ANNONSE
ANNONSE
Nordre Aker Budstikke

Gudny spiller mange instrumenter, og har også vunnet flere Spellemannspriser som medlem visegruppen Visvas. Foto: Stella Oter Lindeberg

Skaperen av Jul i Blåfjell:

– Jeg er ikke spesielt opptatt av jul

Gudny Ingebjørg Hagen står bak noen av de mest folkekjære seriene på barne-TV, og en lang liste med julekalendre. Likevel er ikke jula så viktig. Og Fantorangen er barne-TV på sparebluss.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 01.12.2021 kl 15:52

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

BERG: Gudny er kjent som julas gudmor, og de aller fleste har nok sett noe hun har laget.

På lista har hun blant annet Jul i Blåfjell, Jul på Månetoppen, Portveien 2, Huset med det rare i, og Amalies jul. I tillegg er hun selvfølgelig også musiker, skuespiller, barnebokforfatter, og kanskje viktigst, Nordre Aker-beboer.

Jul i Blåfjell har gått sin seiersgang på TV og teaterscener i over 20 år. Her er skuespillerne (f.v) Trine Svendsen som Rødnissejenta og Suzanne Paalgard som Turte på Oslo Nye Teater i 2002. Bak til høyre Bente Børsum som Dronning Fjellrose. Foto: Anita Arntzen / SCANPIX

Holder fortsatt på

Journalisten møter Gudny i et staselig hjem på Berg, dekorert med minst ett eksemplar av de fleste prisene man kan vinne her til lands. Englene er på plass på peishylla, og det lukter pepperkaker.

Nå er det ti år siden hun medvirket i en film eller TV-produksjon, og det er teater og forfatterskap som er i fokus om dagen.

ANNONSE

Den splitter nye kalenderboka. Foto: Cappelen Damm

– Jeg holder fortsatt på. Nå på lørdag (27. november, journ.anm.), hadde jeg en bok- og bolleforestilling hos forlaget, hvor det var hundre barn med foreldre. Etterpå løp jeg til konserthuset, hvor det var en oppsetning av Jul på Månetoppen. På søndag var jeg på Blåkollen, som er et lekeunivers på skimuseet, basert på noe av det jeg har skrevet.

Og sånn fortsetter mesteparten av desember for Gudny. I tillegg har hun nettopp skrevet en Jul i Blåfjell-kalenderbok, og jula skal selvfølgelig feires med familien også. Men kanskje ikke like storslagent som man skulle trodd:

– Jula er her, alltid her. Nå er vi tre generasjoner, og man kan si at jeg er seremonimester for det hele. Det er mitt ansvar å få ribba sprø. Jeg begynte å pynte litt i går, men ellers så er jeg faktisk ikke spesielt opptatt av jul, selv om det kanskje kan virke sånn.

Trump i Blåfjell

Som «moren» til noen av de mest elskede julekalendrene på NRK, er det ikke helt merkelig å tenke seg at jula er en stor affære i Hagen-huset, men Gudny forteller selv at jula heller ikke er hovedfokuset i julekalendrene hun har laget.

ANNONSE

– Hvis man ser og hører litt nærmere etter, så handler det ikke først og fremst om jul. Jul i Blåfjell, for eksempel, handler om utestenging og innestenging. Det Trump ville med veggen, å stenge Amerika inne og alle andre ute, er farlig nærme de gamle reglene i Blåfjell – at man ikke skulle ha andre luefarger inn. Så prøver de, i løpet av 24 kapitler, å forandre denne holdningen. Og det klarer de.

Nisser fremkaller naturligvis noen skikkelige jule-assosiasjoner, men det er altså ikke det som er viktig. Gudny beskriver nissene som et verktøy for å fortelle om noe helt annet – forsøpling, for eksempel.

– For 20 år siden, da jeg skrev dette, så var det ingen som snakket om miljø. Det var ikke noe klimabrøl, og ingen klimakonferanser, tror jeg. Hvert fall ikke som barn var en del av. Men jeg var opptatt av det, og tenkte at det må gjøres veldig morsomt, ellers så er det ingen som orker å høre på det. Så derfor ble det Mamsen og Lillegutt, som var disse søppelskurkene.

Jul i Blåfjell, fra Oslo Nye Teaters oppsetning i 2002, med Johannes Joner (t.v.) i rollen som Lillegutt og Janny Hoff Brekke som Mamsen. I TV-serien var det Grethe Kausland som hadde rollen som Mamsen. Foto: Anita Arntzen / SCANPIX

– Jeg skriver ikke om det gode mot det onde, som er tradisjonelt. Jeg skriver om det gode mot det dumme, fordi dumhet kan du tross alt gjøre litt med. Vi skal bli glade i de dumme. Og det er alltid et håp om at de dumme kan bli litt mindre dumme.

ANNONSE

Gudny forteller også om to lite juleinspirerte hovedlinjer i Jul på Månetoppen - Midtøsten og adopsjon.

– Det er jo kampen om de fruktbare områdene. Hvem har rett til å være på Månetoppen? Er det den som kommer først, som kan ta alle blåbærene, eller burde man la noen stå igjen til andre? Det andre er dette med adopsjon. Noen må vokse opp med en luefarge de ikke er født med.

Gudny fikk stort sett frie tøyler i produksjonen av kalendrene, men hun var pålagt av NRK å gjøre én ting:

– Den gangen, var jeg pålagt å skrive om det kristne budskap. Det skulle komme julaften eller lille julaften, og det var det eneste pålegget jeg hadde. Det løste jeg ved å lage tradisjonelt julespill.

Gudny har bodd i Nordre Aker i flere tiår. Foto: Stella Oter Lindeberg

ANNONSE

Slunken pengepung fra NRK

Hvis du nå får lyst til å se Jul i Blåfjell med et nytt blikk, kan det fort bli vanskelig. Den kjente og kjære julekalenderen er nemlig ikke tilgjengelig på strømming, og har ikke blitt sendt på TV siden 2011.

Det er det mange som er misfornøyde med. I fjor, var det én fan som på ulovlig vis publiserte episodene i en gruppe på Facebook. Gruppen ble etter hvert stengt ned, men ikke før den nådde godt over 100.000 medlemmer.

Gudny skulle gjerne ønske at serien var tilgjengelig, og NRK har faktisk banket på døren:

– De kom tuslende tre kvarter før advent i fjor, med en slunken pengepung, og sa at de ville frikjøpe Jul i Blåfjell og Månetoppen, fordi det betydde så mye for dem. Men det var ikke forhandlingsgrunnlag engang. De skulle visst ta det opp igjen i starten av dette året, men det førte ikke til noe. Jeg synes det er rart at Norsk Rikskringkasting, som skal være allmenkringkasteren, ikke hører på publikum, men snakker dem ned, og sier «Dette er bare nostalgi. Vi må bruke ressursene våre på å lage nye serier for dagens barn.»

– Er det stor forskjell på barn i dag og for 10 år siden?

– Det er det ikke. Barn er nye i livet hele tiden, ifølge oss som kan litt om barn.

Hun forteller at NRK unnskylder det lave budet med at serien er for gammelmodig, og at de mener at hovedkarakterene i julekalendrene skal være spilt av barn – ikke unge voksne, slik som i Blåfjell.

– Det er flere grunner til at de ikke spilles av barn. Nissene blir jo flere hundre år gamle, så en nisse med mental alder på 10 år, spilles av en som er noe eldre, og noe annet hadde vært rart. Også er det slik at jeg mener at det blir veldig, veldig mye bedre med utdannede og erfarne skuespillere. Det skjer at barn er knallgode skuespillere, men når det er karakterer som skal bære 600 minutter med TV, er ikke barneskuespillere den beste løsningen. Det er ikke NRK enige i.

Gudny Ingebjørg Hagen har en lang merittliste, her mottar hun Brakgeprisen for Sakprosa for barn og unge i 2016, samme med Malgorzata Piotrowska. Foto: Vidar Ruud / NTB

Ingenting til overs for Fantorangen

Nå begynner det å bli lenge siden sist Gudny lagde barne-TV, og hun har foreløpig ingen planer om å returnere til skjermen. Det er nemlig ikke helt det samme i dag.

Fantorangen har ingen høy stjerne hos skaperen av TV-vesener som Blånissene og Raffen i Portveien 2. Foto: Heiko Junge / NTB

– Nå skal ikke jeg være sånn gammel dame som sier at alt var bedre før, men dette kan jeg si: Da jeg jobbet med barne-TV, ble det laget enormt mye norskproduserte serier. Da jeg begynte, med Portveien 2, produserte vi fire halvtimer i uka, som vi sendte samme dag eller dagen etter. Det var en kjempeproduksjon av norsk barne-TV, med levende mennesker, og det er klart at når jeg har opplevd det, så synes jeg det er litt magert nå. Det er mye filmer, det er en fantorang, og det bærer veldig preg av å være magasin, som vi kaller det – noe til å binde sammen filmene. Jeg regner med at det er mye bra nå også, men jeg får jo ikke med meg så mye barne-TV om dagen.

– Så du digger ikke Fantorangen?

– Nei, jeg gjør ikke det. Det kan jeg godt si.

Portveien 2 ligger i Hjemmets kolonihager på Bjølsen. Her skapte Hagen et univers de som var barn på 80- og 90-tallet vil kjenne igjen. Foto: Janina Lauritsen (Arkivfoto)

– Hvordan føles det å «være» jula for flere generasjoner? Har du en slags ansvarsfølelse?

– Så lenge jeg er trygg på at det jeg har laget ikke krenker eller skader noen, så er det veldig hyggelig. Selv om jeg personlig ikke er kjempeopptatt av jul, så er det å kunne være med på å skape tradisjoner, en veldig fin ting. Spesielt når det er juletradisjoner kanskje, fordi da samles gjerne generasjonene. Jeg har prøvd å lage julekalendre som man kan vokse med.

NRK, ved TV-sjef Arne Helsingen kommenterer kritikken fra Gudny:

NRK har allerede klarert en god del av rettighetene til disse seriene, men vi mangler avtaler med forfattere og skuespillere slik at vi kan publisere Jul i Blåfjell og Månetoppen på nytt.

Vi startet dette arbeidet 30.september 2020, fulgte opp vinteren 2021 og sendte et nytt tilbud i april i år. I juni fikk vi beskjed om at serieskaperen ikke ønsket å inngå en avtale nå, men heller inkludere den som en del av arkiv-rettighetene som Norwaco er i forhandlinger med NRK om.

Det stemmer at vi satser på nye julekalendre for nye generasjoner barn, slik vi også i sin tid gjorde med Jul i Blåfjell og Månetoppen. Men med de nye mulighetene vi har i dag gjennom strømmeplattformen NRK TV ønsker vi absolutt å tilgjengeliggjøre eldre julekalendre også. I år har vi både Jul i Skomakergata, Amalies jul, Jul i Svingen, Julekongen, Snøfall og Stjernestøv tilgjengelig ved siden av den splitter nye storsatsingen Kristiania magiske tivolitheater.

Det er mange som har et forhold til disse julekalenderne og mange henvender seg til oss, særlig med ønsker om å se Jul i Blåfjell. NRK håper derfor å finne en løsning med rettighetshaverne slik at også Jul i Blåfjell og Månetoppen blir tilgjengelige for publikum.

(Saken ble oppdatert med NRKs svar 1. desember 15:30)

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE