Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Se kommunens egne bilder:

Antar at det dumpes rundt 20 tonn søppel - i og ved Marka

20 tonn ca, regner Bymiljøetaten med at blir dumpet i marka - hvert år. Foto: FRANK THOMASSEN/BYMILJØETATEN

– En gang kjørte vi søpla tilbake, da vi fant konvolutter med navn på, forteller driftslederen i Bymiljøetaten, og som oppfordrer folk til å følge med og tipse om søppeldumping.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 14.12.2019 kl 12:47

MARKA: Denne uka omtalt Nordre Aker Budstikke søppeldumping i Maridalen, ved Skar. Dette er ifølge Bymiljøetaten et evigvarende problem:

– Dumping av avfall fra husholdninger - sofaer, vaskemaskiner, hageavfall, treverk og lignende - og fra oppussingsprosjekter, er vanlig på mange av våre utfartsparkeringsplasser. Dette gjelder i Maridalen for Låkeberget, Hønefoten, Skar og langsmed Greveveien. I Lillomarka er det spesielt p-plassen oppe ved Grefsenkollen, Isdammen og ved Badedammen. Det er liten sjanse å bli tatt for dette når det gjøres på kveldstid. Vi leter etter beviser i søpla, men som oftest legges det ikke igjen opplysninger om personer, adresser, forteller Frank Thomassen, driftsleder skog og friluft i Nordmarka i Bymiljøetaten.

Men spor har blitt lagt igjen:

– En gang kjørte vi søpla tilbake til adressen der søpla kom fra, da vi fant konvolutter med navn på. Noen få anmeldelser har det vært, og hvor bevisene er gode. Slike saker blir oftest henlagt på grunn av stor arbeidsmengde, og at saken i seg selv ikke er så alvorlig sett med politiets øyne.

– Det som medfører mest arbeid for oss er de sakene der håndverkere har dumpet bygningsavfall, betongrester, hele baderom og lignende. Når det er fliser og betong så må vi bruke traktor for å få med alt da dette ikke går i komprimatorbilen. Håndverkerne tar ofte betalt for bortkjøringen, men velger å dumpe dette i marka i stedet for å ikke levere dette på godkjent mottak, og hvor det er betaling for selvstendig næringsdrivende, sier Thomassen videre og at ved en anledning hadde det blitt fylt opp en søppeldunk på 660 liter - med betongavfall.

Dette måtte fjernes med traktor siden slikt avfall ikke skal til forbrenning.

Søppel dumpet rett i marka, ved Skar. Foto: NORDRE AKER BUDSTIKKE

200 dekk

– Denne uka er det hentet søppel fra Skar og Låkeberget p-plass, blant annet en sofa, i tillegg til på Skillebekk og Stovnerbakken, der det sto igjen 16 store pappkasser med papir. I Sørkedalen er det normalt lite villdumping av avfall, men i høst måtte vi fjerne rundt 200 bildekk og store lastebildekk fra en utfartsparkeringsplass i Sørkedalen. Bare denne jobben kostet oss rundt 22.000 kroner for innleide maskiner og mannskap.

Thomassen forteller videre at dekkene ble etter hentingen levert til godkjent mottak.

– I utgangspunktet kan dekk leveres gratis til dekkforhandlere siden det er betalt såkalt miljøavgift ved kjøp. Denne miljøavgiften skal dekke innsamlingsordningen for dekk, legger Thomassen til.

20 tonn

Han sier videre at mengden av villfyllinger varierer litt fra år til å.

– Mengder og antall er litt vanskelig å ha korrekte tall på, da det er mange som er involvert i dette, også Vann og avløpsetaten. For Bymiljøetaten er det heller ikke slik at opprydding villfyllinger er spesifisert fra annen opprydding og søppelhenting ellers i Marka. Men i tonn så utgjør avfall dumpet fra bil og lastebil i og ved Oslo kommuneskoger omkring 20 tonn i 2019, sier Thomassen, og oppfordrer folk til å følge med, slik at politiet og Oslo kommune som grunneier kan få tak i noen av de som dumper søppel, og eventuelt kan bli ilagt bøter for dette:

– I tillegg til at Maridalen er et landskapsvernområde, så er det også byens drikkevannskilde. Vann- og avløpsetaten passer også på rundt vannet og i nedbørsområdet i forhold til forsøpling og forurensning. Vann og avløpsetaten har også folk på vakt i helgene. Det er miljøkriminalitet å kaste søppel i marka. Respekten for kommunal og statlig eiendom er lav for magne. Samme lovverk gjelder her som for en privat eiendom. I lovverket er statlig og kommunal eiendom regnet som et vanlig rettssubjekt. Det må oppfordres til at folk sier i fra hvis de oppdager at slike dumpinger skjer. Hvis det ikke sies direkte til dem det gjelder på stedet, så kan ringe politiet hvis det dreier seg om noe mer enn bare en søppelsekk, eller grunneier, som ofte er Oslo kommune. Bruk gjerne Rusken appen hvor stedet blir logget og det kan legges ved bilder av søpla, oppfordrer Thomassen videre.

– Det man er glad i tar man vare på, og det gjelder i høyeste grad Oslomarka. Synd at penger vi bruker på unødig søppelhåndtering ikke i stedet kunne brukes på skjøtsel og tilrettelegging for friluftsliv og aktivitet i marka.

GjenbruksID/Oslonøkkelen

Etter at Nordre Aker Budstikke la ut saken om søpla ved Skar, denne uka, har det blant annet kommet reaksjoner på den nye ordningen om gjenbruksID, og at ordningen kanskje kan være med på at flere næringsdrivende dumper søpla, i stedet for å betalte for det på gjenbruksstasjonene:

– Vi innførte GjenbruksID - eller Oslonøkkelen - i mars 2019. Bakgrunnen var et ønske om at det kun er Oslos innbyggere – altså som betaler renovasjonsgebyr – som får levere avfall ved gjenbruksstasjonene uten å betale, oppsummer kommunikasjonsrådgiver i Renovasjonsetaten, Jørgen Bakke Fredriksen, og legger til at innbyggerne betaler gjennom gebyret - det betyr at næringskunder samt privatkunder fra andre kommuner skal betale for å levere.

130.000 brukere

Fredriksen Bakke fortsetter:

– Vi har over 130.000 registrerte GjenbruksID-brukere per i dag, og det er vi veldig godt fornøyd med.
I 2018 hadde vi over en million besøk. Vi forventet at antall kunder kom til å gå ned som følge av innføringen fordi vi vet at vi hadde - og har - mange kunder fra andre kommuner. Likevel ser vi at vi kanskje når millionen i år også, så nedgangen har vært noe mindre enn antatt.

– På Smestad gjenbruksstasjon har antall besøk faktisk økt, mens Haraldrud har hatt den største nedgangen. Nedgangen der har nok også sammenheng med at vi åpnet Ryen gjenbruksstasjon i november 2018, og en del av kundene fra Haraldrud drar nok dit i stedet. Grønmo har også en liten nedgang, og det kommer nok av at kunder fra Follo nå velger å levere i sin kommune, tror Fredriksen Bakke.

Blir avvist

Han forteller også om økningen i antall besøkende kunder, altså økte inntekter, som skal brukes på forbedring av tjenestene.

– Fra vår side ser vi altså ikke noen tegn til at innføringen av GjenbruksID skal medvirke til forsøpling i det offentlige rom. Vi i Renovasjonsetaten har egne utfordringer med forsøpling og hensetting rundt returpunkter for glass- og metallemballasje. Heller ikke der har det blitt verre siden mars. Faktum er at vi «alltid» har hatt utfordringer på gjenbruksstasjonene med det vi oppfatter som næringskunder, som nekter å betale. En av årsakene til at vi innførte GjenbruksID var nettopp at vi ville få vekk disse konfrontasjonene. Har du GjenbruksID, får du levere gratis. Har du ikke, må du betale, sier han, og legger til at altså skjønnsvurderingen ved slike tilfeller nå er fjernet:

– Men det kommer fortsatt kunder som nekter å betale og som derfor blir avvist, og hvor de gjør av avfallet når de har kjørt fra stasjonen vet vi dessverre ikke, avslutter Fredriksen Bakke.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...