Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Kritisk til skolens informasjon etter trussel om skyting

Moren til en elev ved Blindern videregående skole reagerer på skolens håndtering av en trusselsituasjon i midten av desember.

På to uker har det kommet nær 200 trusler om skyting til norske skoler. I desember i fjor ble det fremsatt en falsk trussel om skoleskyting ved Blindern vgs. Foreldrene ble først varslet etter nesten to timer, noe som kritiseres av moren til en av elevene. Fordi trusselen var alvorlig og hendelsen ble definert som uspesifikk, tok det tid før det ble sendt ut informasjon, vedgår skolen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 30.01.2020 kl 08:31

BLINDERN: Siden 14. januar har skoler rundt omkring i landet mottatt til sammen 190 trusler om skyting, mange via sosiale medier. Politiet ser svært alvorlig på sakene, skriver VG. Det er særlig skoler i Viken, tilhørende Sør-Øst politidistrikt, Nordland og Sør-Vest politidistrikt, som er utsatt for trusler.

– Politiet ser svært alvorlig på disse truslene. Vi har en formening om hvilken gruppering som står bak truslene, og hva motivet deres er, og vi ser at mange av truslene følger det samme mønsteret, sier stabssjef Håkon Strand i Sørvest politidistrikt til VG. Samtidig sier han til NRK at politiet ser det som lite sannsynlig at intensjonen er å realisere noen av disse truslene.

Blindern vgs. 12. desember 2019

Torsdag 12. desember i fjor mottok også flere elever ved Blindern videregående skole en trussel via Apple-tjenesten Airdrop. Det var rektor ved skolen som varslet politiet, om at flere elever hadde mottatt budskapet «School shooting soon, in 10 minutes», ifølge operasjonsleder Sven Christian Lie i Oslo-politiet. Heldigvis viste det seg å være falsk alarm.

Politiet ble varslet av skolens rektor klokken 12.14 om hendelsen. Elevene ble varslet 12.57 via sms, men foreldrene ble ikke varslet før 14.18. Mediene ble aldri varslet, men flere medier, deriblant Nordre Aker Budstikke og Aftenposten, fikk etter tips bekreftet hendelsen av politiets operasjonssentral.

På spørsmål om hvorfor politiet ikke hadde lagt ut melding om hendelsen på Twitter, politiets offisielle og eneste informasjonskanal til publikum og mediene om pågående hendelser, svarte operasjonsleder Sven Christian Lie i Oslo-politiet at de ikke ville «skape mer blest om dette enn nødvendig.»

Ikke evakuert

Operasjonslederen opplyste at elevene ikke var evakuert, en beslutning som var tatt i samråd med skolens ledelse. Nordre Aker Budstikke spurte også operasjonslederen om hvilken informasjon som ble gitt til elevene.

– Det vet jeg ikke, det må du høre med skolen om, svarte han.

Nordre Aker Budstikke tok før publisering av saken kontakt med skolen for en kommentar og avklaring om situasjonen. Der ble det opplyst at det ikke var mulig å få snakke med rektor, fordi de hadde fått beskjed om at alle henvendelser skulle rettes til politiet.

– Redde elever

Hendelsesforløpet

12.14: Politiet blir varslet av skolens rektor.

Politiet rykker ut til skolen med to patruljer, og sender senere kommer det flere patruljer og andre

12.57: Skolen sender en SMS til elevene der de informerer om den pågående hendelsen, men at situasjonen er uavklart.

14:18: Skolen varsler foresatte via SMS, men antyder at situasjonen er uavklart.

14.29: Politiets operasjonssentral bekrefter hendelsen overfor Nordre Aker Budstikke.

14.50: Politiet forlater skolen.

Tidspunktene er basert på politiets hendelselogg, telefonlogger, informasjon fra politiets operasjonssentral og SMS-er sendt fra skolen.

I etterkant av hendelsen i desember har Nordre Aker Budstikke vært i kontakt med mor til en av elevene ved skolen. Hun er svært kritisk til mangelen på informasjon fra skolen da hendelsen pågikk. Av hensyn til datteren, ønsker hun ikke å stå frem med navn i avisa.

Moren ante ingenting om den pågående hendelsen, før datteren skrev en melding til moren om at hun var redd. Moren fikk også et bilde av meldingen datteren fikk tilsendt av skolen. Moren fikk vite om trusselen to timer etter at den var sendt ut.

– Hun har vært veldig redd, uten å få beskjed om hva som skjer. Det eneste lærerne sa, var at rektor hadde gitt beskjed om at undervisningen skulle fortsette, forteller moren til Nordre Aker Budstikke.

Moren forteller at datteren og medelevene sendte meldinger på Snapchat til hverandre, og slik fant ut at andre hadde fått lov til å dra hjem.

– De blir sittende å lure på hva som egentlig skjer. Jeg forventer at et slikt trusselbilde skal tas alvorlig. Barna, som sitter og er redde, burde i hvert fall fått beskjed, men foreldre bør også varsles, sier hun.

Uavklart situasjon

Ifølge moren skrev datteren at hennes klasse ble holdt igjen på skolen, mens andre elever fikk forlate skolen. Etter meldingen fra datteren ringte moren skolen og spurte hvorfor hennes datter måtte bli værende igjen, halvannen time etter at elvene ble varslet av rektor.

Til dette opplyser moren at hun fikk til svar fra skolen at politiet var tilkalt og på stedet, og at det ikke var grunn til bekymring.

Dette beroliget imidlertid ikke moren, som spurte om hvordan skolens kontor kunne vurdere at trusselen ikke var reell, og dermed holde enkelte elever, deriblant hennes datter, igjen på skolen. Vedkommende moren snakket med på skolens kontor skal deretter ha sagt at "undervisningen går som planlagt".

– Da vil jeg anbefale deg å sende ut en sms igjen, og dere må følge opp kommunikasjonen og dialogen når dere først sender ut en sånn melding igjen, svarte moren til den ansatte på skolens kontor.

Moren forteller at hun under fem minutter etter samtalen, klokken 14.18, mottok en sms der skolen informerte foreldrene om situasjonen. Som i meldingen til elevene halvannen time tidligere, sto det at det «så langt ikke er grunn til bekymring».

Fant ingenting

– Jeg lette mens jeg snakket med skolen på mediene og politiets Twitter-konto, for å se om det sto noe, erindrer moren.

Politiets begrunnelse for å ikke varsle mediene og publikum, mener hun kun har virket mot sin hensikt slik skolen håndterte hendelsen.

– De sier at de ikke vil skape frykt, men det er akkurat det de gjør til barna våre som faktisk sitter på den skolen, uten å dementere trusselen eller ryktene. Ingen informasjon, og det går ikke. Her er det en ren kommunikasjonssvikt, sier moren.

– Hva hvis det hadde skjedd noe?

Så vidt Nordre Aker Budstikke har klart å bringe på det rene, fikk flere av skolens elever forlate bygget trusselen ble rettet mot. Andre ble nektet det samme, og datteren til moren Nordre Aker Budstikke har vært i kontakt med, var en av disse.

– Situasjonen ble håndtert veldig ulikt blant skolens ansatte, og det er klart at en representant måtte gå rundt og snakket med elevene. Det er helt betimelig, så stor skole er det ikke. Eller i hvert fall sagt at elevene må holdes igjen. Noen kan ikke løpe av gårde, det skaper mer usikkerhet enn ro, fortsetter moren, og sikter til elevene som fikk dra.

– Nå skjedde det ikke noe denne gangen, men hva hvis det hadde skjedd noe? Da ville ingen av oss foreldre vært informert, men barna hadde fått sms. Det er viktig at vi får satt fingeren på det, og vi får laget en ordentlig rutine på det. Nå var det reelt, og da er det viktig at man ser på hva man ikke klarte, avslutter moren.

Utdanningsetaten

Nordre Aker Budstikke har vært i kontakt med Utdanningsetaten i Oslo kommune. I en sms skriver kommunikasjonsrådgiver Kristine Strømmen at både Utdanningetaten overordnet og skolene har egne beredskapsplaner.

– Av hensyn til sikkerhet er de ikke offentlige. Når det gjelder trusler om skoleskyting skal politiet varsles omgående, som gir råd om videre håndtering, skriver hun.

Rektor: Drøftet i samråd med politiet

Rektor Hege Haugland på Blindern vgs. svarer følgende på spørsmål fra Nordre Aker Budstikke om valg av kommunikasjonsstrategi:

– Hendelsen 12. desember ble umiddelbart rapportert til politiet som veiledet skolen i all kommunikasjon. Politiet ankom skolen etter 20 minutter samtidig som politiet jobbet eksternt med saken og var i beredskap.

Hun forteller at skolens område ble undersøkt da politiet ankom skolen kl. 12.40.

– All kommunikasjon ble vurdert fortløpende, det ble sendt ut melding/sms til alle elever og skolens ansatte kl. 12.50. Kommunikasjonsform (sms/calling) ble drøftet og avgjort i samråd med politiet. I en slik hendelse er det viktig å sile informasjon for ikke å skape frykt. Snarlige undersøkelser ble gjort og det viste det seg at et mindretall av elever hadde fått trusselmeldingen. Siden det ble vanskelig å sile ut hvem som skulle få informasjon, da elvene var spredt på trinn og klasse, ble det sendt ut melding (som sms) til alle skolens elever, forklarer Haugland.

– Informasjonen vi har fått tilsier at foresatte ble informert en time etter at det var gått ut beskjed til elevene, og at noen foresatte ble informert via meldinger direkte fra sine barn. Stemmer dette, og hvorfor ble i tilfellet ikke de foresatte informert tidligere? Hvilken vurdering lå til grunn for valget av informasjon og tidspunkt for utsendelse av denne, til foreldrene?

– Informasjon til foreldre ble bevisst holdt tilbake inntil nødvendig – igjen fordi hendelsen ble definert som uspesifikk med lavt trusselnivå. Da skolen fikk inn to telefoner fra foreldre, ble det sendt ut info (melding-sms) til foreldre, sier Haugland.

Rektor legger til at skolens interne kommunikasjon i situasjonen ble gjort i samråd med politiet. Politiet var ansvarlig for ekstern informasjon – fordi saken ble opprettet som en etterforskningssak. Derfor ble pressen henvist av skolen om å ta kontakt med politiet.

Evaluering

– Har skolen hatt en evaluering i etterkant av hendelsen, og hva har i tilfellet kommet fram i den?

– Skolens beredskapsgruppe ble samlet kl. 13. Skolens ansatte fikk utfyllende informasjon om hendelsen kl. 14 og med beskjed om at hendelsen ville bli tatt opp dagen etter i eget møte, sier Haugland.

Skolens beredskapsgruppe gjennomførte et formelt møte med debriefing og evaluering med alle skolens ansatte i etterkant.

– Saken var krevende på den måten at selve trusselen var svært alvorlig, samtidig som den nådde et mindretall av elever og at hendelsen ble definert som uspesifikk. Av den grunn tok det litt lang tid før info gikk ut. Det ble også tatt opp at noen elever var blitt sendt hjem til tross for at meldingen presiserte at "det ikke var grunn til bekymring".

Mange trusler mot skoler, ifølge politiet

Siden 14. januar har det kommet 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler, melder politiet i en pressemelding.

– Politiet ser svært alvorlige på disse truslene. Hver hendelse blir håndtert og vurdert separat. Det pågår etterretning både lokalt og nasjonalt, uttaler stabssjef Håkon Strand i Sør-Vest politidistrikt i pressemeldingen, ifølge NRK.

8. januar i år skrev Dagbladet at det etter det avisen kjenner til var minst 23 tilfeller av trusler mot skoler eller andre hendelser som har utløst politiaksjoner. Flere ser ut til å være publisert på sosiale medier eller andre plattformer på internett, men de færreste blir vurdert som reelle trusler, ifølge avisen.

Geir Oustorp, seksjonsleder ved forebyggende avdeling ved Drammen politistasjon, forteller til Dagbladet at de i løpet av høsten i fjor pågrep én person i forbindelse med en trussel mot en videregående skole.

- Det gjorde vi i 2018 også, og året før det. Det er ikke mange saker som blir anmeldt, men de sakene hvor det blir vurdert dit hen at det er reelle trusler, blir anmeldt, sier han.

Til Dagbladet forteller en mor ved en skole i Buskerud som mottok trusler tre ganger i fjor, at foreldrene ikke fikk vite noe om innholdet i truslene, og at det har skapt engstelse i foreldregruppen.

Tirsdag 14. januar møtte bevæpnet politi fra Innlandet politidistrikt opp ved fem skoler i fylket etter en trussel om at en væpnet person «plutselig kan befinne seg på skoleområdet».
Den samme trusselen skal også ha blitt rettet mot over 20 skoler i Drammensregionen, sier leder for forebyggende seksjon i hos politiet i Drammen, Geir Oustorp til Dagbladet.

21. januar ble det igjen framsatt trusler mot ti skoler i Sørøst politidistrikt. Det skriver politiet på Twitter. Det har også blitt fremmet trusler mot enkeltpersoner og foretak, ifølge Dagbladet. Truslene dreier seg om grov vold, skyting og bomber.

Oslo:
8. januar skrev Dagbladet at verken operasjonssentralen eller lederne for forebyggende ved Oslo politidistrikt inntrykk av at trusler mot skoler er noe stort eller voksende problem, opplyser kommunikasjonsrådgiver Astrid Gjøsun.

Kilder:

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...