Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Slik var skiføret:

Kjørte løyper flere dager enn forrige vinter, men…

SKRALT: 1. februar er gjerne en dato for sikkert skiføre i Oslomarka. I 2020 var det ikke helt slik. Her fra Ullevålseter. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Selv om Bymiljøetatens preppemaskiner var i drift flere dager vinteren 2019/20 enn sesongen før, ble det i fjor kjørt fem ganger så mange løypekilometer i Nordmarka.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 04.06.2020 kl 11:25

NORDMARKA: Sommeren har ankommet, og skisesongen er definitivt over for denne gang. Men hvordan var egentlig skiføret denne vinteren, sammenliknet med tidligere år?

Vi har spurt Bymiljøetaten om dette, og fått noen tall fra kommunen: Bymiljøetaten har i dag 15 preppemaskiner til drift av løypene i byen, marka og kunstsnøanleggene Sogn snøpark, Linderudkollen, Lillomarka arena og Skullerud. I tillegg har de 3 snøskutere og 3 ATV’er til å preppe over vann og de mindre naturløypene. Maskinene i Holmenkollen kommer i tillegg.

Bymiljøetaten kjører løyper i den delen av Oslomarka som Oslo kommune eier. På Løvenskiolds eiendommer i Nordmarka er det Skiforeningen som kjører løyper.

Tidlig preppestart

– Vinteren 2019/2020 var spesiell for Oslo kommunes del av marka. Sesongen startet tidlig, med første prepareringsdag 10. november. Dette var svært tidlig og svært lovende for vinteren, siden vi normalt kommer i gang for fullt i marka etter årsskiftet, sier Knut Johansson, seksjonssjef Nordmarka i Bymijøetaten.

– Tilsvarende kom vi også tidlig i gang i skianleggene, men produksjonsperioden for snø ble i korteste laget og det ble til slutt kun Lillomarka arena som oppnådde løyper i full lengde over hele anlegget. Derimot klarte vi å holde anleggene i drift helt frem til påsken, men da var det ikke mer snø å skyve med seg for maskinene, sier Johansson.

I marka ble det også en lang sesong målt i antall skidager i preparerte løyper. I høyereliggende områder som Frognerseteråsen og Movann – Tømte – Holmetjern varte sesongen også til ut i påsken, kun avbrutt av enkelte perioder med så mye regn og vann i snøen at prepping ville ødelagt snøen, og et par perioder med blank is, ifølge Johansson.

– Fra Movann ble riktig nok ikke veiene på Løvenskiolds grunn åpnet for prepping før 23. desember som følge av næringsmessig drift på veiene.

SKRALT: 1. februar er gjerne en dato for sikkert skiføre i Oslomarka. I 2020 var det ikke helt slik. Her fra Ullevålseter. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Mange skidager, færre løypekilometer

Oversikten fra Bymiljøetaten viser at det for skisesongen 2019/20 ble kjørt i alt 2195 kilometer løyper i Nordmarka, mot 11.792 kilometer sesongen 2018/19.

Samtidig var det denne vinteren 156 dager med skiløyper i Nordmarka, mot «bare» 135 dager i fjor.

Seksjonssjefen forteller imidlertid at i lavereliggende strøk og østover i marka ble sesongen veldig kort.

– Vi kjørte når det var mulig, men regn og mildvær tæret på snøen, og etterlot seg en issåle som var for tynn til at vi kunne frese den opp.

Sammenlignet med sesongen 2018/2019 var det altså flere dager med preparerte løyper i Nordmarka sist vinter enn forrige vinter, men langt færre kjørte kilometer med løyper. Årsaken til den store forskjellen er at det vinteren 2018/19 ble kjørt i alle løypene i en lengre periode.

– For hele kommunens løypenett var det flere dager med skitilbud forrige vinter, siden Østmarka da hadde en lengre sesong. Nå i vinter var det knapt nok skiføre i markaløypene i Østmarka, sier Johanson.

Etatens tall viser at det bare ble kjørt 113 kilometer løyper i Østmarka denne vinteren, mot 3087 kilometer forrige vinter. Det var i alt 87 dager med skiløyper der, mot 153 året før – altså flere enn i Nordmarka det året. Høsten 2019 var det ikke én dag med løyper i Østmarka.

Store variasjoner

Seksjonssjefen forteller at Oslo kommune har en stor utfordring ved at løypene strekker seg over flere klimasoner, med start i lavlandets kystpregede klima, til skikkelig Markavinter ved Nordmarkskapellet og Tømte.

2. mars var det skiføre igjen, her fra Frognerseteråsen en tidlig mandag morgen. Foto: BYMILJØETATEN

– Vi er derfor helt avhengige av godt underlag for prepping av løyper på lite snø, og er heldige som kan benytte egne veier til skiløyper. For å kjøre terrengløypene på lite snø er vi avhengig av å starte tidlig med pakking av den første snøen så den gir et herdet underlag, men terrengløypene krever uansett mer snø, sier Johansson.

Og et bevis på at byvinteren ikke var den beste denne sosongen: I gode vintre prepper Bymiljøetaten løyper i 30-35 parker i byen, men sist vinter ble ikke kjørt løyper i noen parker i byen.

– Et populært startsted for skituren for mange er Sognsvann. Hvor mange dager var det skiføre fra Sognsvann til Ullevålseter i vinter (2019/2020), mot forrige vinter (2018/2019?

– Det blir ren gjetting, svarer Johansson.

– Antar skiføre i en eller annen form på denne løypa kanskje 15 dager i vinter mot 90 i fjor?

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...