NORGE: Nylig omtalte Nordre Aker Budstikke Sadie Lawler, som nå har startet opp Under Livet på Kjelsås, med fokus på opptrening etter fødsel.

Landsforeningen for kvinner med fødselsskader, som ble etablert i 2018, forteller om hva de jobber i henhold til barseloppfølging:

– Vi som er i styret i Landsforeningen for kvinner med fødselsskader, LFK, har alle et brennende ønske om at den offentlige barseloppfølgingen i Norge skal bli bedre. Vi har selv erfaring med fødselsskader. Det er stort potensiale for bedre oppfølging etter fødsel, mener vi. Det har vært en nedbygging av tilbudet i form av at det svært få steder finnes fødselsforberende kurs og et godt kontrollsystem for fødekvinnene etter nedkomst. I tillegg er liggetiden på klinikken kuttet kraftig ned, ifølge Judith Melbye, sekretær i LFK.

– Målet er å bidra til opplysning gjennom å snakke fritt og uten tabu, derfor har vi både en åpen, og en lukket facebookside, der vi deler råd om veien å gå, enten det gjelder behandling, klage og/eller tilsynssak. Vi vil være en slags førstehjelp for kvinner som opplever å få en skade under fødsel.

Melbye tar opp rifter – rupturskader – ved fødsel.

– Det er bare de alvorligste skadene som ligger i statistikken i fhi.no. Men det betyr ikke at ikke grad 1 og 2 oppleves som alvorlige. Det kan være fremre, eller bakre rifter i skjedevegg, det kan også innebære ytre rifter i kjønnslepper og omkringliggende vev. Disse skadene kan være dramatiske og svært inngripende i kvinnens livskvalitet. Indre rifter kan også forekomme, for eksempel muskelrifter på bekkenbunn eller rundt skjedeinngang, skader som ikke er synlige. Vi opplever at dagens undersøkelsesmetoder og rutiner fanger for dårlig opp disse, og at skadene, og problemet er individualisert og overlatt til kvinnen selv å finne ut av, sier Melbye.

Melby ramser også opp skader som leder til inkontinens, mangler kontroll på luft, man kjenner nedpress og forskjellig grader av fremfall.

– En fødselsskade behøver ikke bli et permanent problem, men ettersom det for mange er tabu å snakke om dette, er det mange som lider mer enn nødvendig og ofte i stillhet. De kunne blitt hjulpet ved at de hadde kunnskap og var informert om hva de selv kan gjøre. Men altså, det er ikke sånn at alt kan trenes vekk.

Folkehelseinstituttet

Det er Folkehelseinstituttet som har offentlig statistikk over rupturskader i forbindelse med fødsler.

– For 2019 ble det registrert 712 rupturskader av 45.346 vaginale fødsler, med grad 3 og 4. Dette gir en frekvens på 1,6 prosent, ifølge Ferenc Macsali, overlege ved Folkehelseinstituttet.

– Grad 1 og 2 blir rapportert, men tallene ligger ikke i Statistikkbanken for Folkehelseinstituttet. For kvinner som fødte vaginalt i 2019 ble det meldt inn at rundt 60 prosent av disse fikk rift, eller rupturskader, grad 1 og 2. Det er også statistikk på episiotomi, som på folkemunne betegnes som klipp. For hver 1000 kvinne som føder, benyttes klipp i rundt 170 av fødslene. Det kan forekomme både klipp og rifter under en fødsel. 

Om fødselshjelp nevner Macsali:

– Det er vanlig praksis og også anbefalt i veilder for fødselshjelp fra Norsk Gynekologisk Forening at
kvinner som har hatt en alvorlig rift grad 3 eller 4 får med seg skriftlig informasjon om skaden og
mulige komplikasjoner. Og at de alle får tilbud om bekkenbunnstrening hos fysioterapeut og tilbud om oppfølgning ved fødeavdelingen seks til tolv måneder etter fødsel, ifølge Macsali.

Helsedirektoratet

Nordre Aker Budstikke har vært i kontakt med Helsedirektoratet, som svarer at de ikke har kjennskap til om det er endringer i lokale tilbud til fødselsforbedrende kurs.

– Direktoratet har sett på endringen i liggetid i perioden 2008-2018, og mors oppholdstid (liggetid) etter fødsel gikk ned fra 3,1 døgn i 2008 til 2,8 døgn i 2018, sier Thomas Berg, senior kommunikasjonsrådgiver i Helsedirektoratet.

Foto: Helsedirektortatet

– Det er vanlig rutine å behandle og sy rifter og episiotomer i forbindelse med fødselen. Rapportering på rifter og skader utføres for alle fødsler i Norge. Vi har har ikke tall på hvor mange kvinner som har problemer av fødselsskader etter fødselen, ifølge Helsedirektoratet.

Oppretter nettverk

Landsforeningen for kvinner med fødselsskader vil gjerne legge til at foreningen har etablert en likepersonstjeneste, som de har et ønske om at skal bli en type sertifisert bekkenbunnsambassadør. Per nå er tyngdepunktet for foreningen i Agder, men de er i ferd med å opprette nettverk og kontaktpersoner flere steder i landet.

– Blant annet samarbeider med Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom (NKIB) i Tromsø og vil så snart det er mulig øke aktiviteten med informasjonsmøter på apotek og tilstedeværelse på fødeavdelinger.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

Fikk store problemer etter fødsel: – Det var ingen som kunne hjelpe meg!