er nå trener og lærer ved Rønningen Folkehøgskole. Foto: MARIT ASHEIM

Den tidligere toppalpinisten tok et verdivalg da hun begynte å jobbe på Rønningen folkehøgskole. – Her ser man hele mennesker. Det er viktigere for meg enn høy lønn, sier hun.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 04.12.2018 kl 08:20

KJELSÅS: Marit Asheim, ansatt ved Folkehøgskolene, har tidligere publisert denne saken på folkehøyskolens nettsider, og deler nå saken med Nordre Aker Budstikkes lesere

– Folk blir gjerne litt overrasket når de hører at jeg er idrettslærer på en folkehøgskole, sier Astrid Lødemel.

Den tidligere toppalpinisten kom fra jobben som sponsorsjef i BAMA da hun startet som lærer på toppidrettslinja ved Rønningen folkehøgskole. Hun var attraktiv i bransjen, og forteller at hun kunne fått flere lignende stillinger. Selv kjente hun på at det ble for upersonlig.

– Jobben som sponsorsjef var en spennende periode. Det var høyt tempo og mange arrangementer. Samtidig ble det mye overfladisk og fasade. Jeg deltok sikkert på flere hundre eventer, men det ble korte møter. Pengene jeg disponerte var attraktive. Mange ville snakke med meg, men jeg kom aldri innpå folk, sier Lødemel.

– Livet er virkelig mer enn kjøp og salg!

Fornøyd og trives

Nå stråler hun hver gang hun får snakke om jobben sin på Rønningen.

– De som rynker litt på nesa når de hører ordet folkehøgskole, snur fort når de ser hvor fornøyd jeg er og hvor godt jeg trives. Folk ser kanskje ikke lenger opp til meg på grunn av jobben min, men de kan bli imponert over den jobben folkehøgskolene gjør, sier hun.

– De som rynker litt på nesa når de hører ordet folkehøgskole, snur fort når de ser hvor fornøyd jeg er og hvor godt jeg trives. Folk ser kanskje ikke lenger opp til meg på grunn av jobben min, men de kan bli imponert over den jobben folkehøgskolene gjør, sier Astrid Lødemel.

Født på folkehøgskole

Helt ukjent med folkehøgskole var derimot ikke Lødemel. Faren hennes var idrettslærer på Voss folkehøgskule i 15 år. De første barneårene gikk hun ofte over tunet og lekte i gymsalen.

– Til forskjell fra Rønningen, er ikke Voss en kristen folkehøgskole, men konseptet folkehøgskole har jeg hele tiden hatt i blodet. Mye er helt likt! Skolen har en unik måte å gi livsmestring på, gjennom å vise at man er verdifull, sier Lødemel.

Astrid Lødemel trives veldig godt på Rønningen Folkehøgskole, her med et par av elevene. Foto: MARIT ASHEIM

Lærer

Etter hun la opp som alpinist ble det studier i historie og mediefag, i tillegg til idrett og friluftsliv på Norges Idrettshøgskole.

Drømmen om å bli lærer kom tidlig, men først etter åtte år som sponsorsjef tok hun praktisk-pedagogisk utdanning.

– Jeg hadde planlagt å jobbe på en videregående skole, men etter å ha sendt noen søknader skjønte jeg at jeg kom til kort uten arbeidserfaring som lærer. Det var en uvant følelse å bli avvist, samtidig som jeg tror jeg hadde godt av å kjenne på at jeg ikke kunne bruke idrettsnavnet mitt, sier Lødemel.

– På folkehøgskolen får jeg som lærer brukt flere sider av meg selv. Min egen erfaring som idrettsutøver kommer godt med. Her trengs dessuten livserfaring, ikke bare fagkompetanse, sier Astrid Lødemel. Foto: Rønningen folkehøgskole

Livserfaring og fagkompetanse

Litt research førte henne til Rønningen folkehøgskole, like i nabolaget. Tilfeldighetene skulle ha det til at læreren på toppidrettslinja var på vei ut i svangerskapspermisjon. Nå har Lødemel startet på sitt andre skoleår, og stortrives!

– På folkehøgskolen får jeg som lærer brukt flere sider av meg selv. Min egen erfaring som idrettsutøver kommer godt med. Her trengs dessuten livserfaring, ikke bare fagkompetanse, sier Lødemel.

Unik idrettslinje

Toppidrettslinja på Rønningen folkehøgskole skiller seg litt fra andre idrettslinjer. Den er beregnet på elite- og toppidrettsutøvere i individuelle idretter. På skolen får de mulighet til å satse for fullt på sin egen gren, og flere landslagsutøvere er elever på linja.

– Det unike her er at elevene både får satse på egen idrett, samtidig som de får med seg folkehøgskoleopplevelsen, sier Lødemel.

Årets elever er aktive innen turn, sprint, mellomdistanse løp, langrenn, fotalltriksing, diskgolf og orientering.

– Hos oss får elevene frihet til å trene, men de får også mye struktur. Dagene har en fast rytme. De får dessuten med seg mye varme fra fellesskapet, legger hun til.

Verdisyn

For fellesskapet er viktig for Lødemel. Selv om idrettselevene er vant til å være individualister, er hun opptatt av at de skal bidra på lik linje med de 14 andre linjene på skolen. Det gjelder alt fra oppvask til elevkvelder og sosialt engasjement.

– Noe av det flotteste med Rønningen er verdisynet på skolen. Her finnes mange verdier som idrettsfolk har godt av å ta med seg, sier hun.

Lødemel trekker spesielt frem solidaritet og toleranse, større blikk på verden, inkludering og psykisk helse.

– Jeg tror det er godt for elevene å komme til et sted hvor de får lov til å være gode. Her kan de vise at de kan noe, uten å bli offer for janteloven. Samtidig gir bredt fagtilbud og ulike interesser i elevflokken en større dimensjon på mye, sier hun.

Skolen bør lære av folkehøgskolen

– Jeg er overbevist om at samfunnet vårt trenger folkehøgskolen også i framtida. De er med på å gjøre det varmere, sier Lødemel.

Lære

Samtidig mener hun resten av skole-Norge har mye å lære ved å se til folkehøgskolen.

– Skolen i dag preges av mange rapporter. Den mangler varme, og får ikke fokusert like mye på innhold som den burde. Klassene er store, og lærerne har ikke kapasitet til å se den enkelte elev, sier Lødemel.

Selv erfarer hun noe helt annet på folkehøgskolen.

– Det er fantastisk å få jobbe med ungdommer, og jeg føler meg utrolig heldig. Kompetansen i folkehøgskolen er spesiell, sier Astrid Lødemel.

– Halve jobben min går med til å følge opp elever. Det gjelder alt fra romsjekk til dypere samtaler om livet. Det sies at man skal ha fire utviklingssamtaler i løpet av året. Jeg føler at jeg har én elevsamtale om dagen. Minst! sier hun.

Nyttige løpeturer

På løpeturer i marka er det enklere å ta opp ting som oppleves vanskelig.

– Utfordringen i skolen er at altfor mange elever sliter. Hos oss finner du flere elever som har hatt 13 års skolegang fylt med dårlige opplevelser. I løpet av noen måneder på folkehøgskolen får de plutselig et helt annet syn på skole, sier Lødemel.

– Jeg tror mye av årsaken ligger i at de føler seg verdsatt, at de blir sett, legger hun til.

– Både som idrettsutøver og sponsorsjef har jeg kjent på det å være attraktiv. Elevene her synes nok det er kult at jeg har gjort det bra i alpint, men mye viktigere for dem er det at jeg kan være en voksenperson som ser dem. At jeg kan hjelpe dem med en utskrift, eller få tak i mamma når noe er vanskelig, sier Lødemel.

– Det er fantastisk å få jobbe med ungdommer, og jeg føler meg utrolig heldig. Kompetansen i folkehøgskolen er spesiell, avslutter hun.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...