Fra steinalderen til Storo

Gården Storo, med hovedbygningen som ble reist i 1852, og revet i 1995, og dagens Storo Storsenter.

Hørt om Store O og Lille O, som ble til Storo og Lillo?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 15.02.2016 kl 14:29

STORO: Fra boka Nord i Aker gjennom 10.000 år: «I trakter. Foruten flere funn fra Maridalen finnes det funn både fra BreUniversitetets oldsakssamling finnes det for øvrig flere steinaldergjenstander fra vårekke, Grefsen, Disen, Grefsenåsen og Storo, bl.a. der nåværende Storo Storsenter ligger.»

Altså tusenvis av år før Kristus.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

Her lå Store O-gården (bygningene i burgunderrød farge). UTLÅNT AV HISTORIELAGET KJELSÅS-GREFSEN-NYDALEN

O-gården

Det er lite som minner om steinalderen ved Storo, noen tusen år senere. Yrende liv, T-bane, trikk, buss, trafikk, bensinstasjon, sportsbutikk, bank, og ikke minst byens største kjøpesenter, Storo Storsenter, med mange butikker, restauranter, egen skøytebane og treningssenter.

Hva skjedde på veien?

Noen historikere mener at den store O-gården, opprinnelig kan ha dekket hele området øst for elva, fra morenen ved Maridalsvannet til fjordbunnen. O-gården skal også ha vært den eldste av gårdene i Aker-området.

– Det passer bra. For det kan ha vært her, på O (av å, elv) det begynte. Historikerne tror at O var én av en håndfull urgårder i Oslo, gårder som de andre gårdene senere er skilt ut fra, skriver Historielaget Kjelsås-Grefsen-Nydalen i den nye guiden deres «KulTur», forfattet av Stein Erik Kirkebøen.

Gården Storo er regnet som en av de eldste gårdene i Aker, ryddet alt i eldre jernalder. Antagelsen skyldes navnet Store O, der O er et naturnavn for en elv som renner stille, slik Akerselva gjør i området fra Nydalen til Bjølsen. Storo opphørte som gård på begynnelsen av 1900-tallet, men den siste bygningen, hovedbygningen reist i 1852, og revet i 1995. Foto: UTLÅNT AV HISTORIELAGET GREFSEN-KJELSÅS-NYDALEN



Videre står det:

– Akkurat når den første bonden begynte å rote i jorda på O, er det ingen som vet. Kanskje så tidlig som i år null? Gården dukker for første gang frem fra historiens mørke i 1279. Så kom eierne på rekke og rad. bønder og byfok i skjønn forening.

Storo og Lillo

Historien forteller også om O-gården som etterhvert ble delt i to, til Store O og Lille O. Senere ble disse til Storo og Lillo.

Mindre og mindre jordbruk på 1900-tallet. Det siste som var igjen av aktivitet fra Storo-gårdens dager, var ei smie hvor man kunne få skodde hester, i 1950, på nedsiden av Storokrysset, forteller KulTur-guiden videre.

INTERESSERT I LOKALHISTORIE? Les alle våre lokalhistoriske saker i Nordre Aker Budstikke!

Foss Jernstøperi

Foss Jernstøperi - opprinnelig deler av lokalene til dagens storsenter. FAKSIMILE



En annen smie, var bedriften som begynte som smedforretning ved Øvre Foss på Grünerløkka.

– I 1880-årene ble bedriften utvidet til støperi. Rundt første verdenskrig ble Foss jernstøperi lagt til Storo gårds jorder. Det meste av fabrikkanlegget til det mekaniske verkstedet inklusive kontorbygningen står fremdeles intakt, og den gamle støperihallen til Foss inngår i bygningsmassen til Storosenteret, skriver industrimuseum.no.

I 1979, så det imidlertid mørkt ut for Foss Jernstøperi, men bedriften ble reddet av offentlige midler, som det står i avisartikken fra 1980.

Skyter rett på direktøren

«Vi åpner med å skyte rett på den nye administrerende direktøren, Edv. Holmen-Jensen», skriver journalisten i saken.

– Har vi her enda ett tilfelle hvor man har kastet gode penger etter dårlige?

Holmen-Jensen forsvarer seg, og forteller om økt omsetning og trua på at dette skal nok gå bra!

Foss Jernstøperi, fotografert ved 100-årsjubileet i 1975. Foto: STORO STORSENTER

«Gigantisk stormarked»

Likevel, historien gjentar seg, de store og nye overtar de små og utdaterte. Høsten 1983 ligger søknad på Oslos kommunes bord om et såkalt «gigantisk stormarked» i de tidligere lokalene til Foss Jernstøperi. Grosserer Einar Staff og Staffkjeden står bak forslaget.

FAKSIMILE, ARBEIDERBLADET 1983.



– Staffkjeden har all interesse av å gå stille i dørene til siste sandkorn er strødd!, skriver journalisten i Arbeiderbladet samme høst.

Og viser til at et nytt kjøpesenter, eller «stormarked», på 4500 kvadratmeter nok vil føre til en mangedobling av trafikken, og nok gå utover kundene til småbutikker i nærheten.

Forbigått

Daværende bydelsutvalg uttalte også til Aftenposten senere samme høst at de følte seg forbigått.

FAKSIMILE, AFTENPOSTEN 1983.



– Bydelsutvalgene får være med å bestemme navn på aldershjem og desslike, men når det gjelder noe så viktig som et stort varehus i vårt boområde, ja da er det ingen som spør oss! fyrte leder av utvalget for daværende bydel 33, Grefsen-Kjelsås-Nydalen, Erik Danielsen av i avisa.

Historien gikk sin gang, og 4500 kvadratmeter med butikker bygget rundt, om og over gamle Foss Jernstøperi, vokste etappevis til dagens Storo Storsenter på hele 56.000 kvardratmeter som huser 130 butikker. Eid av Olav Thon-gruppen.

Storo - det nye stormarkedet - i 1984. Foto: STORO STORSENTER



INTERESSERT I LOKALHISTORIE? Les alle våre lokalhistoriske saker i Nordre Aker Budstikke!

Størst i Oslo

Storo Storsenter er per 1. januar 2016 igjen størst i Oslo, foran CC Vest med 2,1 milliarder kroner i omsetning og Oslo City med 1,8 milliarder kroner i omsetning i 2015.

Totaltsett havnet Storo på en sjuendeplass blant landets 60 største kjøpesentere, da de endelige tallene for 2015 var å plass.

Kinosenter

Men det stopper ikke der. Snart skjer det mer ved Storo. Om ikke lenge åpner nemlig Storo Kinosenter, som etter planen får 11 kinosaler. Kinoen skal bygges mellom Nydalen og Storo Storsenter, på den såkalte Plantasjen-tomta.

Nye Storo: Slik skal det bli når alt er på plass. (ILLUSTRASJON: HILLE MELBYE ARKITEKTER)



Det er Thon Storo ANS som står for de videre planene i området.

– Ikke bare skal vi bygge Norges største kinosenter, men også hotell med 325 rom og konferansesenter, nesten 150 leiligheter, og i tillegg noen store leietagere, forteller senterleder på Storo Storsenter, Unni M. Aasgaard.

Hun legger til at det enn å ikke er helt bestemt hvilke store leietagere som flytter inn. Men både ny restaurant og barnehage ligger inne i planene.

– I november 1996 startet jeg å jobbe ved Storo Shopping som det da het. Jeg bodde på Torshov den gangen, så Storo hadde vært nærsenteret mitt i mange år, og jeg kjente derfor senteret ut og inn, forteller Aasgaard videre, som har 20-årsjubileum ved Storosenteret i år.

Fantastisk reise

Hun fortsetter:

– Det var heftig for å si det mildt, å begynne i ny jobb rett før jul, men du så gøy det var. Jeg har vært med på en fantastisk reise, pleier jeg å si når jeg ser meg tilbake. Utbyggingen startet i 2007 og vi reåpnet 10. august 2010. Byggeperioden er det mest krevende jeg har vært med på, men vi kom oss igjennom og det var en spesiell dag når Olav Thon og daværende ordfører Fabian Stang kunne klippe snoren!

Leder for Storo Storsenter gjennom snart 20 år, Unni Merethe Aasgaard har tatt vare på mye historie fra dengangen Foss Jernstøperi og til nå Storo Storsenter. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA



Riving av Vitaminveien 11B er godt i gang.

– Herlig å se gravemaskiner igjen når vi vet hvor bra det blir til slutt og alt skjer rett utenfor kontorvinduet mitt, sier Aasgaard.

LES OGSÅ: Planlegger 10.000 nye arbeidsplasser og 3000 boliger: Se Avantors Masterplan for Nydalen og Storo

En milliard

Rivingen i gang ved Storo - her kommer mye nytt etter hvert. Foto: STORO STORSENTER



Det er Veidekke Entreprenør som skal bygge opp storprosjektet på 60.000 kvadratmeter på Storo i Oslo. Aasgaard forteller at for Thon Storo ANS er dette en totalentreprise verdt en milliard kroner.

Prosjektet blir storsenterets nærmeste nabo, og rivearbeidene har allerede startet i regi av byggherren, grunnarbeidene er planlagt å starte i april og det skal stå ferdig i løpet av første kvartal 2019.

Så fremover blir det nok mer å skrive om i historiebøkene – om og ved det som startet med O – og ble Storo.

Stor takk til Storo Storsenter og Historielaget Kjelsås-Grefsen-Nydalen, ved Olle Cederbrand, for hjelp til bildebruk og historiefakta.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

Nordre Aker Budstikke: Hold deg oppdatert med vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...