BREKKE: Det startet med at det plutselig dukket opp en vedfyrt badestamp i Akerselva i mai. Mange lurte på hvor den kom fra, og vi fikk raskt sporet opp at det var det kreative arbeidsfellesskapet Kroloftet i Frysjaveien som var «skyldige». En av gründerne bak Kroloftet, Oscar Honeyman-Novotny kunne fortelle at den var plassert der som et tilskudd til lokalmiljøet. Hvem som helst kunne ta den i bruk. Samtidig kom bruksintruksen, som blant annet inneholdt klor.

Da steilet Bymiljøetaten. Å oppfordre til utlipp av klor i Akerselva er som miljøkriminalitet å regne. Vi husker alle klorutslippet fra Vann- og avløpsetaten i 2011, som forårsaket massedød i Oslos hovedpulsåre. Les mer om badestamphistorien her!

– Det var kanskje litt lite gjennomtenkt, innrømmer Peter Watz, en av fire medeiere i Kroloftet.

De er nå i dialog med Bymiljøetaten for å få tillatelse til å oppføre stampen på land, et sted i nærheten, slik at den likevel kan komme nærmiljøet til gode. Og så finne mer biologiske rensemidler enn klor.

Festivalhelg

– Vi ønsker å tilføre noe positivt til nærmiljøet. Det er mye som skjer i Frysja-området, med store utbyggingsprosjekter, sier Oscar.

Og ettersom det foreløpig ikke ble noe av badestampen, blir neste positive tilskuddet i form av en bakgårdsfestival helgen 20. til 22. juni, for å feire Kroloftets femårsjubileum!

Her blir det åpne verksteder, utstilling, ativiteter for barna, servering av mat og drikke, kortfilmkveld og konserter i og rundt industribygget i Frysjaveien 40, der Kroloftet har holdt til siden 2016.

Startet på Bjølsen

Men nå spøker det for fremtiden til Kroloftet. Vannet stiger rundt anklene deres i litt for raskt tempo. Lokalene de holder til i eies av Stor-Oslo Eiendom, og her skal Obos' neste byggetrinn i Frysjaparken oppføres. Det betyr at bygget der 150 kreative sjeler nå er tilknyttet, skal jevnes med jorden. Utflytting må skje før januar 2020.

Men først litt om historien.

Kroloftet så dagens lys i 2014, da møbeldesigner Oscar Honeyman Novotny og scenograf Frans Friis fikk leid et gammelt industrilokale på Lisa Kristoffersens plass, ved rundkjøringen på Bjølsen. Der kunne de tilby andre kreative kunstnere, håndverkere og andre selvstendige arbeidslokaler. Ifølge Novotny hadde de et bredt spekter av fag under taket – fra møbelsnekker, til kreftforsker og sosiolog. Slik finansierte de husleien, og bygget opp et aktivt, kreativt miljø som fikk navnet Kroloftet. Men det gamle industrilokalet skulle bli boliger (slik så planene ut i 2017, og ennå har det ikke skjedd noe der), og Kroloftet måtte på leting etter et nytt «hjem».

Det fant de i Frysjaveien. Fra 450 kvadratmeter på Bjølsen, fikk de nå 1750 kvadratmeter, først i samboerskap med et begravelsesbyrå. Peter Watz og Torbjørn Larssen var kommet inn på eiersiden sammen med Hoyman-Novotny og Friis. Men planene om utbygging «på Frysja» var kjent, så også dette visste de var midlertidig.

18-75 år

I dag er 150 personer tilknyttet Kroloftet, 60-70 av dem er faste, og profejonelle innen sine felt. Aldersspennet er mellom 18 og 75 år. Her kan man leie alt fra fast verksted, kontor eller atelier, til økter i verksted de gangene man trenger det.

Her er det sveisere, skulptører, malere, fotografer, filmfolk, dataspillmakere, illustratører, klesdesignere, snekkere, dukkemakere, forfattere, keramikere, kurvmakere, gründere av ulikt slag, og slik fortsetter lista. Her holdes også kurs i ulike grener, og det er åpent keramikkverksted hver torsdag, med en profesjonell keramiker tilstede.

Kroloftet får ikke en krone i offentlig støtte, og de er derfor dyrere enn for eksempel det kommunalt subsidierte Frysja kunstnersenter.

– Det er en sterk dugnadsånd og fellesskapstanke her. Og det er en stolthet over at vi har fått til dette helt uten støtte, sier Honeyman-Novotny.

På utkikk

Og det er mye kompetanse og skaperkraft samlet på Kroloftet. Peter Watz har for eksempel stått ansvarlig for alle elemenetene til Exit-utstillingen på Munchmuseet, og produsert alt av montere til Egypt-utstillingen på Kulturhistorisk museum. Ved slike store oppdrag drar fellesskapet på den kompetansen som finnes i huset.

– Vi ønsker å være en positiv kraft for byen, noe som gjerne kommune eller stat kan tenke seg å støtte. Eller et samarbeid mot byråer, sier Honyeman-Novotny.

– Vi har falt litt mellom to stoler, vi driver med kultur og frivillighet, men er også kommersielle, sier han, og legger til at de gjerne kan integrere et nytt lokale med for eksempel et skaperverksted for barn, og kafé- eller konsertvirksomhet, for å favne bredest mulig.

Når tiden i Frysjaveien nå går mot slutten, leter de fire gründerne med lys og lykter etter et nytt lokale, og det kan gjerne være større enn de 1750 kvadratmeterne de disponerer i dag. Men det er ikke så lett å finne et som treffer på pris, eller atmosfære. De har sett på flere lokaler, og er i dialog med noen eiendomsselskaper, men å nevne noe konkret i avisen, vil de helst ikke ennå.

– Men hvis noen har et lokale som passer, er det bare å ta kontakt med oss, oppfordrer Honeyman-Novotny.

– Vi ønsker oss et tomt skall av et bygg, som vi kan fylle med aktivitet. Kroloftet blir til av det som fyller det, sier Frans Friis.

– Men det blir færre og færre slike tomme skall igjen i byen. Og det er trist.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

Kommunen steilet av stampen: Derfor måtte denne fjernes