ANNONSE
ANNONSE
Nordre Aker Budstikke

Denne «tyggisen» har inntatt Storo og Nydalen

Kunstneren og kunsten Foto: Karl Andreas Kjelstrup / Erik Pirolt

«Den indre tyggisen» ble i 2014 laget for Løren skole, og nå har den flyttet til Nydalen. Kunstner Erik Pirolt har én idé om hva bysten betyr, mens Kulturetaten tenker noe annet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

NYDALEN: Oslo kommune kjøpte den tre meter høye statuen for rundt 500.000 kroner i 2014, og flyttet den til Nycotorget i 2021. Skulpturen består av stål, glassfiber og betong, og er en av flere Pirolt-skulpturer her i byen.

Han står blant annet også bak den ulende hunden på Oslo S, som i fjor ble påtent.

"Naturen er så sabla åndelig" ble satt fyr på. Foto: Jon Gorospe / Kulturbyrået MESEN

Skapelse

"Drengens drautunge dag" på Oslo S. Foto: Jon Gorospe / Kulturbyrået MESEN

Erik Pirolt (44) er en norsk billedkunstner med en rekke utmerkelser og utstillinger under beltet. Selv, beskriver han seg som en type som omfavner skapergleden:

ANNONSE

Erik Pirolt har fordypet seg i et rikt repertoar av materialer, teknikker og medier, og har gått i mange tematiske retninger. Det at kunstnerskapet spriker til så mange retninger kan vitne til et forsøk på å omfavne skapergleden uten å ha en overordnet strategi.

Tre av hans skulpturer står på Oslo S, en annen står på Veitvet skole og nå har «Den indre tyggisen» inntatt Nydalen.

Han er litt usikker på hva han tenkte mens han lagde den, men han har noen ideer om hva den prøver å kommunisere.

– Hva skal man si om Den indre tyggisen? Tankene våre er jo noe vi kan forme som vi vil, som en slags leireklump eller tyggis. Så kanskje den indre tyggisen er et slags bilde på tankene våre? Han har jo et ytre skall, og veldig lukkede øyne. Han er innadvendt. Også har man det gule som oser ut, som kan være et bilde på det indre. Det var vanskelig å sette ord på!

Pirolt forteller at han fascineres av tankenes eksistens, og at tanke- og skapelsesprosessen er noe av det som gjør oss til mennesker. Han synes generelt at skapelse er et interessant tema:

ANNONSE

– Ideen til skulpturen har jo vært i hodet, også har den blitt dratt ut og gjort til en fysisk virkelighet. Skulpturen i seg selv vitner om en tanke som har blitt til materie. Det som definerer mennesker mer enn noe annet, er kanskje det at vi kan se for oss ting, og lage noe av det.

– Jeg tror kanskje at skulpturen kan minne oss på at vi er skapende. Jeg tror, generelt sett, at kunst forteller om en skapelsesprosess. Og mange ganger synes jeg det er mer interessant enn det kunstneren ilegger kunsten.

Egen tolkning fra Oslo kommunes kunstordning

Bysten er nesten tre meter høy. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Oslo kommunes kunstordning, innkjøperen av skulpturen, har noen egne refleksjoner rundt verkets betydning, og det er ikke det samme som Pirolt selv tenker:

Gjennom den vestlige kunsthistorien har skulpturer, byster og monumenter vært med på å fremstille makten i den rådende kulturen. Keisere, konger og mannlige helter i stein og bronse har vært sentralt plassert og ofte opphøyd på sokkel. Kanskje forsøker Pirolt med Den indre tyggis å harselere med en slik opphøyelse av enkeltpersoner og kommentere bystetradisjonens relevans i dagens samfunn, skriver Kunstsamlingen på sine nettsider.

ANNONSE

I tillegg nevner de at bysten kan sees på som et bilde av en indre tilstand, og påpeker de absurde og humoristiske aspektene av kunsten – noe som kanskje ikke er helt overraskende når det kommer til Pirolt.

Erik Pirolt har gjort seg bemerket med kunstverk som både er forunderlige, absurde, eksperimentelle og grensesprengende. Verkene og titlene hans har ofte en lekenhet eller humoristisk tilsnitt, som gjerne får deg til å gruble litt – hva legger han egentlig i tittelen Den indre tyggis?

Gallup

Hva synes du om Den indre tyggis?

Vis resultat

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE